Hulveger - fragmenter av fortidens ferdsel - Kulturarv

Figur 78 Østre sjakt, senter av hulveg ved nedre grenseflate. Fotografiet viser den ujevne overflaten på avsatsen over senterlinjen
for nedre grenseflate. Bildet er satt sammen med et kopiert utsnitt fra samme fotografi hvor ujevnhetene er markert med
hvite streker og påført betegnelsen ”forhøyninger”.
Ved å sammenligne den smale bredden for nedre grenseflates
dypeste del med spor som kan dokumenteres i terrenget i dag
viser det seg at ridehester setter slike spor (figur 80). Sporet blir
smalt og på dette fotografiet, ser man i svingen at det har dannet
seg en avsats ved siden av senterlinjen, da rytter og hest har
kuttet litt i innersving.
Etter å ha vist figur 61 som komparativt materiale synes det
mulig å tolke forhøyningene i grenseflaten mellom L 4 og L 9 i
østre sjakt, som spor etter hover. Hulvegen har vært en rideveg.
Lar det seg gjøre å kvantifisere grad av komprimering i L 4 og
L 9? Det ble målt C u -tall (graderingstall) for massens gradering
og evne til forkiling, for på den måten å si noe om forutsetningene
for komprimeringen. Sedimentene i L 4 og L 9 besto i
hovedsak av homogen sand hvor evnen til forkiling er liten.
C u -tallet er derfor lavt. Dagens krav til forkilingsevne for
naturmasser overstiger 10, og dette setter de lave C u -tallene i
perspektiv. Måling av densitet og vanninnhold ble også foretatt
i felt. Vanninnholdet vises i % og densiteten er målt slik
massene lå in situ i felt.
Det ble tatt ut korngraderingsprøver fra sandmassene i begge
lag. Kurvene viser at massene består av sand.
Analyseresultatene var entydige og det var ikke grunnlag for å
hente inn flere data om massene fra lokaliteten. Derfor ble ikke
utført fullstendig standard proctor analyse. Graden av kompri-
Tabell 8 Måling av densitet og vanninnhold i L 4 og L 9, Aske
Prøve C u -tall Vanninnhold Densitet
Massene i L4 2,4 14,92 1,41
Massene i L9 2,6 10,42 1,53
mering lot seg ikke tallfeste, men lydforskjellen ved å slå graveskjeen
mot massene i L 9 under og ved siden av L 4 får stå
som en observasjon.
Kronologi og dateringsdiskusjon
Det er dokumentert en rekke forhold i og omkring hulvegen.
Kan disse relasjonene og fasene settes inn i en daterbar
sammenheng? Hvilke data kan settes opp for å klargjøre situasjonen?
Kokegropen representerer det eldste anleggssporet etter menneskelig
aktivitet. En 14 C prøve ga datering til periode III,
eldre bronsealder. Dateringen gir en terminus post quem datering
for de dokumenterbare nedslitingsprosessene. Den dokumenterbare
hulvegen må være yngre enn kokegropens innhold.
Kulturlaget, L 6, overlagret kokegropen, og viser at det har
vært aktivitet på stedet etter yngre bronsealder. L6/ L10 er en
markoverflate/ dyrkningshorisont som er gjennomgående for
begge sjaktene. Laget er brutt av nedslitingsprosesser i hulvegen.
Hulvegen har yngre bruksfaser enn den gamle markover-
89