Hulveger - fragmenter av fortidens ferdsel - Kulturarv

More documents

Recommendations

Info

1 Innledning Det er ingen ting ved vegen som forteller hvor den fører hen. Vegene refererer til mål bortenfor og utover seg selv, og er i så måte å sammenligne med tegn i en tekst, eller ord i et språk. Hulveger er fragmenter av de mål menneskene har reist til og fra. Vegene utgjør nettverk som knytter mennesker og steder sammen. Før var slike nettverk betinget av fysiske møter. Kommunikasjon og informasjon fløt den gang med menneskene langs vegene (Asbjørnsen & Moe 1994). Leseren kan ha det i mente at disse forhold utgjorde realiteter da hulvegene var i bruk. Transportmidlene og vegutformingene har fjernet mesteparten av det sosiale aspektet ved reisene gjennom høy hastighet og isolasjon i små enheter; bilene. I vårt informasjonsteknologiske samfunn har andre former for kommunikasjonsnettverk endret de fysiske møtene. Mennesker knytter seg til steder gjennom minner og fysiske anlegg. Derfor er vegenes historie en historie om menneskenes samkvem. Vegene passerer boplasser, gravfelt, kirkegårder og kvernhus. Hulvegene er deler av eldre kommunikative nettverk. Den som leter etter en bredere sammenstilling av veghistorie, vil ikke finne den i det foreliggende arbeidet. Dette arbeidet tar for seg hulveger og tar spesifikt for seg deres historie. Selv om ferdsel først og fremst handler om mennesker, er fokus i boka rettet mot hulvegene. Ikke fordi vi ønsker å undervurdere menneskene, men fordi kunnskapen om hulvegene er begrenset og en metodisk tilnærming til hulveger er ønskelig å få publisert. Boka er først og fremst en metodisk undersøkelse av hulvegene og miljøene hvor disse er å finne. Metode er utledet fra gresk meta (etter) og hodos (vei) og betyr: ”det å følge en viss vei mot et mål” (Landrø & Wangesteen 1986:377), altså systematisk framgangsmåte. Vår veg vil lede gjennom en faglig utredning av hulvegenes forskningsmessige status. Målsetninger Det er nødvendig å reise problemstillinger i forkant av et slikt arbeid. I det følgende skal vi se nærmere på de sentrale problemstillingene som vil bli behandlet. Den overordnete målsetningen er å øke fagkunnskapen om hulvegene. Detter vil vi gjøre ved å fokusere på begreper og prosesser som skaper hulveger. I tillegg vil det nær sagt selvfølgelig bli reist spørsmål om hulvegenes alder og hvilke muligheter som foreligger for å datere disse vegfragmentene. Følgende spørsmål vil bli reist og besvart i boka: Hva er hulveg, og hva er ikke hulveg? Hvordan kan hulveger beskrives? Hvordan dannes hulveger? Hvordan kan vi datere hulveger? Hvilke dateringer foreligger for undersøkte hulveger? Hvilke metoder er anvendt ved arkeologiske undersøkelser av hulveger? 6 Kan metodene utvikles gjennom foreliggende arbeid? Hvilket kulturmiljø inngår hulveger i? Hvordan kan hulveger integreres i arealplanarbeid? Hvordan kan hulveger tilrettelegges for publikum? Målgruppene for boka er fagfolk innen arkeologi, kulturgeografi, etnologi, historie, men også den kulturhistorisk interesserte allmennhet som ønsker å trenge dypere ned i problemstillingene vedrørende hulveger. Arbeidet med problemstillingene har ofte reist nye spørsmål som vi enten har forsøkt å avklare eller har måttet la ligge på grunn av rapportens begrensede omfang. Formidling av kunnskap er viktig, men ofte er det kun i programformuleringer og festtaler at kulturhistoriske undersøkelser som dette trekkes fram. Vi mener at formidling er viktig, og har tatt