Hulveger - fragmenter av fortidens ferdsel - Kulturarv

More documents

Recommendations

Info

Hulveger - fragmenter av fortidens ferdsel Terje Gansum Hulvegprosjektet i Vestfold, mars 2002 Bak Hulvegprosjektet i Vestfold står: Statens vegvesen Vestfold (Tønsberg) Norsk vegmuseum, Hunderfossen Universitetets Kulturhistoriske Museer, Oslo Vestfold fylkeskommune (Tønsberg) Stoltenbergsgt. 11, 3110 Tønsberg • www.kulturhistorisk.no 2 Oppdragsgivers forord Statens vegvesen Vestfold og Vestfold fylkeskommune. Statens vegvesen, Norsk vegmuseum og Universitetets kulturhistoriske museer Oldsaksamlingen har deltatt som falgige støttespillere Bakgrunnen for dette pionerprosjektet var at hulvegene er et kulturminne som i liten grad har vært viet fagmessig interesse. Prosjektets målsetning ble derfor å fremskaffe mer kunnskap om disse gamle ferdselssporene. Dette skal igjen legge grunnlag for vern og videre formidling. Hulvegprosjektet er finansiert av Statens vegvesen og Vestfold fylkeskommune. Prosjektet har bestått av en styringsgruppe og en faglig referansegruppe. En ekstern prosjektleder har vært ansatt i prosjektperioden. Vi vil takke prosjektleder Terje Gansum, initiativtaker til prosjektet Tom W. Skarre, styringsgruppen, referansegruppen og de mange personer som har gjort sitt til at Hulvegprosjetket er blitt gjennomført. Her i Vestfold er vi nå glade for å ha fått interessant dokumentasjon om en viktig del av fylkets eldre vegnett, helt tilbake til de første århundrene etter Kristi fødsel. Vi håper at hulvegene gjennom vern, videre formidling og denne forskningen vil bidra til økt forståelse for en viktig del av Vestfolds kulturhistorie. Foto på forsiden er fra Ulleberg, Larvik kommune. Foto på baksiden er fra Aske, Larvik kommune. Produksjonsansvarlig: Kulturhistorisk Forlag as Illustrasjoner: Terje Gansum, hvor annet ikke er angitt Grafisk design: Espen Liland Design Trykk: PowerPrint AS, Steinkjer ISBN 82-92069-07-0
Forord Arbeidet med hulvegene springer ut av et prosjekt; Hulvegprosjektet i Vestfold. I over tre år har jeg arbeidet med hulveger. Lite systematisk arbeid er viet hulvegene, og emnet er betegnet som ”smalt” selv innen arkeologien. Hulvegene har rett og slett blitt neglisjert som kulturminner og marginalisert innen forskning og forvaltning. Kunnskap om hulveger finnes, men det som er satt på trykk er spredt og foreligger i små opplag. Derfor er foreliggende arbeide et løft med hensyn til å samle og drøfte kunnskap om hulveger. Formidling er et honnørord, men akk så få forskere og kulturbyråkrater ofrer aktiv formidling mye krefter. Vi har tatt utfordringen og Hulvegprosjektet resulterte i mange foredrag, flere artikler og et populærvitenskapelig hefte. Arbeidet har vært utfordrende, og det har vært krevende å stå dette løpet ut. I referansegruppen satt Heid Gjøstein Resi, Elizabeth Skjelsvik og Mogens Schou Jørgensen. Ingrid Smedstad trådte ut av gruppen i 1999. Styringsgruppen har hatt utskiftninger under