Hulveger - fragmenter av fortidens ferdsel - Kulturarv

More documents

Recommendations

Info

Cu-tall Cu kommer av engelske: Uniformity coefficient, hvilket direkte oversatt betyr enhetlighets koeffisient, men på norsk benyttes tremen graderingstall (Normaler nr 14, 1997). Graderingstall og distribusjonskurver viser hvilke partikkelstørrelser et analysert sediment er sammensatt av. Masser kan være velgradert, dårlig gradert, enhetlig gradert eller trinnvis gradert (Smith 1990:6). Cu-tallet oppgir ulike fraksjoner sett i forhold til hverandre, altså massens evne til forkiling og dermed bæreevne. Metoden er benyttet på to lokaliteter, hvor det ble målt Cu-tall for masser representert ved to stratigrafiske enheter. Standard proctor I felt måler standart proctor-instrumentet densitet (kg pr dm3 ) og vanninnholdet i massen. Disse verdiene sammenlignes med verdier som samme masse blir testet til i laboratorium. I laboratoriet måler en maksimal tørr densitet i prosent (hva massen teoretisk lar seg komprimere = 100%). Deretter tilføres massen vann. Det teoretiske forsøket på laboratoriet tallfester hvor mye eller lite vann massen kan tåle i forhold til kvalitativ stabilitet helt til massen blir ustabil. Standard proctor verdien er densiteten målt ute i terrenget, delt på den teoretiske optimale densiteten massen måles til i laboratorium. Standard proctorverdien oppgir i prosent hva massen i terrenget er komprimert til i forhold til laboratorieforsøkets optimale komprimeringsgrad. Metoden er utviklet innenfor vegbygging. Metoden ble benyttet på en lokalitet, hvor standard proctor analyse ble utført på to stratigrafisk skilte enheter. På mange måter er tilnærmingen en videreutvikling av aspekter som Ann Vinberg var inne på allerede i 1983: ”Vid framtida studier av hålvägar kan det vara av intresse att undersöka, inte bara sammanhangen i kulturlandskapet, utan även hålvägen som fysisk fenomen, dvs. geologiska processer kring bildandet av hålvägen, möjliga konstruktioner, hållfastheten (hur mycket trafik ett visst underlag tål) etc ” (Vinberg 1983:57). Glødetap Glødetap bestemmes i prosent av tørrstoffinnholdet og kan ved korrigering for leirinnhold gi et mål på moldinnhold i jorda (Krogstad 1992:10). For organisk jord gir glødetap et godt mål på innholdet av organisk materiale. Metoden kan benyttes for å belegge antagelser om begravde jordsmonn og andre kulturakkumulasjoner som har medført høyere innhold av organisk materiale (Sørensen 2000:9). Metoden er benyttet på flere lokaliteter. Bruk av jordbor Jordbor er standard utrustning for registrering i utmark. Bruk av jordbor kan anses som en metodisk tilnærming til sedimenter i undergrunnen. Opplysninger om undergrunnens sammensetning innhentes ved å dokumentere sedimentene med jordboret. Systematisk bruk av jordbor er et nyttig redskap for å kartlegge konstruksjoner eller visse massetyper i grunnen. Redskapet er systematisk benyttet på to lokaliteter. Arkeologiske undersøkelser Feltarbeidet ble gjennomført sesongen 1999 og pågikk i ca 5 ? måned, ledet av forfatteren. Arbeidskraft ble rekruttert fra universitetene i Tromsø og Oslo. I tillegg deltok frivillige både med og uten arkeologisk praksis samt et par arkeologkollegaer på ulike lokaliteter. I 2001 ble det foretatt arkeologiske undersøkelser som knyttet an til arbeidet på Hella, Nøtterøy kommu- 46 ne. Hulvegundersøkelsen fra Hella er tatt med i presentasjonen av denne lokaliteten. Til hver lokalitet knytter det seg egne problemstillinger. Det har ikke vært en målsetning å drøfte de ulike undersøkelsene i forhold til hverandre, annet enn med hensyn på metodikk og dokumentasjon. De kulturhistoriske resultatene fra hver lokalitet representerer få og partikulære tolkninger, som danner utgangspunkt for diskusjoner, men