konsekvensen av det både gjennom artikkelskriving og popularisering (Gansum 1999, 2000, 2001a, 2001b, 2002a, 2002b, Gansum & Skarre 2001). Kunnskap om og oppmerksomhet rundt hulveger er antagelig det beste vernet disse kulturminnene kan få. Det er lite hjelp i et lovverk hvis folk og grunneiere ikke kjenner igjen kulturminnene i terrenget. Struktur Rapporten har ti kapitler som i all hovedsak bygger på hverandre. I kapittel to tar vi for oss hvordan mennesket kan erfare og sanse bevegelser i landskap. Det er mennesket som er utgangspunkt og målestokk i våre undersøkelser. I dag rår vi over mange metoder og innfallsvinkler til landskap, og bruken av for eksempel kart er gjort for å avdekke og klargjøre aspekter ved menneskenes handlinger. Det tredje kapittel gir en kort oversikt over hvilke kilder som hyppigst blir benyttet i den etterhvert omfattende veglitteraturen. Hva er gjort med hulvegene innen skandinavisk forskning og forvaltning? Det er vår målsetning å gi en utførlig presentasjon av forskningsstatus for de skandinaviske hulvegene i kapittel fire. Det femte kapitlet er første aktive steg i arbeidet med hulvegene. I arbeidets innledende fase savnet vi et begrepsapparat, rett og slett et presist språk for å beskrive hulvegene. Arbeidet med begrepsapparat og definisjoner er presentert i kapittel fem. I hvilke kulturmiljøer finner vi hulveger? Er det trekk ved deres relasjoner og sammenhenger med andre kulturminner som kan gi verdifull informasjon om hulvegene? Gjennom registreringer er det påvist en rekke slike relasjoner og sammenhenger. For å sette hulvegene inn i en større samfunnsmessig sammenheng, et lokalt makroplan, blir utvalgte områder med hulveger presentert. Hensikten med framstillingen er å se fragmentene av veger i relasjon til kulturminner, og eventuelt i sammenheng med hverandre som del av lokale vegnett. De relasjonene og
sammenhengene som blir dokumentert gjennom registreringene skal presenteres i kapittel seks. Da har leseren fått en oversikt over kjent kunnskap forut for de arkeologiske undersøkelsene som er emne i det følgende kapitlet. Kapittel syv tar for seg syv arkeologiske undersøkelser som alle ble gjennomført i 1999. Lokalitetene presenteres hver for seg. Det er lagt vekt på metodeutvikling og bruk av begrepsapparat. Arbeidet med den arkeologiske empirien kan omtales som en nærkamp med de arkeologiske kildene. I tolkningsarbeidet blir hulvegene forsøkt satt inn i en kulturhistorisk sammenheng. Perspektivet er holdt relativt lokalt og på et samfunnsmessig mikroplan. Hvilke resultater har Hulvegprosjektet oppnådd med hensyn til sine problemstillinger og målsetninger? I kapittel åtte vil vi foreta en evaluering av arbeidet med metoder og resultater som er presentert. Oppnådde vi ny kunnskap om hulvegene gjennom dette forskningsarbeidet, og har arbeidet resultert i praktiske metoder som kulturminnevernet og forskningen kan ta i bruk? Dette ikke er en kokebok om offentlig forvaltning. Forvaltningsrelaterte emner berøres og lovverktes utvikling drøftes i kapittel ni. Avslutningsvis vil rapportens tiene kapittel konkludere og kort oppsummere status for forskning, formidling og forvaltning av hulveger. Figur 1 Kart over Norge med markering av Vestfold. På detaljkartet er lokalitetene som omtales i arbeidet markert. 7
Page 1 and 2: HULVEGPROSJEKTET I VESTFOLD HULVEGE
Page 3 and 4: Forord Arbeidet med hulvegene sprin
Page 8 and 9: 2 Veger, ferdsel og kommunikasjon V
Page 10 and 11: Hulvegene kan betraktes som gjentat
