Hulveger - fragmenter av fortidens ferdsel - Kulturarv

More documents

Recommendations

Info

Figur 58 Utsnitt av grevskapskart 9A12 over Tanum og Ulleberg, datert 1812. Figur 59 Utsnitt av kart fra 1807-1814, to kartblad er satt sammen til en helhet. I skjøten korresponderer derfor ikke alle inntegnede elementer. 72
for fjellet korresponderer ikke godt med veglinjen på grevskapskartet som går rett sørover. Det foreligger militærkart over området fra 1825. Det er kun påført en vegsignatur mellom Ulleberg og Tanum kirke på militærkartet. Det omtalte Y-krysset er også her tegnet inn, og utgjør en viktig referanse. Trolig er det bygdevegen, som delvis er overlagret av dagens kjøreveg som er inntegnet. Streken og penneføringen på militærkartene generelt synes å utelate en del detaljer, og kartet er mer sjablonmessig enn grevskapskartet. For å oppsummere det eldre kartgrunnlaget, er kildene noe sprikende med hensyn til hvor mange veger som er markert. Ingen av de undersøkte hulvegene kan med sikkerhet knyttes til signaturer på kartene. Arkeologisk undersøkelser Et langt sammenhengende snitt gjennom tre hulveger ble gravd med gravemaskin i sandtakets kant. Det tok omlag 2 timer å grovrense profilen med maskin. For ikke å ødelegge kulturminnene mer enn nødvendig ble sandtakets avgrensning stort sett fulgt. Det har den fordel at større trær kunne bli stående. Ulempen var at det sammenhengende snittet ikke kunne legges vinkelrett på hulvegenes lengderetning. I og med at snittet gjennom hulvegene ikke er lagt i en rett linje som skjærer hulvegene på tvers, ble det tatt opp en plantegning over lokaliteten, som viser profilens skiftende orientering. I alt ble det tegnet 8 profiltegninger i 1:20. Profil 1 er igjen delt opp i tre seksjoner (1a, 1b og 1c) fordi den var lang. Tre serier med pollenprøver ble tatt inn av pollenanalytiker Helge Høeg (Høeg 2000). I alt tok han ut 41 prøver. Fem prøver i en serie er analysert (Høeg 2000). Fire kornfordelingsprøver ble tatt ut og analysert av geolog Rolf Sørensen (2000). Det ble tatt ut fem trekullprøver hvorav en prøve er 14 C-datert. Tolkning av profiler ble gjort i samarbeid med arkeolog Arnulf Østerdal, pollenanalytiker Helge Høeg og kvartærgeolog Rolf Sørensen. Hulveg E Hulveg E tegner seg tydelig som en U-formet forsenkning i profil. Massene som relateres til hulvegen skjærer L 3 som er tolket å være et kulturlag. Det er sannsynlig at L 3 og L 11 er del av samme kulturlag, selv om L 11 mangler trekull. Hulveg E er yngre enn kulturlaget. Bruk av hulveg E kan ut fra stratigrafien bare tolkes å representere en bruksfase. Sedimenter fra profil 1 a er geologisk undersøkt gjennom korn- Figur 60 Plantegning av hulvegene på lokaliteten Ulleberg. fordelingsanalyser (Sørensen 2000:4). Resultatene av kornfordelingsanalysen indikerer at sanden viser egenskaper som flygesand i kystdyner (Sørensen 2000:8). Prøve fra L 2, som ligger over kulturlag (L 3) blir vurdert slik: Prøven ”faller også i feltet for ”kystdyner”, men på den tiden de begravde jordsmonn (eller mulige kulturlag) ble dannet, må de to lokalitetene [Aske og Ulleberg] ha ligget langt inne i landet i et kulturlandskap eller åpent skogslandskap. Overflateerosjon av rennende vann- eller vind, vil kunne produsere sedimenter med samme kornfordeling. Det er derfor ikke mulig å si med sikkerhet, hvilken av de to nevnte prosesser som har transportert sanden på de to lokalitetene…Det dreier seg om akkumulasjon av ca…50 cm ved Ulleberg, og når en tar terrengets helling i betraktning (ca 5,5% ved Ulleberg og 1-2% ved Aske) er ikke disse verdiene særlig høye. Lengden på skråningen og størrelsen på vegetasjonsfattig areal er også av betydning når en skal vurdere erosjon. Tidsfaktoren er ukjent, men noen få hundre år med erosjon fra nærliggende dyrka jordarealer vil sannsynligvis være tilstrekkelig” (Sørensen 2000:9, mine tilføyelser i klammer). Avsetningen av L 2 ved erosjon avtar i tykkelse og opphører like vest for hulveg E og har ikke direkte relasjon. Erosjonen som begraver kulturlaget, L 3, må ha kommet fra området mot nord. På kartene fra tidlig 1800-tall er det området preget av veger, ikke av dyrket areal. Det tyder på at erosjonsavsetningen har en historie forut for vegene i området. Stratigrafien, slik den er dokumentert på profiltegningen, gir grunnlag for problematisering av relasjonene. Overflaten av L 4 og L 5 under L 9 utgjør den nedre grense for påvirkete masser. L 4 og L 5 representerer