som på langt nær kan bære statistisk signifikante eller generelle slutninger. Valg av metoder er tilpasset lokalitetenes empiri og de formulerte problemstillingene. Gravningsmetodikken har ikke vært en dogmatisk doktrine. Denne åpne tilnærmingen er i tråd med strukturasjonsteorien som vi trekker veksler på gjennom arbeidet, hvor det er en vesentlig utfordring å forstå menneskelig handling og praksis. Presentasjonen av lokalitetene følger et standardisert mønster. Innledningsvis presenteres lokalitetens geografiske plassering i Vestfold og en beskrivelse av landskap og kulturmiljø. En nærmere omtale av lokaliteten følger sammen med eldre kartmateriale i den grad de viser seg informative. Deretter følger den arkeologiske undersøkelsen, med tilhørende diskusjoner av empiri og metodiske tilnærminger. For hver lokalitet vil det avslutningsvis bli satt opp en kulturhistorisk tolkning med skisse til kommunikasjonssystem for lokalområdet. Vi vil se nærmere på hvilke mål og nettverk av veger som kan settes i forbindelse med den eller de undersøkte hulvegene. Grunnlagsmaterialet, originaldokumentasjonen, fra lokalitetene er deponert hos Vestfold fylkeskommune. Arkivrapporter oppbevares hos Universitetets Oldsaksamling, topografisk arkiv, Statens vegvesen Vestfold Vegkontor samt arkeologiske arkiv Vestfold fylkeskommune (Gansum 2000a-g). Hulveger, gravfelt og havn på Søndre Hella, Nøtterøy kommune Hvorfor ble akkurat denne lokaliteten valgt for arkeologiske undersøkelse av hulveger? Spørsmålet kan besvares som følger; hulvegene som er registrert i området leder forbi flere kulturminner i terrenget, og stedsnavnet Hella påkaller en spesiell oppmerksomhet. Stedsnavnet, Hella, betyr flatt berg, hvilket er en treffende beskrivelse av denne lokaliteten. Navnet Hella er i litteratur knyttet til losse og lastefunksjoner (Rygh 1898:55, Berg 1922:635, Indrebø 1929:222,228). Vi har altså grunn til å undersøke om eller på hvilken måte vi kan sette hulvegene inn i en transportmessig sammenheng med en anløpsplass, losse- og ladested. Så vidt vi kjenner til er ingen Hella-lokaliteter tidligere blitt arkeologisk undersøkt med hensyn til den tolkning de er blitt tillagt i skriftlige kilder. Lokaliteten fortjente en bredere undersøkelse enn Hulvegprosjektet alene kunne makte. Derfor inviterte vi Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) og Norsk Sjøfartsmuseum til å delta i et tverrinstitusjonelt prosjekt, for å se nærmere på hvilke aktiviteter som kunne avdekkes i Hella, både over og under vann. De samlete undersøkelsene vil bli presentert i egne publikasjoner og artikler (Gansum 2001b). Problemstillinger knyttet til hulvegene i Hella Følgende problemstillinger ønsket vi svar på gjennom de arkeologiske undersøkelsene av hulvegene i Hellaområdet:
Figur 21. Utsnitt av kvartærgeologisk kart, Tjøme kartblad 1813 II, M 1:50 000 (Bergstrøm, Olsen & Sørensen 1992), med markering av Hella og Skjærsnesområdet. Lokaliteten på Søndre Hella er merket med rød sirkel. Den grønne fargen markerer moreneavsetningen. Moreneavsetninger letter bevegelse og transport, ved å dekke over sprekker og revner i berggrunnen. Det er hovedsakelig vegetasjon som må ryddes for å lette framkommeligheten. Kartet er gjengitt med tillatelse fra NGU. Hvilket kommunikasjonssystem inngår vegene i? Går det an å datere hulvegene? Er det forskjeller under markoverflaten mellom hulvegene på flat mark og i skrånende terreng? Er det samsvar mellom det som observeres over marken (hulveg) og det som kan dokumenteres under markoverflaten? Hvordan ser hulvegen ut i overgangen fra helling til flat mark? Hvilke bosetningsstrukturer kan identifiseres i området? Er det kronologiske sjiktninger i de levningene som kan iakttas i terrenget? Hvilke aktiviteter kan belegges i