Hulveger - fragmenter av fortidens ferdsel - Kulturarv

More documents

Recommendations

Info

viske land. Noen fullstendig oversikt vil ikke bli gitt her (se vedlegg I for oversikt). Grunnen er at arkivrapportene ikke alltid er tilgjengelige, og tilgjengeligheten varierer sterkt i de skandinaviske land, alt etter hvor og hvilke institusjoner som har arkivansvaret. I Danmark er museumsstrukturen desentralisert og arkivmaterialet befinner seg på forskjellige museer. I Sverige og Norge er museene som har gravnings- og arkivansvar sentralisert til færre museer. I gjennomgangen av metoder vil derfor hovedmaterialet baseres på svenske og norske undersøkelser. Materialet gjør derfor ikke krav på å være fullstendig for de skandinaviske hulvegundersøkelsene, men tør være et representativ utvalg med hensyn til metodebruk og resultater. At hulveg er en vegform og ikke en vegtype er klargjort i den forskningshistoriske gjennomgangen ovenfor. Det er et utgangspunkt for å forstå at hulveger er gitt lav prioritet med hensyn til arkeologiske undersøkelser. Danmark En gjennomgang av Arkæologiske udgravninger i Danmark, tilbake til 1984 ga noen treff med hensyn til gravning av hulveger, dog uten av noen av disse synes å være datert. De fleste av undersøkelsene dreide seg om andre utgravningsobjekter hvor hulvegene eller de mulige vegene, ble avdekket som mørkfarvete langsmale strukturer på flateavdekte arealer. Ingen av disse strukturene, som ble tolket som veger, er datert. Det er først og fremst over bløt bunn det er foretatt arkeologiske undersøkelser av veger i Danmark (Schovsbo 1987:140- 142). Årsaken til dette systematiske valg er at organisk materiale, eller annet daterbart materiale, kan bevares og inngå som del av en vegkonstruksjon. Da de omtalene som foreligger i Arkæologiske udgravninger i Danmark er meget knapp i stilen, var det ønskelig å ta rede på gravningsmetodikk som anvendes ved hulvegundersøkelser. Ved henvendelse til Aalborgs Historiske Museum ble en utgravningsrapport oversendt (Birkedahl 1988). Framgangsmåten for de arkeologiske undersøkelsene var først å måle opp hulvegsystemet, dernest å legge i alt 7 sjakter på tvers av hulvegene, tegne og fotografere profilene. I to av de fire undersøkte hulvegene ble det påvist hjulspor. Hjulsporene ble også dokumentert på plantegning. Hulvegene lot seg ikke datere (Birkedahl 1988). En forskningsgravning i Gudmebygden på Fyn avdekket hulveger sammen med andre levninger. I en artikkel om Møllegårdsmarkens veje og huse av Henrik Thrane og Claus Madsen (1995) blir forskningsgravningen presentert. Metodene er ikke eksplisitt beskrevet i artikkelen, men det framgår at området er pløyd og at pløyelaget ble fjernet med gravemaskin. I kant av de tidligere gravde gravfeltene lå det gråsorte jordlag som det ble lagt en søkegrøft gjennom, og massene ble vannsollet. Funn av oldsaker i jordlaget førte til videre graving som avdekket at det var hulveger fylt med kremasjonsavfall. Gravningsmetodikken er flateavdekking og håndrensing av større sammenhengende flater, samt søkesjakter for å kontrollere hvor vegene fører hen. Vegene kunne i den grad de var bevart renses fram i plan og profil. Hulvegene lot seg datere ved en rekke stratigrafiske forhold (Thrane & Madsen 1995:87). Sverige I tillegg til hjelp fra svenske kolleger