Hulveger - fragmenter av fortidens ferdsel - Kulturarv

More documents

Recommendations

Info

Figur 54 Fotografi av hvilestein med kast i Ranvikheia. Områdene ved Ranvika ble utnyttet som utmarksbeite og husdyr ble drevet fram og tilbake dit fra gårdene på Skisaker, Sundby og Hovland. I 1845 ble ”Sundbygata” ”utlagt til felles bruk bl. a. som fedriftsvei” (Krohn-Holm 1972:961). Lars Hovland har selv drevet kuer til og fra Ranvika siste gang i 1933 (pers. medl.). Kanskje er det en sammenheng mellom den spissete stokken i kant av hulveg C, som del av et gjerde, til å lede husdyr som sau og ku? Hulveg C er stedvis smal og relativt dyp, noe som er karakteristisk for dyretråkk/krøttersti. Lars Hovland hadde ikke noe minne av ledegjærer i det aktuelle området. I et delingsdokument fra 1845 nevnes Kringlemyr, 100 meter sør for hulvegene A, B og C, som et gammelt damsted og bygdebokforfatteren skriver at det kan ha vært en kvern her i eldre tid (Krohn-Holm 1972:971). Lars Hovland kunne også fortelle at det var kjørt noe tømmer i hulvegene på den undersøkte lokaliteten. I følge Lars var det kjørt tømmer i vegene E, F, G og H. Hulveg F og I er kasseformet, mens de øvrige hulvegene er U-formete. Tømret ble for det meste slept. Bruk av hjulredskap var relativt sjelden og ble mest benyttet i tiden omkring første verdenskrig i forbindelse med dyrking av en teig lenger nordøst. Tømmer ble kjørt på vinte- 68 Figur 53 Utsnitt av Økonomisk kartverk, kartblad CJ 025-5- 3, med avmerkning av hvilesteiner (ved Tom Skarre). Kartgrunnlaget er gjengitt med tillatelse av Statens kartverk, Fylkeskartkontoret i Vestfold. ren, mens det var tele og frost. Ble det mildt måtte de bare gi opp tømmerkjøringen fordi marken ble bløt og vegene uframkommelige. Hvilke skriftlige opplysninger finnes om tømmertransport i dette området? I forbindelse med delingen av Sundby i bruk 1 og bruk 2 står det: ”Hans Olsen forpliktet seg til å levere 185 merkede trær av forskjellige slag fra sine skogteiger til Fritzø Verk, innen utgangen av 1847. Begge eiere fikk rett til å bruke driftsveier over hverandres teiger. Ranvikvegen, sjø og strand skulle det være lik bruks- og eiendomsrett til for begge parter” (Krohn-Holm 1972:961). Skogdrift nevnes også for Hovland søndre og Sundby, om enn i et beskjedent omfang fra 1667: ”Granskog til litt hustømmer og smålast”. (Berg 1915:438, 446). Sundbyskogen brant i 1748, og på slutten av 1800-tallet har gårdene kun til brensel og gjerder. Begge gårdene leverer trekull på 1700-tallet. Bosetning i Ranvika ble først skilt ut i 1859 med navnet ”Standhagebakken” (Krohn-Holm 1972:956). Da har vi sett nærmere på kilder som kan belyse transportbehovet mellom gårdene og Ranvika. Men kan vi komme nærmere datering av hulvegenes brukstid? Hulvegenes alder Ingen av hulvegene er tegnet inn på 1800-talls kartene, hvilke ikke bør overraske. Hulvegene kan godt ha eksisterte på denne
tid, men de ble ikke prioritert som viktige nok til å komme med. Både hulveg A og B er skåret av dagens kjøreveg, som har samme trasé som vegen på grevskapskartet og militærkartet fra 1826. Dagens kjøreveg ble opparbeidet fra kjerreveg til kjøreveg i 1935, og den tidligere kjerrevegen kan ha vært et førstevalg med hensyn til vegføring i terrenget. Det er mulig at denne vegen har eksistert lenge og at hulvegene A, B og C kan ha koblet seg inn på denne vegen, da den hadde en annen vegform. Vi skal være forsiktige med å legge mye i det forholdet at kjørevegen overlagrer hulvegene, da vi ikke vet noe om kjørevegens mulige lange fortid. At hulvegene A og B overlagres av den vegutforming kjørevegen har i dag, kan ikke tas til inntekt for at hulvegene er eldre enn vegen som har hatt samme beliggenhet i landskapet som dagens kjøreveg. De er kun eldre enn den siste synlige bruksfase.Likevel er det trolig at hulvegene A og B var ute av bruk, eller ble ansett som lite tjenlig tidlig på 1800tallet, kanskje lenge før det også. Hulveg C som skjærer et middels utviklet podsol i profilet, må