nærområdet? Søndre Hella (heretter kun omtalt som Hella, Nordre Hella omtales med fullt navn) består av mer enn kun hulveger. Nede ved fjorden, med vidt utsyn over denne mot sør, ligger det gravfelt fra jernalder og i det antatte havneområdet renner det en bekk som nesten alltid sørger for forsyning av ferskvann. Det er spor etter aktiviteter i havneområdet, både over og under vann. Vi skal her konsentrere oss om hulvegene som ble undersøkt i 1999 og i 2001. Landskap og kulturmiljø Hella ligger på Nøtterøy og eies i dag av Nøtterøy kommune. Tidligere lå eiendommen under gården Nordre Sande. Fra Hella er det utsyn over Vestfjorden og inn over fastlandet på Stokke. Vestfjorden strekker seg nord-sør og er en av to innseilingsleder til middelalderbyen Tønsberg. Ved Hella er Vestfjorden smal, og det har vært fergedrift fra Nordre Hella (ligger under Nøtterø vestre 124/1), og over til Skjærsnes i Stokke helt fram til 1923. Fergedriften kjennes allerede fra 1645 med navngitt fergemann (Berg 1922:635, Paulsen 1986:200, Hellem 1993f:44). Det ble drevet gjestgiveri i til- Figur 22 Utsnitt av Økonomisk kartverk, kartblad CL 029- 5-3, med markering av registrerte hulveger og gravminner i Søndre Hella og deler av Nordre Sande, februar 1999. knytning til fergestedet og bygningene står ennå (gnr brnr 124/8). Fergedriften er trolig eldre enn 1645 og kan gå langt tilbake i tid. Om fergedriften i Nordre Hella kan ha hatt en eldre forløper, knyttet til den undersøkte lokaliteten Hella, er et åpent spørsmål. Det er til Hella majoriteten av hulvegene leder. Hella har gamle vegforbindelser til Nordre Sande. Fra gravfeltet nede ved fjorden fører hulveger og andre eldre vegformer østover mot Nordre Sande. Langs disse gamle vegene ligger det gravminner. Disse vegene fører på sørsiden av fjellfoten til Ulvås. Fra Hella er det relativt kort veg til gårdene Nøtterø og Elgestad, som har utgjort et senter på øya. Her ligger steinkirken fra middelalder. Kirken ble reist midt i et meget stort gravfelt (Brøgger 1922:25). I dag ligger det kun en gravhaug tilbake. Vegen fra Nordre Hella til kirken var rodelagt, og førte gjennom gården Nyhus (Paulsen 1986:219, se figur 23). Denne vegen må ses i sammenheng med ferdselen til og fra fergestedet. Stedsnavnet Nyhus antyder også at vegen ikke er den eldste. Vegen har i alle fall vært i bruk fra 1645, trolig før dette også, men den er neppe forhistorisk. Dagens kjøreveg fra Borgheim til Nordre Hella representerer en moderne veg som ble bygd tidlig på 1900-tallet. Vestfjorden er smal ved Hella, i tillegg er det geologiske forhold ved Hella og Skjærsnes som det er vesentlige å se nærmere på. Geologien kan ha spilt en rolle da folk valgte dette til overfartssted. Isbreen (Onsøy-Slagen trinnet) har avsatt en endemorene med en liten bit på Nøtterøy for ca 11000 år siden ( 14 C-år). Morenen går i retning sørvest-nordøst og på fastlandet møter den raet ved Stokke (Bergstrøm 1999). I et transportperspektiv har moreneavsetningen lettet ferdselen over land vestover mot raet, som siden steinalder har vært en hovedferdselsåre til lands. Ferdsel til og fra Hella innebærer forflytning fra land til vann og omvendt. 47
Page 1 and 2: HULVEGPROSJEKTET I VESTFOLD HULVEGE
Page 3 and 4: Forord Arbeidet med hulvegene sprin
Page 6 and 7: 1 Innledning Det er ingen ting ved
Page 8 and 9: 2 Veger, ferdsel og kommunikasjon V
Page 10 and 11: Hulvegene kan betraktes som gjentat
Page 12 and 13: 3 Veghistoriske kilder Det er mange
Page 14 and 15: Vinter- og sommerveger utgjør side
Page 16 and 17: 4 Faglig status for hulvegforskning
Page 18 and 19: 1961, Kunwald 1962, 1964, Jørgense
Page 20 and 21: ukt, men beskrivelser av rännor, f
Page 22 and 23: viske land. Noen fullstendig oversi
Page 24 and 25: oppdaget ved gravning av RAÄ 186.
