Hulveger - fragmenter av fortidens ferdsel - Kulturarv

More documents

Recommendations

Info

”Bakken mellom haugen og tjernet ble brukt til lekeplass for sorenskrivergården. For å vokte over tøyet sendte husfruen sin kokkepike og en budeie dit den 29. juni. Mens disse ungpikene satt ved et lite bål, ble de utpå natten skremt av et voldsomt bulder inne i haugen. Rett etter så de forskremte ungdommene en stoer sort Mand bryde sig igjennem nederst ved Bakkekanten, gaae langsomt forbi dem, og forsvinde midt i en Hulveg, et lille stykke derfra” (Hagen 1997:28). Hvilken betydning hulveg har her går ikke helt klart fram av teksten, men ordet var i bruk tidlig på 1800-tallet. Jakten på termen hulveg stopper her, men bruken av termen har en anseelig tidsdybde, uten at det framgår klart i språkbrukssammenhengen hvilke betydning termen har, enten det er snakk om naturformasjoner brukt som veg eller slitasjeprosesser som skyldes ferdsel og erosjon. Andre betegnelser for veg og hulveg Siden vegene har en sterk metaforisk stilling i språket, er det ikke forunderlig at det er mange betegnelser på veger: veg, far, vegfar, rideveg, rytterveg, hulveg, sti, spor, vegspor, tråkk, bane, gate, fegate, ferdselskorridor, ferdselsårer, ferdselsstrøk, etc. Den språklige rikdommen på dette område viser at bevegelsene i landskapet har krevd et rikt vokabular og at vegenes funksjon og utforming har variert. Ikke alle de over nevnte termer er aktuelle å trekke inn i diskusjonen om terminologi for hulveger. La oss se nærmere på: hulveg, far/vegfar, gate, rideveg/rytterveg, spor, sti og tråkk. Hulveg består av et beskrivende prefiks; hul med etterleddet veg som forteller om funksjonsområdet. Hul betegner hvorledes vegen ligger i forhold til det omkringliggende terreng, som en hulning, en renne, nedsenket. Termen hulveg inneholder et deskriptivt beskrivende prefiks som omhandler vegens form. Far eller vegfar er hyppig benyttede termer for veger viss bredde og standard ikke tilfredsstiller det begrepsinnhold en vil benytte om moderne veg. I følge Karker er fare i betydningen bevege seg av sted et eldgammelt ord (Karker 1996:11). Far og vegfar henviser til et verb, å fare, som innebærer bevegelse, en aktiv handling. Lite uttrykkes om hva det ferdes på eller over, selv om det er flere betegnelser på veg som har utspring i ordet fare, for eksempel ferd og ferdsel. Ferdselsåre går for eksempel tilbake til 1880-årene (Karker 1996:11). Far betegner en strukturert ferdsel, uten nærmere å presisere hvordan framkommelighetens karakter er. Vegfar synes å være en sammensetting av det å fare og veg, hvilket understreker graden av strukturert ferdsel, en veg. Både far og vegfar er anvendelige termer i prosatekst, og egnet for generelle beskrivelser av ulike strukturerte og materialiserte bevegelsesmønstre i terrenget. Det er lite tjenlig å knytte disse generelle termene spesielt opp mot hulveger. Bedre er det å holde disse termene åpne og inkluderende til også å kunne gjelde vegstrekninger som stedvis består av hulveger. For ytterligere å vurdere termene omkring fare kan en se på Alfarveg. Alfarveg er basert på fare, og er nevnt i de gamle norske Lovene (Taranger 1915, Robberstad 1937). Alfarveg er et gammelt språklig uttrykk og betyr; folkeveg, hovedveg og har således et meningsinnhold som definerer vegen i forhold til andre og mindre veger, tverrveger, gårdsveger etc (Ropeid 1981:618). Alfarveg antyder ikke noe om vegens form, men noe om vegtypen. Ordet gate har en felles germansk opprinnelse, viss språklige grunnbetydning ikke er klarlagt, men ordet kjennes allerede fra 300-tallet fra gotisk språk (Karker 1996:11). Gate likesom veg 28 er avhengig av spesifiseringer for