som kunne gi inforasjon om gravningsrapporter har vi fanget opp mindre undersøkninger i serien Arkeologi i Sverige. Rapporter som redegjør for utgravninger gis ut blant annet av Riksantikvarieämbetets UV- 22 kontorer og er som oftest relatert til prosjekter. Rapportene, ”steg ett”, er grunddokumentasjon for prosjektet og en redegjørelse overfor oppdragsgiver. I disse rapportene blir eventuelle hulveger beskrevet, og i noen tilfeller presentert ved tegning eller fotodokumentasjon. Det vil nok være rapporter å finne hvis man oppsøker arkivet (ATA i Stockholm) og skaffer til veie grunnlagsdokumentasjonen for hulvegene. Dette er imidlertid ikke gjort i forbindelse med dette arbeidet. De forvaltningsmessig undersøkte hulvegene i Sverige er gravd med standardiserte metoder. Hvilken metode som benyttes styres av om hulvegen er et utgravningsobjekt, eller om hulvegen inngår i en større undersøkelse. Hvis hulveger skal undersøkes separat, blir det gravd sjakter på tvers av hulvegenes lengderetning. Profilene blir dokumentert ved fotografi og tegning. Ingen hulveger har foreløpig blitt datert på denne måten (Berglund 1989:3, 1993:427, Åkerlund & Wigren 1993:381, Söderberg 1993:333, 1995:40-41, Andersson 1994:70, Rosén 1997, Bäck 2002). I et par tilfeller er det benyttet metalldetektor i forbindelse med de arkeologiske undersøkelsene, uten at metoden har ført til sikre dateringer av hulvegen (Rosén 1997:11, Carlie 2001:84, Bäck 2002). Hulveger opptrer ofte på gravfelt, og i Sverige er gravfelt med hulveger undersøkt. De undersøkelsene som foreligger synes å ha en klar tendens med hensyn til hulvegene. De har blitt viet relativt liten interesse sammenlignet med gravene, og ingen av hulvegene er datert gjennom gravning (Drotz & Ekman 1995:161, Äija et al 1993:379, Ekman & Seving 1996:22, 55, Zetterlund 1993: 453, Helander & Zetterlund 1997:9, Dunér & Mutikainen 1998:52 ). Figur 5 Hulveg gjennom gravfeltet på Kumla Ättebacke (etter Drotz & Ekman 1995:19). Det er sannsynlig at hulvegen (nr 217) er samtidig med gravfeltet, da verken graver eller veg overlagrer hverandre. Det foreligger en forskningsgravd hulveg som metodisk skiller seg noe fra forvaltningsgravningene. Ann Vinberg lot en av de største hulvegene i Össeby-Garns sogn i Uppland undersøke. Målsetningen var å dokumentere hvorledes en hulveg var ”oppbygd”, og om den har noen konstruksjoner eller på annet sett var bearbeidet ved at stein var lagt på bunnen som forsterkning. Hypotesen om at det først og fremst var ”allmänna
vägarna” som var konstruerte, skulle testes (Vinberg 1983:39). Metoden besto i å håndgrave en 5 meter lang og 1 meter bred sjakt på tvers av vegens lengderetning. Halvdelen ble gravd i sjikt, mens andre halvpart ble gravd stratigrafisk. Sjakten ble dokumentert ved to plantegninger og en profiltegning. Funnkonsentrasjon bestående av jernspiker, jernlodd, en liten jernstang og en bronseknapp ble gjort ved overgangen fra skråning til bunn (for begrepsbruk se kapittel 5, eller Gansum & Skarre 2001). Vinberg tolker funnkonsentrasjonen som et mulig resultat av rydding av stein og annet obstruerende materiale fra vegens senterlinje (Vinberg 1983:45). Hun konkluderer med at hulvegen er erodert ned i morenen og at hypotesen om hulveger som konstruerte fenomen ikke ble styrket. Derimot var det