Hulveger - fragmenter av fortidens ferdsel - Kulturarv

More documents

Recommendations

Info

fra 1811. Vegsignaturene på kartet viser et vegkryss ved sydspissen av et fjell. Midt i det markerte vegkrysset er det trukket en eiendomsgrense. Markeringen av eiendomsgrensen sammenfaller med steingjerdet som delvis er bevart i området. Skravursignaturen like sørøst for vegkrysset indikerer at terrenget har falt mot sør og øst. Kartet gir inntrykk av at sandtekten ikke har vært omfattende og heller ikke har endret større landskapsformasjoner. Sandtaket er trolig gravd inn i skråningen. Vegen som er markert fra vegkrysset og øst-nordøst over har i hovedsak samme linjeføringen som fylkesveg 301 har nå. Hulvegene i området er ikke markert på grevskapskartet Det ble i årene 1807-1814 tegnet kart over Larvik grevskap i en annen målestokk enn grevskapskartene. Disse kartene er ikke påført gårdsnavn ei heller signatur, men inneholder detaljer som skiller dem fra grevskapskartet (Kartserien oppbevares hos Statens Kartverk, Hønefoss). Sør og øst for vegsignaturenes kryssningspunkt er det ingen markering av fall i terrenget slik det er på grevskapskartet. Målsetningen med kartserien fra 1807-1814 er ikke kjent, da verken signatur eller formål er oppgitt. Det er antatt at kartene er tegnet med grevskapskartene som underlag. Belegget for 82 antakelsen svekkes ved kartets avvikende orientering av fjell og høydedrag i forhold til grevskapskartet. Begge kartene har vegsignaturer hvis linjeføring synes noenlunde forenlige, men det foreligger flere avvik hvor vi kan påpeke et par forhold. På kartet fra 1807-1814 er vegen nordover fra vegkrysset stiplet, mens det på grevskapskartet er heltrukken linje. Hvis vi skal legge vekt på linjeføringen og den stiplede signaturen kan dette kanskje representere en rideveg. Det er mulig at 1807- 1814 kartet er sjablonmessig og at en ikke kan legge for mye i tolkningen av slike avvik. Ser vi nærmere på grevskapskartet og vegen som tar av i sørvestlig og sørlig retning fra vegkrysset mot Hvaale gårdene, er vegsignaturen en trukken linje som har en kurvatur og et stigningsforhold som kanskje indikerer kjøring med vogn. Veglinjen er markert med en slak bue. På kartet fra 1807-1814 er vegsignaturen fra vegkrysset og sørover til Hvaale gårdene en rett stiplet linje. Linjeføring og vegsignatur kan indikere veg av mindre betydning, rideveg eller sti. Samme vegstruktur som på grevskapskartet fra 1811 er presentert på militærkartet fra 1825. Kartsignaturer ikke er entydige og enkle å forholde seg til i veghistoriske spørsmål. Kartene viser variasjoner som illustrerer muligheter og begrensninger ved kart som kilde til veghistorie. Figur 69 Utsnitt av grevskapskartet, kartblad 9A12, datert 1811. Lokaliteten er markert med rød sirkel.
Figur 70 Utsnitt av kart fra 1807-1814. Arkeologiske undersøkelser For å gjøre inngrepet i den skadete hulvegen raskt og effektivt ble gravingen gjennomført med bruk av gravemaskin. Maskinen kjørte ned i sandtaket og kunne grave uten å sette unødige spor i landskapet. Ved å legge to sjakter på tvers av hulvegens lengderetning, med kun 4 m avstand kunne vi sammenligne profiler og registrere sammenfall eller avvik dem i mellom. Den vestre sjakten er utelukkende gravd med gravemaskin. I østre sjakt ble arbeidet med gravemaskin stoppet da det ble påtruffet en kokegrop. Den østre sjakten er gravd stratigrafisk. Pollenanalytiker Høeg har innhentet en pollenserie, og hele serien er analysert (Høeg 2000). Geolog Sørensen ved NLH- Ås har tatt inn og analysert de sedimentologiske prøvene. Korngradering og analyse av glødetap ble utført på disse prøvene (Sørensen 2000). I tillegg er det tatt inn prøver for korngradering og C u -tall (graderingstall) fra to stratigrafiske enheter som lå i hulvegen. Prøvene ble hentet inn av teknikker Moe og ingeniør Skarre, begge Statens vegvesen Vestfold. Vestre sjakt, stratigrafisk