å klarlegge funksjon eller form for eksempel deep gate og stoccesgata, som benyttes i en anglo-saksiske kilde datert 996 e. Kr. eller betegnelsene fegate, hovedgate (Myhre 1972:14, Whitelock 1979:577, 578, Karker 1996:11). Gate synes å være så innarbeidet i moderne språk, og da i betydning regulert veg, ferdselsåre i by eller tettsted med husrekker på begge sider (Landrø & Wangensteen 1986:189, se og Ropeid 1981:620, Stauri 1999:53), at det synes uheldig å benytte seg av ulike kombinasjoner som inneholder gate i den videre behandling av fenomenet hulveger. I tilfeller hvor det eventuelt skulle være overlappende funksjon, for eksempel fegate og hulveg bør det omtales eksplisitt (jf Sabo 2000:11). Termen rideveg angir i prefikset en funksjon; ride. Termen er således en presisering som knytter funksjonen til bruk av hest. Rytterveg har likeledes et presiserende prefiks som henviser til ferdselsform. Disse betegnelsene er benyttet langt tilbake i tid, og har således en tradisjon og et meningsinnhold som er knyttet til smale veger i utmark (Gallis 1975). Rideveg er benyttet synonymt med hulveg i faglitteratur (Møyner 1994:18, Jacobsen 1997:191). Ferdsel til fots eller bruk av andre trekkdyr faller utenfor betegnelsen av vegen. Den samme innvending kan reises mot alle betegnelser med funksjonsbestemmende prefikser, for eksempel: kongeveg, pilegrimsveg, malmveg, kjerreveg, kirkeveg etc, hvilket kun tilfører vegen en av flere mulige bruksområder og funksjoner (Møyner 1994:17). Spor er hyppig benyttet om synlige variasjoner i terrenget. Spor er benyttet både om sikre og usikre hulveger, samt andre veger. I en språkbrukssammenheng kan det da oppstå uklarheter om hvilket meningsinnhold spor skal eller kan ha. Eksempel på slike uklarheter oppstår når det blir flere spor i terrenget. Spor betegner levning og kontrasterende kurvatur i landskap. Språklig står spor i ubestemt form, også med hensyn til entall/flertall. Språklig sett er spor lite egnet i en terminologi som søker å presisere meningsinnhold. Vegspor vil ha de samme upresise svakhetene som spor og vil derfor utelukkende bli benyttet i prosatekst, uten spesifikk referanse til noe bestemt kulturminne. Stier betegner en smal veg, bred nok til å gå eller ri på. Stier er dannet ved gangtrafikk og uspesifisert ferdsel, og kan framtre som en smal slitasje i grunnen. En sti kan utgjøre fortsettelsen av en hulveg. Det synes derfor ikke teoretisk mulig å knytte et skillet mellom sti og hulveg til funksjon eller type ferdsel som har dannet dem. Forskjellen består kun i forskjell i form. En mulig måte å skille sti fra hulveg er ved bruk av forholdstall; bredde delt på dybde. De fleste hulveger har forholdstall større enn eller lik 2 (se nedenfor). Tverrsnitt av stier har ikke en utpreget U-profil. Tråkk betegner likesom sti en smal framkomstled, knapt nok noen veg. Tråkk blir derfor gitt et presisert meningsinnhold og betraktet som betegnelse på former dannet av krøtter og fedrift. Tråkk betegner en smal, grunn eller dyp forsenkning, med et tverrsnitt som kan være nær rektangelformet. I gjengrodd tilstand ser tråkkene ut som smale furer, og den begrensete bredden, og manglende U-formet tverrsnitt skiller dem fra hulvegene. Begrepsapparat og terminologi for hulveger Bruk av bilder og måleenheter utgjør sider ved definiens (det som blir brukt til å definere) når vi beskriver og forklarer hvilket omfang og innhold begrepet hulveg skal ha. Et begrep om hulveger skal avgrenses, karakteriseres og eksemplifiseres. Begrepet hulveg vil det i foreliggende arbeid defineres som; veg som ligger senket i forhold til det omkringliggende terrengets overflate. Senkningen i terrenger er U-formet i tverrprofil.
