Hulveger - fragmenter av fortidens ferdsel - Kulturarv

Figur 45 Utsnitt av Økonomisk kartverk, kartblad CJ 025-5-
3, hvor hulveger er markert og gitt bokstavsignatur.
Profilsnitt og utgravd sjakt er også markert. Kartgrunnlaget
er gjengitt med tillatelse av Statens kartverk,
Fylkeskartkontoret i Vestfold.
er bevart og bekrefter observasjonen. De undersøkte hulvegene
har retning mot Ranvika.
Beskrivelse av lokaliteten
Lokaliteten ligger inneklemt mellom berg og mindre koller.
Granskogen på lokaliteten ble plantet i 1958. Før den tid var
det løvskog, og denne ble felt i 1956-57 (Lars Hovland pers
medl.). Området er fuktig noe som også er markert på kartene.
Fuktigheten i grunnen er de siste tiårene forsøkt redusert ved
maskinell grøfting. Grøfter følger kjørevegen samt skogsvegen
på lokaliteten og har skåret flere av hulvegene. Det ble foretatt
en begrenset kulturminneregistrering i nærområdet. Hulvegene
er gitt signatur med store bokstaver (figur 46), og de tre undersøkte
hulvegene har følgende mål:
A: Hulveg, ca 7 m lang, 1,5 m bred og 0,25 m dyp. Den er skåret
av dagens kjøreveg og av grøft langs traktorvegen.
Slitasjekanter og skråninger flyter ut, og vegen er til stor del
ødelagt og framtrer lite markert i terrenget.
B: Hulveg, ca 12 m lang, 2,5 m bred og 0,3 m dyp. Den er skåret
av dagens kjøreveg og av grøft langs traktorvegen.
Skråningene er mer markerte og hulvegen framtrer som tydelig
i terrenget.
C: Hulveg, ca 18 m lang, ca 2,5 m bred og 0,5 m dyp.
Hulvegen smalner og opphører i terrenget i sørlig retning.
Hulveg C er også skåret av grøft langs traktorvegen. I sørenden
noen meter før hulvegen planer ut i flatt terreng, er slitasjekanter
og skråninger distinkte og vegen er meget godt markert i
terrenget. I nord er den på sitt bredeste, og her er skråningene
dårlig markert.
Vegene på lokaliteten forgrener seg i to retninger. Vegene A, B,
C, D, E og I har retning mot Ranvika. Vegene F, G og H har
retning mot nordøst, mot Korshavn.
Eldre kartmateriale
Det foreligger eldre kart over området. Grevskapskartet (uten
signatur og årstall) har vegsignatur i området, det samme har
64
militærkartet fra 1826. Dagens veg fra Skisaker nordre og
Sundby til Ranvika ble opparbeidet til kjøreveg i 1935, før den
tid var det kjerreveg (Lars Hovland pers medl). Denne vegen
har samme beliggenhet som de vegsignaturene som er angitt på
grevskapskartet og militærkartet fra tidlig 1800-tall.
Informasjonen på militærkartet er sammenfallende med grevskapskartene,
og de står hverandre nær i tid. Ingen av de registrerte
hulvegene er markert på de eldre kartene.
Arkeologiske undersøkelser
Området er delvis drenert ved åpne grøfter, som skjærer flere
av hulvegene. Det ble renset opp to profiler i en slik grøft samt
gravd en sjakt for hånd i hulveg C. Undersøkelsen gikk raskt
og krevde et minimum av ressurser.
Hulveg A og B, profil 1
Hulvegene A, B og C var skåret av dreneringsgrøft og profilen
i dette området ble renset og dokumentert. Arbeidet i grøften
var besværlig, da det var mye røtter og stort vannsig. Lagene
som er dokumentert i profilen er naturlige avsetninger i grunnen.
Hulvegene kunne erkjennes som forsenkninger i grunnen.
Det ble ikke gjort funn eller registrert noe ved lagene som
kunne gi noe ytterligere informasjon om ferdsel.
Hulveg C, profil 2
Den gjengrodde dreneringsgrøften var også her preget av vannsig
og røtter fra grantrær. Profilen ble dokumentert, og det er
skiller i stratigrafien nettopp i området hvor vegen har gått.
Grenseflaten mellom L 5 og L 3 består blant annet av en forsenkning,
hvor L 5 utgjør fyllet i forsenkningen. Grenseflaten
mellom L 5 og L 3 skiller direkte påvirkete masser fra upåvirkete
naturavsetninger. Påvirkning kan bestå i blanding og komprimering
av masser som følge av tråkking. Ingen lag er påført.
Sjakt i hulveg C, stratigrafisk analyse
Hulvegen smalner av og blir grunnere og planer helt ut mot sør.
Hvorfor opphører hulveg C i løpet av to til tre meter? For å forsøke
å besvare problemstillingen ble det lagt en sjakt i hulvegens
lengderetning. Sjakten ble ført fra et punkt hvor vegen var
klart markert til den ikke kunne gjenkjennes på markoverflaten.
Sjaktens bredde tok utgangspunkt i hulvegens senter linje
og ble ført gjennom slitasjekanten og ut i terrenget ved siden av
hulvegen. Det ble gravd med spade og graveskje. Stratigrafien i
flaten ble ikke prioritert, og sjakten ble tømt med spade, og
dokumentert ved to hjelpeprofiler i tillegg til sjaktens fire profiler.
I nordprofilen er det utviklet et podsolsjikt i jordprofilen, L 4.
Utvaskingen har glidende overganger til L 8. L 4 og L 8 er brutt
av nedslitingsprosesser knyttet til grenseflaten som er overlagret
av L 2. I metodedelen av kapittel 7 er utvikling av podsol
diskutert i forhold til jordarter og tid. Velutviklede podsolprofiler
tar det minst 500 år å utvikle i jordartene i søndre Vestfold
(Sørensen 2000). Det foreliggende podsolsjiktet er ikke kraftig
utviklet. Det kan tyde på at podsolutviklingen har funnet sted
de siste de siste 2-400 år. Podsolsjiktet er brutt av nedslitingsprosesser
og er ikke å finne i skråningen ned i mot hulvegens
planum, hvilket tyder på at hulvegen har vært i bruk i nyere tid.
Hjelpeprofilene ga informasjon som bekreftet at podsolsjiktet
var brutt.
I sørprofilen er grenseflaten som skiller L 2 fra L 9 og L 10 (L
10 er et podsolsjikt), markert med grønt. Grenseflaten bryter L
10 og den skarpe V-formen kan ha oppstått som følge av vannerosjon
eller slep av noe slag. L 2 er akkumulert over denne
grenseflaten. Den nedre grenseflaten, markert med rødt, viser
at nedslitingsprosessene har ført ned i L 8, og grenseflaten har