Hulveger - fragmenter av fortidens ferdsel - Kulturarv

Figur 71 Vestre sjakt, tolkning av vestprofilen, med markering av grenseflater for om mulig å tydeliggjøre tolkningene.
lagrer hulvegen som følge av omlegging av steingjerde. Trolig i
forbindelse med sandtekten. Steingjerdet langs hulvegen er lavt
og overgrodd, mens steingjerdet som overlagrer hulvegen er
nakent og ligger eksponert i tre skift. Der hvor steingjerdet skifter
karakter, fra overgrodd til naken stein, endrer steingjerdet
vinkel slik at det overlagrer hulvegen.
Nordprofilen
I vestre sjakts nordprofil er det tatt ut prøver til pollenanalyse og
kornfordeling- og glødetapsanalyse (Høeg 2000, Sørensen 2000).
Profilen er lagt i øvre del av skråningen av hulveg G. Stratigrafien
er gjennomgående for hele profilen og lagdannelsene henger fysisk
sammen med øst- og vestprofilen.
L 6 er gammel markoverflate/dyrkningshorisont og pollenanalytiker
Høeg skriver i sin analyse av lagets polleninnhold:
”Den nederste prøven var pollenfattig. Det er opptalt 161 pollenkorn,
hvorav 89 trepollen. Den inneholdt ikke kornpollen, men
det hadde ellers mange likhetstrekk med foregående prøve [L9].
Det var 10000% kullstøv. De resterende prøvene i laget var ganske
like. De inneholdt mer pollen, hvorav en større andel trepollen.
Skogen er blitt noe tettere. Dette skyldes en økning for furu.
Foruten bjerk og furu har det vokst noe hassel, or og gran og litt
eik i området. Undervegetasjonen var som før, men det var noe
mindre røsslyng og noe mer mjødurt, marinøkkel og kråkefot.
Det var meget kornpollen, antagelig fortsatt vesentlig bygg, opp i
over 5%. Det var fortsatt meget kullstøv i prøvene, fra 10000%
84
til 6700%. Det har vært brent på stedet, og det har vært kornåker
og beiter på stedet eller i umiddelbar nærhet. Laget kan representere
en åker som har vært pløyd eller ardet” (Høeg 2000:3).
Verdien for glødetap var 3% for massene i L 6 noe som i en viss
grad underbygger de jord-morfologiske indikasjonene et kulturlag
(Sørensen 2000:15).
Lagene over L 6 har tilkommet etter at hulvegen og steingjerdet er
tatt i bruk. Hvordan og eventuelt når har lagene blitt dannet?
Lagene er definert av arkeolog, men lagdannelsene er diskutert
med geolog og pollenanalytiker forut for prøvetaking. Fagfolkene
var enige om avgrensingen av lagene. Pollenanalysen viste at pollensammensetningen
i kun en prøve i L 2 like gjerne kunne tilhørt
L 3, resterende arkeologisk definerte lag overensstemmer med
sonene for endring i pollensammensetningen (Høeg 2000:4-5).
Hvordan har lagene L 3 og L 5 blitt dannet?
Geolog Sørensen tok ut prøver tre steder i profilen (markert med
A,B,C). Prøve A fra sandlag L 5, består av finsortert sand.
Sørensen har undersøkt hvorvidt sanden kan ha kommet til som
følge av overflateerosjon av rennende vann eller vind.
”Overflate erosjon av rennende vann -,eller vind, vil kunne produsere
sedimenter med samme kornfordeling. Det er derfor ikke
mulig å si med sikkerhet hvilke av de to nevnte prosesser som har
transportert sanden på de to lokalitetene…Lengden på skråningen
og størrelsen på vegetasjonsfattig areal er også av betydning