Senkningen står i forhold til den ytre bredden og skilles blant annet fra grøfter og erosjonsspor i linjeføring, profil og ved forholdstall. Den ytre bredde delt på dybde i hulveger har forholdstall større eller lik 2. Flere av kjennetegnene vil bli definert nedenfor. Definisjonen er vid og må derfor avgrenses fra andre fenomen som kan falle inn under samme beskrivelse. Avgrensning: Hulveg er del av en veg og ikke en vegtype. Hulveger opptrer som del av en veg nedsenket i terrenget. Hulvegens nedsenkete form skyldes ikke planmessige skjæringer i terrenget, og har ikke oppstått eller blitt anlagt som følge av vegarbeid. I de tilfeller hvor hulvegen leder ned i en ravine/erosjonsrenne eller annen naturformasjon omtales ikke vegen som hulveg, men som veg i og gjennom naturformasjon. Hulvegene må skilles fra dreneringsgrøfter og bekker. Hulveger har i hellende terreng linjeføring som klotoider (kurve hvor krumningen tiltar eller avtar lineært med kurvelengden), mens grøfter oftest har rett linjeføring og bekker har linjeføring som er skapt av vannets arbeid i terrenget. Et annet markant skille mellom grøfter, bekker og hulveger vises i de respektive profilsnitt. Grøfter har en rektangulær tverrprofil, og forholdstall som ofte er mindre enn de som gjelder for hulveger (se nedenfor). Grøfter har ofte opplagte voller bestående av den oppgravde massen. Hulveger har ikke slike voller. Bekker og vannerosjon skaper en V-formet tverrprofil, mens hulveger har en U-formet tverrprofil. Hulveger leder også vann, og det vil ofte være erosjonsaktivitet i bunn av hulveger. Slik erosjon i hulveger kan endre den jevne U-formen i bunnen av hulvegen, mens den øvre del av tverrprofilen, fra slitasjekanten og ned skråningene avgjør om det er en hulveg med erosjonsaktivitet i bunnen. I skog har tegpløyning forsenkninger med rygger i mellom (Jacobsen 1997:122), og de skiller seg fra hulvegene ved mange og lange parallelle furer som ligger med jevn avstand til hverandre. Kjennetegn ved hulveger; terminologi se og figur 8. Form og linjeføring: I tverrprofil er hulvegene U-formet. I hellende terreng følger lengdeprofilenes linjeføring klotoidenes former (se over). Linjeføring betegner veglinjens kurvatur i horisontal- og vertikalplanet. Linjeføringen viser at det er mennesker som har styrt nedslitingen i terrenget (se figur 4, kapittel 4). Hulveg med kasseformet tverrsnitt: Hulveg som i tverrprofil har nær rektangulær form som utgår fra skråningene og preger hulvegens planum/indre bredde (se nedenfor). Slitasjekantene og øvre del av skråningene viser ofte en begynnende U-form i øvre del av tverrprofilen. Slitasjekant er linjen hvor slitasjen i terrenget er synlig. Trekker man en rett linje tvers over hulvegen, trer slitasjekanten fram der nedsenkningen i forhold til naturlig terreng begynner. Ytre bredde måles fra slitasjekant til slitasjekant. Dybde måles fra linjen som trekkes mellom slitasjekantene og ned til dypeste punkt i hulvegen hvor den er tydeligst, dypest og eller best markert. De systematiske registreringene av hulveger som ble igangsatt i Vestfold i 1996 benyttet denne metode for måling av ytre bredde og dybde. Metoden ble senere benyttet i forbindelse med Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner (Thorstensen 1998:4). Dess mindre dybden er, dess vanskeligere er hulvegene å kjenne igjen i terrenget. Figur 7 Hulvegsystemet i Hogsnesåsen strekker seg sammenhengende over 240 meter. Legg merke til hulvegenes linjeføring opp bakken. Hulvegsystemet ligger i Tønsberg kommune. 29
Page 1 and 2: HULVEGPROSJEKTET I VESTFOLD HULVEGE
Page 3 and 4: Forord Arbeidet med hulvegene sprin
Page 6 and 7: 1 Innledning Det er ingen ting ved
Page 8 and 9: 2 Veger, ferdsel og kommunikasjon V
Page 10 and 11: Hulvegene kan betraktes som gjentat
Page 12 and 13: 3 Veghistoriske kilder Det er mange
Page 14 and 15: Vinter- og sommerveger utgjør side
Page 16 and 17: 4 Faglig status for hulvegforskning
Page 18 and 19: 1961, Kunwald 1962, 1964, Jørgense
Page 20 and 21: ukt, men beskrivelser av rännor, f
Page 22 and 23: viske land. Noen fullstendig oversi
Page 24 and 25: oppdaget ved gravning av RAÄ 186.