ansees å høre til den yngre del av veghistorien til og fra Ranvika. Konklusjoner Hvorfor opphører hulveg C som synlig spor, i et nærmest flatt terreng, så brått? Den mest plausible forklaringen på at hulvegen planer ut er at undergrunnen består av velgradert sediment med forkilingsevne og stabilitet. Vannsiget i grunnen har fremkalt aurhelledannelse i sørdelen av sjakten, hvilket også stabiliserer massene. Hvilket kommunikasjonssystem inngår hulvegene i? Konklusjonen er at hulvegene synes å utgjøre deler av et lokalt vegnett, som dekke lokale behov for kommunikasjon, fra gårdene til fjorden. Kan bruken av hulvegene plasseres i tid? Det er sannsynlig at hulvegene A og B lå relikte, eller ble ansett som lite tjenlig tidlig på 1800-tallet, kanskje lenge før det også. Hulveg C som skjærer et middels utviklet podsolsjikt, må på denne bakgrunn ansees å høre til den yngre del av veghistorien til og fra Ranvika. Noen direkte datering av hulvegene har ikke latt seg gjøre. Hulvegsystem på Ulleberg, Larvik kommune Lokaliteten på Ulleberg har mange parallelle hulveger og framsto tidlig som egnet for arkeologisk undersøkelser. Det er etablert et sandtak gjennom et system av hulveger. Kanten av sandtaket utgjorde en lang sammenhengende profil som ble renset fram ved bruk av gravemaskin. Dokumentasjon av profilen dekket tre hulveger samt to rygger. I tillegg er det nære relasjoner mellom hulveger, gravminner og kirkelokalitet i dette området. Følgende problemstillinger dannet utgangspunkt for de arkeologiske undersøkelsene: Er det flere bruksfaser i en eller flere av de undersøkte hulvegene? Kan et eller flere lag eller bruksfaser i eller utenfor hulvegene dateres? Hva representerer relasjonene mellom kulturminnene? Er det kronologisk sammenheng eller kun korologisk relasjon mellom kulturminnene? Landskap og kulturmiljø Ulleberg og Tanum ligger i Brunlanes, noen kilometer vest sørvest for Larvik by. Landskapet er kupert med mindre fjell som bryter opp et ellers flatt terreng. På flatene er det stort sett dyr- Figur 55 Utsnitt av Statens kartverk, Sandefjord kartblad 1813 III, M 711 1:50000. Landkartdivisjonen 1993. Lokaliteten Ulleberg er merket med rød sirkel. Kartet er gjengitt med tillatelse fra Statens kartverk, Hønefoss. ket mark. I mer kuperte områder, inn mot fjell og mellom fjell og koller, ligger synlige kulturminner som området er rikt på. I randsonene rundt dyrket mark, langs elver og koller består kantvegetasjonen av unge løvtrær, forøvrig består vegetasjonen av blandingsskog. Landskapet er åpent og preget av vide utsyn over de dyrkede flatene. Gravminner, bautasteiner, middelalder steinkirke, hulveger og kullmiler ligger tett i dette området. Vegene slynger seg mellom de relativt små fjellene. Mange av vegene i området viser kontinuitet med hensyn til trasévalg, i det fragmenter av eldre veger ligger langs yngre, som enten også er relikte eller som fortsatt er i bruk. Tanum var fra middelalder et sognesentrum med romansk steinkirke viet til St. Olav (Elster & Storsletten 1990). Kirken er en viktig strukturerende faktor for veger i området og utgjorde et møtested og sentrum hvor folk kom sammen regelmessig. Dette har stilt krav til framkommelighet. Ikke nok med at folk skulle i kirken, men det har vært et meget omfattende arbeid å frakte stein for bygging av kriken. Frakt av stein må ha stilt krav til transport over land, det være seg med slep eller kjerrer (Ekroll 1997:64). I tillegg til topografien og vegetasjonen har området interessante stedsnavn. Gårdsnavnet Tanum har gitt navn til sognet (Rygh 1907:308). Navnet er foreslått tolket som: ”Gjerde (samme Ord som tydsk Zaun) og derefter: inhegnet Sted” (Rygh 1898:82). Ulleberg er tolket som en sammensetning mellom gudenavnet Ullr og -berg (Rygh 1907:315, Olsen 1915:36). Gårdsnavnet Tveitene kan i følge Rygh ha følgende betydning: ”Nu bruges Tveit i en del Bygder bl.a om en Græsplet mellom skov eller klipper, en Slaaateng i Skoven, en Rydning (se Aasen og Ross). En Del af de af Ordet opstaaende Gaardnavne, som have bestemt Form og kunne være forholdsvis unge, maa vel henføres til disse Betydninger. I Tilfælde, hvori Navnet er gammelt, er det derimod et Spørgsmaal, om ikke Betydningen har været simpelthen: udskilt Part, for sig beliggende Jordstykke, der naturlig kan utledes af det gamle, i Angelsaxisk bevarede Verbum Pwîtan, avskjære, skjære i stykker, hvoraf ordet er udledet. Findes ikke som Navn paa Island eller i de vestlige 69