klart at vegen var ryddet for stein for å få en jevnere vegoverflate (Vinberg 1983:45). Noen datering av hulvegen lot seg ikke gjøre (Vinberg 1983:52). Flertallet av de hulveger som er undersøkt er snittet ved bruk av gravemaskin. Profiltegning og beskrivelse, samt fotografering utgjør vanligvis dokumentasjonen. I flere av rapportene er hulvegene målt inn og presentert på kartgrunnlag. Norge Datering av hulveger har vært et hovedanliggende for de norske undersøkelsene, og de rapportene som har vært tilgjengelig vil bli gjennomgått (Bjørnstad 1989, Landmark 1995, Jacobsen & Larsen 1995, Fossum 1996, Sønsterud 1997, Resi 1998, Mydland 1998, Rytter 1998, Wangen 1998, Gustafson 1999, Omland 1999). Metodene som er benyttet varierer noe, men hovedinntrykket er at tilnærming i felt er ganske standardisert. Sjakting med gravemaskin og bruk av metalldetektor synes å inngå som standard prosedyre. Problemstillinger som har vært reist og metoder som har vært benyttet er ofte knyttet til lokale forhold hvor ferdselens mål har vært del av en helhetsvurdering. De metodene som har vært benyttet kan settes opp punktvis of med referanser: • Dokumentere hulvegene i plan, enten på kart eller i form av koordinatfestete punkter (samtlige). • Dokumentere profil ved fotografier og tegninger (samtlige). • Grave sjakt på tvers av hulvegen(e), enten for hånd eller med gravemaskin (samtlige). • Flateavdekke strukturer eller arealer inntil hulveg med gravemaskin (Jacobsen & Larsen 1995, Fossum 1996). • Bruke metalldetektor i og utenfor hulvegene, eventuelt i kombinasjon med gravemaskin som skreller av lag for lag som fortløpende blir gått over med metalldetektor (Sønsterud 1997, Resi 1998, Gustafson 1999). • Pollenanalyse tatt i og utenfor hulvegene (Fossum 1996, Wangen 1998). • Registrere med jordbor (Wangen 1998). • Grusanalyser (Fossum 1996). Noen av de metodiske tilnærmingene gir data som ikke tar sikte på å tidfeste bruken av vegen. Disse metodene var prøvd og kjent forut for de undersøkelsene som fant sted i 1999 og som blir presentert i kapittel 7. Langt de fleste av undersøkelsene har funnet sted i Vestfold, og flere av undersøkelsene har som uttalte målsetninger å utvikle metoder i arbeidet med hulvegene. I 1996 ble det utført en gravning av hulveg på gården Ve mellom i Vestfold, og denne gravingen har flere metodiske sider som vitner om nytenkning (Fossum 1996). Hulvegene ble målt opp meget detaljert. I tillegg til sjakter ble det flateavdekket areal inntil hulvegen for om mulig søke etter rasteplasser. Det ble gjennomført pollenanalyse både i hulvegene og utenfor. Pollenanalysen indikerer at det er flere bruksfaser og at det kan settes opp en grov relativ kronologi for de ulike hulvegene (Høeg 1997). Høeg setter en bakre tidsgrense for datering til BP1500, fordi det ble funnet granpollen helt ned til undergrunnen. Dateringer av faser eller plassering av hulvegenes relative alder har ikke Fossum begitt seg inn på (Fossum in print). I tillegg ble det tatt ut en grusprøve som ble analysert med henblikk på stabilitet (korngradering), noe som ikke var gjennomført på noen hulveger i Norge før. Dateringsresultater – forskningsstatus Danmark En forskningsgravning i Gudmebygden på Fyn avdekket hulveger sammen med andre levninger. I en artikkel om Møllegårdsmarkens veje og huse av