Page 26 and 27: 5 Terminologi og begrepsapparat Tre
Page 30 and 31: Forholdstall betegner grad av hulni
Page 32: tingsprosesser som til slutt førte
Page 35 and 36: Hvor veiene mødes står det hvide
Page 37 and 38: Figur 9 Middelalderkirke fra ca 118
Page 39 and 40: Figur 12 Utsnitt av Økonomisk kart
Page 43 and 44: Figur 17 Utsnitt av Statens kartver
Page 45 and 46: 7. Arkeologiske undersøkelser - pr
Page 47 and 48: Figur 21. Utsnitt av kvartærgeolog
Page 49 and 50: Figur 25 Oversiktsskisse over gravf
Page 51 and 52: Figur 28 Sjakt H7, tolkning av utsn
Page 53 and 54: Figur 31 Oversiktskart for deler av
Page 59 and 60: Figur 40 Sjakt 2, tolkning av nordp
Page 61 and 62: Sjakt 4 En dreneringsgrøft er før
Page 63 and 64: (Rian 1980:90-91). Det kan være en
Page 65 and 66: Figur 46 Utsnitt av grevskapskartet
Page 67 and 68: grunn av større stabilitet i grunn
Page 69 and 70: tid, men de ble ikke prioritert som
Page 73 and 74: for fjellet korresponderer ikke god
Page 75 and 76: Alternativ 2 L 4 og L 5 består av
Page 77 and 78: Grenseflatene mellom lagene i profi
Page 79 and 80:
Figur 65 Hulveg G, tolkning av stra
Page 81 and 82:
Figur 68 Utsnitt av Økonomisk kart
Page 83 and 84:
Figur 70 Utsnitt av kart fra 1807-1
Page 85 and 86:
Figur 72 Steingjerdet har en eldre
Page 87 and 88:
Figur 75 Østre sjakt, tolkning av
Page 89 and 90:
Figur 78 Østre sjakt, senter av hu
Page 91 and 92:
Figur 79 Gravfeltet Jusseberg, Heda
Page 93 and 94:
Figur 82 Utsnitt sammensatt av fire
Page 95 and 96:
Figur 84 Sjakt Roligheten 2034/10,
Page 97 and 98:
Figur 85. Svillene ned til Holagrop
Page 99 and 100:
Figur 87 Utsnitt av Økonomisk kart
Page 101 and 102:
Figur 91 Sjakt 1, E 22 gravd bort.
Page 103 and 104:
Tabell 11 Korngaderingsprøver, C u
Page 105 and 106:
seget materiale fra massene i denne
Page 107 and 108:
Figur 98 Sjakt 1, E 52 havveis bort
Page 109 and 110:
Tabell 15 Tolkning av handlingssekv
Page 111 and 112:
8. Evaluering av metoder og resulta
Page 113 and 114:
ling og dermed bæreevne. Tallfesti
Page 115 and 116:
påvirkes mange typer gjenstander a
Page 117 and 118:
tegningene å anse som primærdata
Page 119 and 120:
På Vestlandet registrerte Per Fett
Page 121 and 122:
Figur 101 Reguleringsplan for Kjør
Page 123 and 124:
vens § 9 skal oppfylles innenfor k
Page 125 and 126:
turløyper, og at skilt som skal pr
Page 127 and 128:
Figur 103 Fotografier av skiltet hu
Page 129 and 130:
Hulveger er fragmenter av veger. Hu
Page 131 and 132:
med mange rom. Vennebok til Bjørn
Page 133 and 134:
Høeg, H. 1997: Pollenanalytiske un
Page 135 and 136:
Aarhus og Skandeborg amter. Aarbøg
Page 137 and 138:
genhet i forhold til dem. Vegen og
Page 139 and 140:
Vedlegg I Arkeologisk undersøkte h
Page 141 and 142:
steinstreng. Hulvegen er yngre enn
Page 143 and 144:
Vedlegg II Lagbeskrivelser Massene
Page 145 and 146:
L 4 Mørk kompakt sand L 5 Lys brun
Page 147 and 148:
Liste over figurer Figur 1 Kart ove
show all

Hulveger - fragmenter av fortidens ferdsel - Kulturarv

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?