veis, men følgende personer har utgjort gruppen: Cathrine Thorstensen, Jan Henning Larsen, Mary Kristensen, Tom W. Skarre, Ole Risbøl, Annette Holst Booth, Anitra Fossum, Trude Aga Brun og Sigrid Stokke. Begrepene i kapittel fem er utviklet i samarbeid med Tom W. Skarre. Eksempelet i kapittel 9 er skrevet sammen med Annette Holst Booth og Trude Aga Brun. Følgende personer har deltatt i feltarbeidet i 1999: Kjersti Jacobsen, Niall Armstrong, Christer Tonning, Kjersti Nielsen, Eirik Høgås, Terje Østigård, Arnulf Østerdal, Tom W. Skarre, Arne Schau, Tone Borchgrevink, Jorunn Thomassen, Isabel Johansen, Eli Ulriksen, Pål Aage Nymoen og Ylva Stenqvist Millde. Jeg vil takke dere for alt arbeidet dere la ned i prosjektet, for diskusjoner og hyggelige samtaler. Ekstern faglig bistand har vært ytt av Einar Østmo (UKM), Joakim Goldhahn (Universitetet i Lund), Tor Arne Waraas, Terje Østigård og Arnulf Østerdal (UiB), Lars Erikstad (NINA), Helge Irgens Høeg (pollenanalyse), Rolf Sørensen (NLH-Ås). Gunnar Moe, Tom W. Skarre og Ole Johs. Nedrebøe (SVV), Ian Reed (NIKU), Pål Aage Nymoen (Norsk Sjøfartsmuseum) og Steinar Gulliksen (NTNU). Deres spisskompetanse og service har uten tvil hevet arbeidet. Flere av mine svenske kolleger fortjener takk for interesse og oppmerksomhet omkring prosjektet og følgende må nevnes spesielt; Mathias Bäck, Johan Anund, Stefan Larsson, Gunhild Eriksdotter, Bo Knarrström, Katalin Schmidt Sabo, Elisabeth Rudbeck, Raimond Thörn, Ylva Stenqvist Millde og Joakim Goldhahn. Hadde ikke forståelsen og støtten vært der da den trengtes hadde ikke dette arbeidet foreligget. Mitt arbeidssted var Vestfold fylkeskommune. Menneskene jeg delte kontorlokaler med i over to år var strålende kolleger! Især vil jeg nevne historikerne på fylkesarkivet; Ingrid Nøstberg, Marit Slyngstad, Harriet M. Terjesen og Birthe Nebdal. Takk også til fylkesgeolog Sven Dahlgren for samtaler og diskusjoner. Det er gått over et år siden Hulvegprosjektet ble avsluttet og i denne tiden har jeg fortsatt arbeidet med dette produktet. I denne prosessen har Monica McLeod, Einar Chr. Erlingsen og Espen Liland vært viktige medspillere, takk skal dere ha. Nå er det godt å kunne sette punktum. Tønsberg, februar 2002. Terje Gansum 3
Page 1: HULVEGPROSJEKTET I VESTFOLD HULVEGE
Page 6 and 7: 1 Innledning Det er ingen ting ved
Page 8 and 9: 2 Veger, ferdsel og kommunikasjon V
Page 10 and 11: Hulvegene kan betraktes som gjentat
Page 12 and 13: 3 Veghistoriske kilder Det er mange
Page 14 and 15: Vinter- og sommerveger utgjør side
Page 16 and 17: 4 Faglig status for hulvegforskning
Page 18 and 19: 1961, Kunwald 1962, 1964, Jørgense
Page 20 and 21: ukt, men beskrivelser av rännor, f
Page 22 and 23: viske land. Noen fullstendig oversi
Page 24 and 25: oppdaget ved gravning av RAÄ 186.
Page 26 and 27: 5 Terminologi og begrepsapparat Tre
Page 28 and 29: ”Bakken mellom haugen og tjernet
Page 30 and 31: Forholdstall betegner grad av hulni
Page 32: tingsprosesser som til slutt førte