Henrik Thrane og Claus Madsen (1995) blir forskningsgravningen presentert. Området de undersøkte er pløyd og pløyelaget ble fjernet med gravemaskin. I kant av de tidligere gravde gravfeltene lå det gråsorte jordlag. Det ble lagt en søkegrøft gjennomområdet, og massene ble vannsollet. Funn av oldsaker i jordlaget førte til videre graving som avdekket at det var hulveger fylt med kremasjonsavfall. Utgraverne valgte å flateavdekke og håndrense større sammenhengende flater, samt legge ut søkesjakter for å kontrollere hvor vegene førete hen. Vegene kunne i den grad de var bevart renses fram i plan og profil. Hulvegene lot seg datere ved en rekke stratigrafiske forhold. Hulvegen var i bruk fram til 300-tallet e.Kr. (Thrane & Madsen 1995:87). Deretter ble det oppført et kulthus over den igjenfylte hulvegen, noe som umuliggjorde kjøring. Etter at kulthuset gikk av bruk ble det igjen åpnet veg, nøyaktig på samme sted. Denne vegen, med hjulspor, utvikles til hulveg ned mot vadestedet. I mellom hjulsporene, nede ved elven, ble det i hver av de to hulvegene dokumentert en stolpe som var godt fundamentert i grunnen. Det var tydelig at noen engang hadde satt vegen ut av funksjon, en gang for alle: ”En sammenhæng med pælene har formentlig de tre store sten, som lå nede på vejbelægningen i den vestlige hulvej. De to lå oven på hinanden syd for pælen. Hvor mange sten, der ligger på vejen, kan ikke siges, da der jo kun er afdækket små stykker. Tilsammen må pæle og sten vise at vejenes tid var forbi. Nok var datidens vogne høyakslede, men de kunne næppe passere pæle og sten på vej op ad en våd skråning, så spærringen har sikkert været effektiv” (Thrane & Madsen 1995:81-82). Stolpene midt i de to vegbanene er dendrokronologisk datert til 1112-1190 og ca etter 1210 e.Kr. Denne bemerkelsesverdige undersøkelsen gir beskjed om at hulvegene er i funksjon fram til yngre romertid. Når de ble etablert er ikke godt å si, men deres definitive opphør som veg fant sted omkring 1200 e.Kr. Sverige De dateringene som er framkommet ved arkeologiske prosjekter i Sverige har framkommet som stratigrafiske observasjoner. Det er påvist at veger enten ligger over eller under daterbare konstruksjoner som har gitt en eldre enn eller yngre enn datering for vegene. En steinsatt bronsealderveg er datert i Skåne (Thörn 1998:14, 2000:135). I forbindelse med bygging av jernbane ble en hulveg (RAÄ 93) gjenstand for arkeologisk undersøkelse. Denne skar gjennom en steinstreng. Hulvegen er yngre enn steinstrengen som forsiktig dateres til eldre romersk jernalder (Dunér & Mutikainen 1998:22). Hulvegen blir ved detaljoppmålingen plassert i tidsrommet 1700-1900 e.Kr. (Beronius-Jörpeland, Edenmo & Mutikainen 1998:122). Flere hulveger eller krøtterstier ble 23
Page 1 and 2: HULVEGPROSJEKTET I VESTFOLD HULVEGE
Page 3 and 4: Forord Arbeidet med hulvegene sprin
Page 6 and 7: 1 Innledning Det er ingen ting ved
Page 8 and 9: 2 Veger, ferdsel og kommunikasjon V
Page 10 and 11: Hulvegene kan betraktes som gjentat
Page 12 and 13: 3 Veghistoriske kilder Det er mange
Page 14 and 15: Vinter- og sommerveger utgjør side
Page 16 and 17: 4 Faglig status for hulvegforskning
Page 18 and 19: 1961, Kunwald 1962, 1964, Jørgense
Page 20 and 21: ukt, men beskrivelser av rännor, f
Page 24 and 25: oppdaget ved gravning av RAÄ 186.