diskusjon Vestprofil Lag 4 var meget kompakt, og til sandlag å være var det påtagelig. Massene under L 4 er naturavsatte standavsetninger. Det rene sandsedimentet (L 9) var mer kompakt under L 4 enn ved siden av. Komprimeringen av massene like under og direkte over den nedre grenseflaten for påvirkete masser tolker vi som en direkte påvirkning av ferdsel. Forskjellen i komprimering kunne la seg høre ved å slå graveskjeen lett i profilen, klangen var forskjellig. L 6 og L 10 består av samme type masse og bør tilhøre samme lagavsetning. Visuell bedømming av L 6 og L 10 gjort av geolog, pollenanalytiker og arkeolog overensstemmer, og tolkningen som gammel markoverflate/dyrkningshorisont er styrket både av pollenanalysen og glødetapsanalysen. L 6/L 10 er brutt av nedslitingsprosesser. L 5 og L 11 er sammensatt av likearte- te masser og det samme gjelder L 3 og L 12. Lagavsetningene synes påvirket av nedslitingsprosesser. L 1, L 2 og L 8 tolkes å representere rene akkumulasjonsprosesser som har fått etablere seg etter at hulvegen ikke lenger ble brukt. I vestprofilen går L 8, L 12 og L 11 inn til steingjerdet. Det vil si at steingjerdet er eldre enn disse lagavsetningene. Denne observasjonen er viktig i den videre stratigrafiske diskusjonen. Ved å trekke opp grenseflater mellom lagene blir de stratigrafiske forholdene forhåpentlig klarere og lettere tilgjengelige. Stratigrafien og lagenes rekkefølge viser et kronologisk forløp som kan deles inn i faser. En fase utgjør en analytisk oppdeling av romslige strukturer, uten fast og angitt temporalitet. Faseinndelingen supplerer og utdyper profiltolkningen av vestre sjakt, vestprofil, figur 72. Følgende faseinndeling settes opp og relateres til grenseflater: Fase 1: Nedslitingsprosesser som fører til etablering av nedre grenseflate. Denne eldste fasen kan bestå av flere bruksfaser som ikke lar seg dokumentere, da de enten er slitt bort eller ligger som masse blandet i L 4. Nedslitingsprosessene har brutt gjennom et kulturlag (L 6/L 10). L 4 er blandet med masser som inngår i L 6/L 10. Det kan være en delforklaring til at massene i L 4 er mørkere og mer finpartiklet og har latt seg komprimere mer enn ren sand. Grenseflater: rød og grønn strekmarkering på figur 72. Fase 2: Det er mer akkumulasjon enn slitasje. Mulig en fase hvor vegen blir lite brukt. L 5 og L 3 blir avsatt, muligvis også L 11 og L 12. Hvis de har utgjort sammenhengende lag har de overlagret de grønne og brune grenseflatene over L 4. Grenseflater som overlagrer L 4, L 6 og L 10. Fase 3: Nedslitingsprosesser bryter L 5 og L 3, hvilket tyder på en bruksfase. Hvis L 5 og L 3 har hengt sammen med L 11 og L 12, er lagene brutt av denne bruksfasen. L 4 består av masser som har blitt blandet og komprimert ved tråkking. Grenseflaten mellom L 4 og L 5, L 2 og L 1 er markert med brun strek og den synes slitt ned og ha samme senterlinje som nedre grenseflate. L 5 overlagrer den brune grenseflaten. L 8 er avsatt inn til steingjerdet og har en grenseflate som følger kurvaturen til L 12 ned mot hulvegens senterlinje. Det er vanskelig å se at L 8 har noe med hulvegen å gjøre, da laget avgrenses inntil steingjerdet. Lagavsetningens form følger grenseflaten for L 12 og er derfor markert med lys blå strek. Grenseflater: gul, blå og brun og lys blå strekmarkering på figur 72. Fase 4: Er preget av akkumulasjonsprosesser og indikerer den siste fase. Lagdannelsene synes å vise at L 2 og L 1 delvis er avsatt i relasjon til hverandre, da grenseflaten for L 2 kun kan ha blitt avsatt mot L 1 i senter av hulvegen. L 1 kan ha kommet til over lenger periode, da dette er torv og muldavsetningene Hvorledes forholder steingjerdet seg til den stratigrafiske dokumentasjonen? Steingjerdet overlagrer hulvegen seks meter mot vest, men hvorledes er det med fundamenteringen av steingjerdet; kan fundamenteringen settes i relasjon til noen av de stratigrafiske fasene? