Hulveger - fragmenter av fortidens ferdsel - Kulturarv

ferdselskorridoren kan vi følge helt fra havnegravfeltet i Søndre
Hella til gården på Nordre Sande. Gravene gir klar beskjed om
at folk søkte ned til fjorden i jernalder. Graver ligger som oftest
på steder hvor folk ferdes. Slik sett vise gravenes plassering
nede ved fjorden, i ei god havn, at det var ferdsel gjennom gravfeltet
og opp til gården. Denne ferdselen kan vi føre tilbake til
jernalderen. Hulvegene som passerer små boplasser har ingen
relasjon til gravminner, men deres landskapstilknytning viser at
de strukturerte en del av den daglig ferdsel til, fra og gjennom
boplasser ned til fjorden.
Kasseformet hulveg på Råstad
østre, Sandefjord kommune
Lokaliteten på Råstad østre ble valgt ut for å belyse problemstillinger
om de kasseformete hulvegene. Det er en utbredt oppfatning
at slike hulveger er unge, og har fått sin form som følge av
kjøring med hest og hjulredskap. En problemstilling vi vil ta opp,
er på hvilken måte og når har tilpassingen skjedd? Hulvegen som
ble undersøkt var usedvanlig markert i terrenget, dyp og bred.
Resultatene fra denne undersøkelsen bør ha overføringsverdi til
andre hulveger som har kasseformet tverrsnitt. Problemstillingene
knyttet til undersøkelsen var som følger:
Hvordan er kasseformete hulveger dannet?
Er det karakteristiske kassetverrsnittet, skråningenes vinkel mot
planum/indre bredde, resultat av kjøring med hjulredskap eller er
det resultat av utspaing av løsmasser, altså vegarbeid?
Problemstillingen bærer i seg et avgjørende skille; skal vi anse den
kasseformete hulvegen som en konstruksjon eller som ren slitasjeprosess?
Er formen skapt av spade eller hjulslitasje? Er formen
en følge av endret transportredskap? Det er flere delproblemstillinger
i relasjon til hovedproblemstillingen:
Kan det påvises rydding av stein i vegens kanter?
Finnes det jordlag som overlagrer eldre markoverflater i vegens
kant?
Kan det påvises skjæring av løsmasser i vegens skråning?
Kan det påvises hjulspor i vegens planum?
Fra 1600- og 1700-tallet foreligger det flere instruksjoner om veghold
og vegforbedringer (se kapittel 3). Da ble mange veger spadd
ut og tilpasset kjøring med vogn og kjerre. Kan den kasseformete
hulvegen på Råstad østre dokumenteres og tolkes slik at den har
være berørt av slike bestemmelser?
En annen tolkning de kasseformete hulvegene er tildelt, er at de
har blitt til som følge av tømmertransport.
Hvilke data kan støtte opp omkring at slike veger er tømmerveger
fra 1800- og 1900-tallet?
Hulvegen har et U-formet profilsnitt, fra skjæringskanten og øvre
del av profilsnittet ned skråningene. Det er først i nedre del av
skråningene mot planum at profilsnittet viser et kasseformet
tverrsnitt.
Det kan være relevant å stille spørsmål om når en eventuell
endring av vegens utseende fant sted. Kan vegen dateres?
I forbindelse med registrering av vegene i området er det naturlig
å spørre om hvor denne vegen leder hen.
Er det spor i terrenget som kan forklare den kasseformete hulvegens
retning og plassering?
Er det andre kilder som kan bidra til å kaste lys over vegens alder
og funksjon?
56
Figur 34 Utsnitt av Statens kartverk, Sandefjord kartblad 1813
III, M 711 1:50000. Landkartdivisjonen 1993. Lokaliteten på
Råstad østre er merket med sirkel. Kartet er gjengitt med tillatelse
fra Statens kartverk, Hønefoss.
Figur 35 Fotografi tatt fra sør mot nord, 09.12.1998. Bildet
viser den kasseformete hulvegen forut for flatehogsten.