Page 26 and 27: 5 Terminologi og begrepsapparat Tre
Page 28 and 29: ”Bakken mellom haugen og tjernet
Page 30 and 31: Forholdstall betegner grad av hulni
Page 32: tingsprosesser som til slutt førte
Page 35 and 36: Hvor veiene mødes står det hvide
Page 37 and 38: Figur 9 Middelalderkirke fra ca 118
Page 39 and 40: Figur 12 Utsnitt av Økonomisk kart
Page 43 and 44: Figur 17 Utsnitt av Statens kartver
Page 45 and 46: 7. Arkeologiske undersøkelser - pr
Page 47 and 48: Figur 21. Utsnitt av kvartærgeolog
Page 49 and 50: Figur 25 Oversiktsskisse over gravf
Page 51 and 52: Figur 28 Sjakt H7, tolkning av utsn
Page 53 and 54: Figur 31 Oversiktskart for deler av
Page 59 and 60: Figur 40 Sjakt 2, tolkning av nordp
Page 61 and 62: Sjakt 4 En dreneringsgrøft er før
Page 63 and 64: (Rian 1980:90-91). Det kan være en
Page 65 and 66: Figur 46 Utsnitt av grevskapskartet
Page 67 and 68: grunn av større stabilitet i grunn
Page 69 and 70: tid, men de ble ikke prioritert som
Page 73 and 74:
for fjellet korresponderer ikke god
Page 75 and 76:
Alternativ 2 L 4 og L 5 består av
Page 77 and 78:
Grenseflatene mellom lagene i profi
Page 79 and 80:
Figur 65 Hulveg G, tolkning av stra
Page 81 and 82:
Figur 68 Utsnitt av Økonomisk kart
Page 83 and 84:
Figur 70 Utsnitt av kart fra 1807-1
Page 85 and 86:
Figur 72 Steingjerdet har en eldre
Page 87 and 88:
Figur 75 Østre sjakt, tolkning av
Page 89 and 90:
Figur 78 Østre sjakt, senter av hu
Page 91 and 92:
Figur 79 Gravfeltet Jusseberg, Heda
Page 93 and 94:
Figur 82 Utsnitt sammensatt av fire
Page 95 and 96:
Figur 84 Sjakt Roligheten 2034/10,
Page 97 and 98:
Figur 85. Svillene ned til Holagrop
Page 99 and 100:
Figur 87 Utsnitt av Økonomisk kart
Page 101 and 102:
Figur 91 Sjakt 1, E 22 gravd bort.
Page 103 and 104:
Tabell 11 Korngaderingsprøver, C u
Page 105 and 106:
seget materiale fra massene i denne
Page 107 and 108:
Figur 98 Sjakt 1, E 52 havveis bort
Page 109 and 110:
Tabell 15 Tolkning av handlingssekv
Page 111 and 112:
8. Evaluering av metoder og resulta
Page 113 and 114:
ling og dermed bæreevne. Tallfesti
Page 115 and 116:
påvirkes mange typer gjenstander a
Page 117 and 118:
tegningene å anse som primærdata
Page 119 and 120:
På Vestlandet registrerte Per Fett
Page 121 and 122:
Figur 101 Reguleringsplan for Kjør
Page 123 and 124:
vens § 9 skal oppfylles innenfor k
Page 125 and 126:
turløyper, og at skilt som skal pr
Page 127 and 128:
Figur 103 Fotografier av skiltet hu
Page 129 and 130:
Hulveger er fragmenter av veger. Hu
Page 131 and 132:
med mange rom. Vennebok til Bjørn
Page 133 and 134:
Høeg, H. 1997: Pollenanalytiske un
Page 135 and 136:
Aarhus og Skandeborg amter. Aarbøg
Page 137 and 138:
genhet i forhold til dem. Vegen og
Page 139 and 140:
Vedlegg I Arkeologisk undersøkte h
Page 141 and 142:
steinstreng. Hulvegen er yngre enn
Page 143 and 144:
Vedlegg II Lagbeskrivelser Massene
Page 145 and 146:
L 4 Mørk kompakt sand L 5 Lys brun
Page 147 and 148:
Liste over figurer Figur 1 Kart ove
show all

Hulveger - fragmenter av fortidens ferdsel - Kulturarv

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?