Page 12 and 13: 3 Veghistoriske kilder Det er mange
Page 14 and 15: Vinter- og sommerveger utgjør side
Page 16 and 17: 4 Faglig status for hulvegforskning
Page 18 and 19: 1961, Kunwald 1962, 1964, Jørgense
Page 20 and 21: ukt, men beskrivelser av rännor, f
Page 22 and 23: viske land. Noen fullstendig oversi
Page 24 and 25: oppdaget ved gravning av RAÄ 186.
Page 26 and 27: 5 Terminologi og begrepsapparat Tre
Page 28 and 29: ”Bakken mellom haugen og tjernet
Page 30 and 31: Forholdstall betegner grad av hulni
Page 32: tingsprosesser som til slutt førte
Page 35 and 36: Hvor veiene mødes står det hvide
Page 37 and 38: Figur 9 Middelalderkirke fra ca 118
Page 39 and 40: Figur 12 Utsnitt av Økonomisk kart
Page 41 and 42: Figur 14 Utsnitt av Økonomisk kart
Page 43 and 44: Figur 17 Utsnitt av Statens kartver
Page 45 and 46: 7. Arkeologiske undersøkelser - pr
Page 47 and 48: Figur 21. Utsnitt av kvartærgeolog
Page 49 and 50: Figur 25 Oversiktsskisse over gravf
Page 51 and 52: Figur 28 Sjakt H7, tolkning av utsn
Page 53 and 54: Figur 31 Oversiktskart for deler av
Page 55 and 56:
Figur 33 Utsnitt av Økonomisk kart
Page 57 and 58:
Page 59 and 60:
Figur 40 Sjakt 2, tolkning av nordp
Page 61 and 62:
Sjakt 4 En dreneringsgrøft er før
Page 63 and 64:
(Rian 1980:90-91). Det kan være en
Page 65 and 66:
Figur 46 Utsnitt av grevskapskartet
Page 67 and 68:
grunn av større stabilitet i grunn
Page 69 and 70:
tid, men de ble ikke prioritert som
Page 71 and 72:
Page 73 and 74:
for fjellet korresponderer ikke god
Page 75 and 76:
Alternativ 2 L 4 og L 5 består av
Page 77 and 78:
Grenseflatene mellom lagene i profi
Page 79 and 80:
Figur 65 Hulveg G, tolkning av stra
Page 81 and 82:
Page 83 and 84:
Figur 70 Utsnitt av kart fra 1807-1
Page 85 and 86:
Figur 72 Steingjerdet har en eldre
Page 87 and 88:
Figur 75 Østre sjakt, tolkning av
Page 89 and 90:
Figur 78 Østre sjakt, senter av hu
Page 91 and 92:
Figur 79 Gravfeltet Jusseberg, Heda
Page 93 and 94:
Figur 82 Utsnitt sammensatt av fire
Page 95 and 96:
Figur 84 Sjakt Roligheten 2034/10,
Page 97 and 98:
Figur 85. Svillene ned til Holagrop
Page 99 and 100:
Page 101 and 102:
Figur 91 Sjakt 1, E 22 gravd bort.
Page 103 and 104:
Tabell 11 Korngaderingsprøver, C u
Page 105 and 106:
seget materiale fra massene i denne
Page 107 and 108:
Figur 98 Sjakt 1, E 52 havveis bort
Page 109 and 110:
Tabell 15 Tolkning av handlingssekv
Page 111 and 112:
8. Evaluering av metoder og resulta
Page 113 and 114:
ling og dermed bæreevne. Tallfesti
Page 115 and 116:
påvirkes mange typer gjenstander a
Page 117 and 118:
tegningene å anse som primærdata
Page 119 and 120:
På Vestlandet registrerte Per Fett
Page 121 and 122:
Figur 101 Reguleringsplan for Kjør
Page 123 and 124:
vens § 9 skal oppfylles innenfor k
Page 125 and 126:
turløyper, og at skilt som skal pr
Page 127 and 128:
Figur 103 Fotografier av skiltet hu
Page 129 and 130:
Hulveger er fragmenter av veger. Hu
Page 131 and 132:
med mange rom. Vennebok til Bjørn
Page 133 and 134:
Høeg, H. 1997: Pollenanalytiske un
Page 135 and 136:
Aarhus og Skandeborg amter. Aarbøg
Page 137 and 138:
genhet i forhold til dem. Vegen og
Page 139 and 140:
Vedlegg I Arkeologisk undersøkte h
Page 141 and 142:
steinstreng. Hulvegen er yngre enn
Page 143 and 144:
Vedlegg II Lagbeskrivelser Massene
Page 145 and 146:
L 4 Mørk kompakt sand L 5 Lys brun
Page 147 and 148:
Liste over figurer Figur 1 Kart ove
show all

Hulveger - fragmenter av fortidens ferdsel - Kulturarv

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?