Page 1 and 2:
HULVEGPROSJEKTET I VESTFOLD HULVEGE
Page 3 and 4:
Forord Arbeidet med hulvegene sprin
Page 6 and 7:
1 Innledning Det er ingen ting ved
Page 8 and 9:
2 Veger, ferdsel og kommunikasjon V
Page 10 and 11:
Hulvegene kan betraktes som gjentat
Page 12 and 13:
3 Veghistoriske kilder Det er mange
Page 14 and 15:
Vinter- og sommerveger utgjør side
Page 16 and 17:
4 Faglig status for hulvegforskning
Page 18 and 19: 1961, Kunwald 1962, 1964, Jørgense
Page 20 and 21: ukt, men beskrivelser av rännor, f
Page 22 and 23: viske land. Noen fullstendig oversi
Page 24 and 25: oppdaget ved gravning av RAÄ 186.
Page 26 and 27: 5 Terminologi og begrepsapparat Tre
Page 28 and 29: ”Bakken mellom haugen og tjernet
Page 30 and 31: Forholdstall betegner grad av hulni
Page 32: tingsprosesser som til slutt førte
Page 35 and 36: Hvor veiene mødes står det hvide
Page 37 and 38: Figur 9 Middelalderkirke fra ca 118
Page 39 and 40: Figur 12 Utsnitt av Økonomisk kart
Page 43 and 44: Figur 17 Utsnitt av Statens kartver
Page 45 and 46: 7. Arkeologiske undersøkelser - pr
Page 47 and 48: Figur 21. Utsnitt av kvartærgeolog
Page 49 and 50: Figur 25 Oversiktsskisse over gravf
Page 51 and 52: Figur 28 Sjakt H7, tolkning av utsn
Page 53 and 54: Figur 31 Oversiktskart for deler av
Page 59 and 60: Figur 40 Sjakt 2, tolkning av nordp
Page 61 and 62: Sjakt 4 En dreneringsgrøft er før
Page 63 and 64: (Rian 1980:90-91). Det kan være en
Page 65 and 66: Figur 46 Utsnitt av grevskapskartet
Page 67: grunn av større stabilitet i grunn
Page 73 and 74: for fjellet korresponderer ikke god
Page 75 and 76: Alternativ 2 L 4 og L 5 består av
Page 77 and 78: Grenseflatene mellom lagene i profi
Page 79 and 80: Figur 65 Hulveg G, tolkning av stra
Page 83 and 84: Figur 70 Utsnitt av kart fra 1807-1
Page 85 and 86: Figur 72 Steingjerdet har en eldre
Page 87 and 88: Figur 75 Østre sjakt, tolkning av
Page 89 and 90: Figur 78 Østre sjakt, senter av hu
Page 91 and 92: Figur 79 Gravfeltet Jusseberg, Heda
Page 93 and 94: Figur 82 Utsnitt sammensatt av fire
Page 95 and 96: Figur 84 Sjakt Roligheten 2034/10,
Page 97 and 98: Figur 85. Svillene ned til Holagrop
Page 101 and 102: Figur 91 Sjakt 1, E 22 gravd bort.
Page 103 and 104: Tabell 11 Korngaderingsprøver, C u
Page 105 and 106: seget materiale fra massene i denne
Page 107 and 108: Figur 98 Sjakt 1, E 52 havveis bort
Page 109 and 110: Tabell 15 Tolkning av handlingssekv
Page 111 and 112: 8. Evaluering av metoder og resulta
Page 113 and 114: ling og dermed bæreevne. Tallfesti
Page 115 and 116: påvirkes mange typer gjenstander a
Page 117 and 118: tegningene å anse som primærdata
Page 119 and 120:
På Vestlandet registrerte Per Fett
Page 121 and 122:
Figur 101 Reguleringsplan for Kjør
Page 123 and 124:
vens § 9 skal oppfylles innenfor k
Page 125 and 126:
turløyper, og at skilt som skal pr
Page 127 and 128:
Figur 103 Fotografier av skiltet hu
Page 129 and 130:
Hulveger er fragmenter av veger. Hu
Page 131 and 132:
med mange rom. Vennebok til Bjørn
Page 133 and 134:
Høeg, H. 1997: Pollenanalytiske un
Page 135 and 136:
Aarhus og Skandeborg amter. Aarbøg
Page 137 and 138:
genhet i forhold til dem. Vegen og
Page 139 and 140:
Vedlegg I Arkeologisk undersøkte h
Page 141 and 142:
steinstreng. Hulvegen er yngre enn
Page 143 and 144:
Vedlegg II Lagbeskrivelser Massene
Page 145 and 146:
L 4 Mørk kompakt sand L 5 Lys brun
Page 147 and 148:
Liste over figurer Figur 1 Kart ove
show all

Hulveger - fragmenter av fortidens ferdsel - Kulturarv

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?