Hulveger - fragmenter av fortidens ferdsel - Kulturarv

10 Konklusjoner
Det foreliggende arbeidet har tatt for seg tilgjengelig kunnskap
om hulveger og gjennomført et forskningsarbeid for å
bringe kunnskapen om hulveger videre. Arbeidet har i første
rekke vært et metodisk bidrag til skandinavisk vegforskning.
De teoretiske sidene ved transport og bevegelse er behandlet
relativt kortfattet.
I tillegg til en faghistorisk gjennomgang er det lagt ned mye
arbeid for å utvikle terminologi og begrepsapparat for hulveger.
Begrepsapparatet muliggjør beskrivelser av hulvegene,
både i plan og profil. Med utgangspunkt i begrepene på markoverflaten
ble de stratigrafiske forholdene i profilen også
gjenstand for begrepsutvikling.
Hovedbolken består av presentasjon av arkeologiske undersøkelser,
hvor den arkeologiske gravnings- og dokumentasjonsarbeidet
står i sentrum. Det er nærgående stratigrafiske analyser
kombinert med tverrvitenskapelige metoder som er bærebjelken
i arbeidet. Terminologien er benyttet i gjennomføringen
av prosjektet.
Metodene som er benyttet og de resultatene som er lagt fram,
er også evaluert. Formålet med denne refleksive behandlingen
er å fremme forslag til hvordan framtidige forvaltning og
undersøkelser av hulveger kan gjennomføres.
Forskning på hulveger
Hovedresultatene av arbeidet med hulveger er knyttet til
begrepsutvikling, stratigrafisk analyse og tverrfaglig samarbeid.
Arkeologiske undersøkelser har gitt ny kunnskap om
hulvegene. Undersøkelsene fokuserte på, og isolerte, de prosessene
som hver for seg bidrar til at hulveger utvikles.
Begrepene beskriver hvilke prosesser som har samvirket.
Begrepsparet nedslitingsprosesser og akkumulasjonsprosesser,
samt grenseflater utgjør de sentrale analytiske begrepene.
Terminologien har fungert tilfredsstillende i arbeidet med hulvegene.
Det har vært viktig å sette ord på prosessene, for å
klargjøre kompleksitet og hvilke følger kompleksiteten får for
forskningens problemstillinger.
128
Et prosessorientert perspektiv på hulveger utfordrer ideen om
snevre dateringer som den mest relevante problemstillingen å
utrede. Resultatene av prosjektet viser at nedslitingsprosessene
som skaper uttrykket vi definerer som hulveg, vanskelig lar
seg dokumentere. Datering av hulveger kan best oppnås
gjennom forhold utenfor hulvegens egen stratigrafi. Enten
nedenfor hulvegen hvor erosjonsavsetningene er avsatt over
noe som kan la seg plassere i tid, eller ved at hulvegen skjærer
eller overlagrer, eller selv er overlagret av konstruksjoner som
kan plasseres i tid. Selv om slike forhold foreligger kan det
være vanskelig å dokumentere alle sannsynlige bruksfaser i en
hulveg. Spørsmålet er om ikke det vil være tjenlig å flytte
fokus fra tid til rom i problemstillinger som tar for seg hulveger.
Kanskje en slik endring være en fruktbar tilnærming
forskningen kan arbeide videre med.
Den arkeologiske empirien viser stor kompleksitet og det er
ingen grunn til å forenkle denne. Kompleksiteten utvider perspektiver
og tolkningsmuligheter knyttet til veger. En slik tilnærming
vil inkludere kompleksiteten som er påvist i skriftlige
kilder. I områder hvor hulveger inngår kan ofte mange former
for fredsel og transport belegges gjennom skriftlige kilder.
Vi vil sjelden kunne belegge enkelte hulveger gjennom disse
kildene, men ved kombinasjoner mellom skriftlige og arkeologiske
kilder kommer et mangfold av muligheter fram. Dette
mangfoldet yter fortiden større rettferdighet enn forenklede
synteser.
Vi har dokumentert at hulveger i Vestfold ble dannet allerede
i eldre jernalder. Dateringer i form av eldre enn, eller yngre
enn, viser at hulvegene er del av fortidens ferdsel, og i noen
tilfeller kan de med sikkerhet belegges som forhistoriske.
Hulvegenes relasjoner til andre kulturminner i landskapet/
rommet, samt hulvegenes retninger har vi diskutert. Spesielt
hulvegenes relasjon til gravminner er tatt opp og vi konkluderer
med at der relasjonene i rommet er utvetydige og nære, er
det trolig sammenheng i tid. Ofte synes graver, bautasteiner
og veger å inngå i et nærmest symbiotisk forhold.