Hulveger - fragmenter av fortidens ferdsel - Kulturarv

planarbeid. I Norge er det kommunene som er arealmyndighet.
I prosessen som leder fram til en vedtatt kommuneplan deltar
den politisk styrte fylkeskommunen og den statlig styrte
Fylkesmannen (T-1228). I reguleringsplanarbeidet benyttes
plan- og bygningsloven, rikspolitiske retningslinjer og fylkesplaner
som rettslig bindende og veiledende planer i utarbeiding
av kommuneplaner (T-1225). Forvaltningsapparatet favner
helheter, hvor kulturvernet kun utgjør en liten sektor innenfor
byråkratiet. Kulturminnevernet skal integreres og veies mot
mange samfunnsmessige, økonomiske og politiske interesser. I
store planprosesser vil det være nødvendig å inngå kompromisser.
En form for kompromiss er å søke om dispensasjon fra
Lov om kulturminner for å fjerne kulturminner.
Vern og sikring av hulveger blir i forvaltningsapparatet satt inn
i en større samfunnsmessig helhet, og arealforvaltning praktiseres
etter plan- og bygningsloven. Kulturminneloven regulerer
og freder kulturminner og kulturmiljøer. Kulturminnene har
vern, men de sikres bedre ved å integreres i arealplaner. I planprosesser
er det hensiktsmessig å verne større arealer, hvor kultur-
og naturminner inngår. Gjennom reguleringsplaner blir
slike arealdisposisjoner behandlet og vurdert, og i den grad det
er ønskelig integrert i kommuneplanenes arealdel.
Reguleringsplan for Kjørkåsen, Andebu kommune, et case
Kulturminneforvaltningen i fylkeskommunen er høringsinstans
i plansaker. Det er kommunen som har ansvaret for forvaltningen
av arealer i kommunen i henhold til plan- og bygningsloven.
Kulturminneloven er imidlertid en særlov som gjelder
foran plan- og bygningsloven i de tilfeller hvor det foreligger
konflikt. Fylkeskommunens roller i plansaker er derfor følgende:
Premissleverandør: Påvirke valg/ avgrensning av planoppgave
og påvirke handlingsrommet for løsninger.
Høringsinstans: Uttale seg til planforslag, påpeke konsekvenser
og eventuelt fremme innsigelse.
Medplanlegger og forhandler: Lansere alternative løsninger,
delta i forhandlinger/ megling, inngå kompromisser og ta konflikter.
Gjennom disse rollene er målet å på best mulig måte ivareta
regionale kulturverninteresser.
Planprosessen
I plan- og bygningslovens formålsparagraf (§ 2) heter det bl a:
”Planlegging etter loven skal legge til rette for samordning av
statlig, fylkeskommunal og kommunal virksomhet og gi grunnlag
for vedtak om bruk og vern av ressurser, utbygging samt
sikre estetiske hensyn. Gjennom planlegging og ved særskilte
krav til de enkelte byggetiltak skal loven legge til rette for at
arealbruk og bebyggelse blir til størst mulig gavn for den enkelte
i samfunnet”.
For å illustrere gangen i planprosessen og kulturminnevernets
rolle og innvirkning, blir prosessen illustrert med et eksempel
fra Andebu kommune i Vestfold, reguleringsplan for
Kjørkåsen. Vi kommer til å følge denne saken trinn for trinn,
fra den blir varslet til den vedtas i kommunen. Utbyggingen av
Kjørkåsen var til tider svært betent i kommunen, og deler av
området ble tatt ut av kommuneplanen på grunn av nærheten
til middelalderkirken i Andebu.
Varsel om regulering
Første trinn i en planprosess er at tiltakshaver kontakter kommunen
og fremmer et varsel om reguleringsplan. Planen varsles
og da helst via kommunen. Varslet består i en enkel beskrivelse
av planområdet og omfanget av tiltaket. Det er en fordel at
120
Figur 100 Varsel om regulering av Kjørkåsen.
rette myndigheter kan avklare problemer så tidlig i prosessen
som mulig. Det gir kommunen et grunnlag for å avgjøre hvorvidt
plansaken skal behandles eller avslås. Fylkeskommunen
kan varsle innsigelse allerede på dette stadiet i prosessen. Det
kan også på et så tidlig stadium varsles at det er nødvendig med
arkeologiske registreringer. Behovet for konsekvensutredning
må vurderes på dette stadiet i prosessen. Høringsuttalelsene
og andre opplysninger som fremkommer under høringen gjøres
kjent for tiltakshaver (plan- og bygningsloven §33-3). Det er
kommunen som avgjør om planen går til videre behandling
eller blir avslått i den form tiltakshaver har presentert.
Reguleringsplan for Kjørkåsen
Den 5. januar 1999 mottok fylkeskommunen varsel om igangsatt
reguleringsarbeid. Området var avsatt til boliger i kommuneplanens
arealdel og bevokst med skog. Planområdet dekket
80 dekar inkludert friområde, og var ikke regulert tidligere.
Like syd for planområdet, i forlengelse av høydedraget, ligger
Andebu kirke, med datering tilbake til middelalder.
I sin uttalelse til dette varselet, datert 11. februar, ble tiltakshaver
informert om at kulturminnevernet måtte foreta en befaring
av planområdet så snart bakken var bar for snø. Under
befaringen 16. februar ble det registrert et eldre veifar langs
høydedraget innenfor planområdet. Vegfaret hadde form av
hulveg lengst nord. Det ble gitt en kort beskrivelse av det automatiske
fredete kulturminnet i uttalelsen, samt henvisning til
fredningsbestemmelsene i kulturminneloven §§ 3, 4 og 6. Slik
planen ble lagt fram ville den komme i konflikt med hulvegen.
Tiltakshaver ble informert om nødvendigheten av å søke dispensasjon
fra kulturminneloven jfr. lovens § 8, før planen
kunne godkjennes.Tiltakshaver svarte den 3. mars med å over-