Page 35 and 36: Hvor veiene mødes står det hvide
Page 37 and 38: Figur 9 Middelalderkirke fra ca 118
Page 39 and 40: Figur 12 Utsnitt av Økonomisk kart
Page 41 and 42: Figur 14 Utsnitt av Økonomisk kart
Page 43 and 44: Figur 17 Utsnitt av Statens kartver
Page 45 and 46: 7. Arkeologiske undersøkelser - pr
Page 47 and 48: Figur 21. Utsnitt av kvartærgeolog
Page 49 and 50: Figur 25 Oversiktsskisse over gravf
Page 51 and 52: Figur 28 Sjakt H7, tolkning av utsn
Page 53 and 54:
Figur 31 Oversiktskart for deler av
Page 55 and 56:
Figur 33 Utsnitt av Økonomisk kart
Page 57 and 58:
Page 59 and 60:
Figur 40 Sjakt 2, tolkning av nordp
Page 61 and 62:
Sjakt 4 En dreneringsgrøft er før
Page 63 and 64:
(Rian 1980:90-91). Det kan være en
Page 65 and 66:
Figur 46 Utsnitt av grevskapskartet
Page 67 and 68:
grunn av større stabilitet i grunn
Page 69 and 70:
tid, men de ble ikke prioritert som
Page 71 and 72:
Page 73 and 74:
for fjellet korresponderer ikke god
Page 75 and 76:
Alternativ 2 L 4 og L 5 består av
Page 77 and 78:
Grenseflatene mellom lagene i profi
Page 79 and 80:
Figur 65 Hulveg G, tolkning av stra
Page 81 and 82:
Page 83 and 84:
Figur 70 Utsnitt av kart fra 1807-1
Page 85 and 86:
Figur 72 Steingjerdet har en eldre
Page 87 and 88:
Figur 75 Østre sjakt, tolkning av
Page 89 and 90:
Figur 78 Østre sjakt, senter av hu
Page 91 and 92:
Figur 79 Gravfeltet Jusseberg, Heda
Page 93 and 94:
Figur 82 Utsnitt sammensatt av fire
Page 95 and 96:
Figur 84 Sjakt Roligheten 2034/10,
Page 97 and 98:
Figur 85. Svillene ned til Holagrop
Page 99 and 100:
Page 101 and 102:
Figur 91 Sjakt 1, E 22 gravd bort.
Page 103 and 104:
Tabell 11 Korngaderingsprøver, C u
Page 105 and 106:
seget materiale fra massene i denne
Page 107 and 108:
Figur 98 Sjakt 1, E 52 havveis bort
Page 109 and 110:
Tabell 15 Tolkning av handlingssekv
Page 111 and 112:
8. Evaluering av metoder og resulta
Page 113 and 114:
ling og dermed bæreevne. Tallfesti
Page 115 and 116:
påvirkes mange typer gjenstander a
Page 117 and 118:
tegningene å anse som primærdata
Page 119 and 120:
På Vestlandet registrerte Per Fett
Page 121 and 122:
Figur 101 Reguleringsplan for Kjør
Page 123 and 124:
vens § 9 skal oppfylles innenfor k
Page 125 and 126:
turløyper, og at skilt som skal pr
Page 127 and 128:
Figur 103 Fotografier av skiltet hu
Page 129 and 130:
Hulveger er fragmenter av veger. Hu
Page 131 and 132:
med mange rom. Vennebok til Bjørn
Page 133 and 134:
Høeg, H. 1997: Pollenanalytiske un
Page 135 and 136:
Aarhus og Skandeborg amter. Aarbøg
Page 137 and 138:
genhet i forhold til dem. Vegen og
Page 139 and 140:
Vedlegg I Arkeologisk undersøkte h
Page 141 and 142:
steinstreng. Hulvegen er yngre enn
Page 143 and 144:
Vedlegg II Lagbeskrivelser Massene
Page 145 and 146:
L 4 Mørk kompakt sand L 5 Lys brun
Page 147 and 148:
Liste over figurer Figur 1 Kart ove
show all

Hulveger - fragmenter av fortidens ferdsel - Kulturarv

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?