Page 26 and 27: 5 Terminologi og begrepsapparat Tre
Page 28 and 29: ”Bakken mellom haugen og tjernet
Page 30 and 31: Forholdstall betegner grad av hulni
Page 32: tingsprosesser som til slutt førte
Page 35 and 36: Hvor veiene mødes står det hvide
Page 37 and 38: Figur 9 Middelalderkirke fra ca 118
Page 39 and 40: Figur 12 Utsnitt av Økonomisk kart
Page 43 and 44: Figur 17 Utsnitt av Statens kartver
Page 45: 7. Arkeologiske undersøkelser - pr
Page 49 and 50: Figur 25 Oversiktsskisse over gravf
Page 51 and 52: Figur 28 Sjakt H7, tolkning av utsn
Page 53 and 54: Figur 31 Oversiktskart for deler av
Page 59 and 60: Figur 40 Sjakt 2, tolkning av nordp
Page 61 and 62: Sjakt 4 En dreneringsgrøft er før
Page 63 and 64: (Rian 1980:90-91). Det kan være en
Page 65 and 66: Figur 46 Utsnitt av grevskapskartet
Page 67 and 68: grunn av større stabilitet i grunn
Page 69 and 70: tid, men de ble ikke prioritert som
Page 73 and 74: for fjellet korresponderer ikke god
Page 75 and 76: Alternativ 2 L 4 og L 5 består av
Page 77 and 78: Grenseflatene mellom lagene i profi
Page 79 and 80: Figur 65 Hulveg G, tolkning av stra
Page 83 and 84: Figur 70 Utsnitt av kart fra 1807-1
Page 85 and 86: Figur 72 Steingjerdet har en eldre
Page 87 and 88: Figur 75 Østre sjakt, tolkning av
Page 89 and 90: Figur 78 Østre sjakt, senter av hu
Page 91 and 92: Figur 79 Gravfeltet Jusseberg, Heda
Page 93 and 94: Figur 82 Utsnitt sammensatt av fire
Page 95 and 96: Figur 84 Sjakt Roligheten 2034/10,
Page 97 and 98:
Figur 85. Svillene ned til Holagrop
Page 99 and 100:
Figur 87 Utsnitt av Økonomisk kart
Page 101 and 102:
Figur 91 Sjakt 1, E 22 gravd bort.
Page 103 and 104:
Tabell 11 Korngaderingsprøver, C u
Page 105 and 106:
seget materiale fra massene i denne
Page 107 and 108:
Figur 98 Sjakt 1, E 52 havveis bort
Page 109 and 110:
Tabell 15 Tolkning av handlingssekv
Page 111 and 112:
8. Evaluering av metoder og resulta
Page 113 and 114:
ling og dermed bæreevne. Tallfesti
Page 115 and 116:
påvirkes mange typer gjenstander a
Page 117 and 118:
tegningene å anse som primærdata
Page 119 and 120:
På Vestlandet registrerte Per Fett
Page 121 and 122:
Figur 101 Reguleringsplan for Kjør
Page 123 and 124:
vens § 9 skal oppfylles innenfor k
Page 125 and 126:
turløyper, og at skilt som skal pr
Page 127 and 128:
Figur 103 Fotografier av skiltet hu
Page 129 and 130:
Hulveger er fragmenter av veger. Hu
Page 131 and 132:
med mange rom. Vennebok til Bjørn
Page 133 and 134:
Høeg, H. 1997: Pollenanalytiske un
Page 135 and 136:
Aarhus og Skandeborg amter. Aarbøg
Page 137 and 138:
genhet i forhold til dem. Vegen og
Page 139 and 140:
Vedlegg I Arkeologisk undersøkte h
Page 141 and 142:
steinstreng. Hulvegen er yngre enn
Page 143 and 144:
Vedlegg II Lagbeskrivelser Massene
Page 145 and 146:
L 4 Mørk kompakt sand L 5 Lys brun
Page 147 and 148:
Liste over figurer Figur 1 Kart ove
show all

Hulveger - fragmenter av fortidens ferdsel - Kulturarv

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?