naturavsetninger. Den nedre grenseflaten mellom L 9 og L 4, L 5 skal diskuteres nærmere: Er grenseflaten å betrakte på linje med en nedskjæring, noe som engang har vært tømt? Eller skal L 9 oppfattes som masser som har ligget på stedet og blitt blandet som følge av tråkk/ferdsel og vannerosjon? Alternativ 1 Grenseflaten mellom lagene 4, 5 og 9 er klar. Hvis den representerer en nedskjæring eller nedsliting, vil den være fylt med L 9. Betraktet i et slik perspektiv vil nedskjæringen representere en kronologisk eldre situasjon enn avsetningen av L 9. Det som har utgjort hulvegens overflate er da transportert bort. L 9 representerer da det fyllet som ble liggende etter at ferdselen og opptråkkingen avtok eller opphørte. Det er noe grus og små stein samlet i bunn av L 9, noe som vil være naturlig med ferdsel og erosjon. Stein og grus vil bli vasket ned fra hulvegens 73
Page 1 and 2:
HULVEGPROSJEKTET I VESTFOLD HULVEGE
Page 3 and 4:
Forord Arbeidet med hulvegene sprin
Page 6 and 7:
1 Innledning Det er ingen ting ved
Page 8 and 9:
2 Veger, ferdsel og kommunikasjon V
Page 10 and 11:
Hulvegene kan betraktes som gjentat
Page 12 and 13:
3 Veghistoriske kilder Det er mange
Page 14 and 15:
Vinter- og sommerveger utgjør side
Page 16 and 17:
4 Faglig status for hulvegforskning
Page 18 and 19:
1961, Kunwald 1962, 1964, Jørgense
Page 20 and 21:
ukt, men beskrivelser av rännor, f
Page 22 and 23: viske land. Noen fullstendig oversi
Page 24 and 25: oppdaget ved gravning av RAÄ 186.
Page 26 and 27: 5 Terminologi og begrepsapparat Tre
Page 28 and 29: ”Bakken mellom haugen og tjernet
Page 30 and 31: Forholdstall betegner grad av hulni
Page 32: tingsprosesser som til slutt førte
Page 35 and 36: Hvor veiene mødes står det hvide
Page 37 and 38: Figur 9 Middelalderkirke fra ca 118
Page 39 and 40: Figur 12 Utsnitt av Økonomisk kart
Page 43 and 44: Figur 17 Utsnitt av Statens kartver
Page 45 and 46: 7. Arkeologiske undersøkelser - pr
Page 47 and 48: Figur 21. Utsnitt av kvartærgeolog
Page 49 and 50: Figur 25 Oversiktsskisse over gravf
Page 51 and 52: Figur 28 Sjakt H7, tolkning av utsn
Page 53 and 54: Figur 31 Oversiktskart for deler av
Page 59 and 60: Figur 40 Sjakt 2, tolkning av nordp
Page 61 and 62: Sjakt 4 En dreneringsgrøft er før
Page 63 and 64: (Rian 1980:90-91). Det kan være en
Page 65 and 66: Figur 46 Utsnitt av grevskapskartet
Page 67 and 68: grunn av større stabilitet i grunn
Page 69 and 70: tid, men de ble ikke prioritert som
Page 71: Figur 57 Utsnitt av Økonomisk kart
Page 75 and 76: Alternativ 2 L 4 og L 5 består av
Page 77 and 78: Grenseflatene mellom lagene i profi
Page 79 and 80: Figur 65 Hulveg G, tolkning av stra
Page 83 and 84: Figur 70 Utsnitt av kart fra 1807-1
Page 85 and 86: Figur 72 Steingjerdet har en eldre
Page 87 and 88: Figur 75 Østre sjakt, tolkning av
Page 89 and 90: Figur 78 Østre sjakt, senter av hu
Page 91 and 92: Figur 79 Gravfeltet Jusseberg, Heda
Page 93 and 94: Figur 82 Utsnitt sammensatt av fire
Page 95 and 96: Figur 84 Sjakt Roligheten 2034/10,
Page 97 and 98: Figur 85. Svillene ned til Holagrop
Page 101 and 102: Figur 91 Sjakt 1, E 22 gravd bort.
Page 103 and 104: Tabell 11 Korngaderingsprøver, C u
Page 105 and 106: seget materiale fra massene i denne
Page 107 and 108: Figur 98 Sjakt 1, E 52 havveis bort
Page 109 and 110: Tabell 15 Tolkning av handlingssekv
Page 111 and 112: 8. Evaluering av metoder og resulta
Page 113 and 114: ling og dermed bæreevne. Tallfesti
Page 115 and 116: påvirkes mange typer gjenstander a
Page 117 and 118: tegningene å anse som primærdata
Page 119 and 120: På Vestlandet registrerte Per Fett
Page 121 and 122: Figur 101 Reguleringsplan for Kjør
Page 123 and 124:
vens § 9 skal oppfylles innenfor k
Page 125 and 126:
turløyper, og at skilt som skal pr
Page 127 and 128:
Figur 103 Fotografier av skiltet hu
Page 129 and 130:
Hulveger er fragmenter av veger. Hu
Page 131 and 132:
med mange rom. Vennebok til Bjørn
Page 133 and 134:
Høeg, H. 1997: Pollenanalytiske un
Page 135 and 136:
Aarhus og Skandeborg amter. Aarbøg
Page 137 and 138:
genhet i forhold til dem. Vegen og
Page 139 and 140:
Vedlegg I Arkeologisk undersøkte h
Page 141 and 142:
steinstreng. Hulvegen er yngre enn
Page 143 and 144:
Vedlegg II Lagbeskrivelser Massene
Page 145 and 146:
L 4 Mørk kompakt sand L 5 Lys brun
Page 147 and 148:
Liste over figurer Figur 1 Kart ove
show all

Hulveger - fragmenter av fortidens ferdsel - Kulturarv

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?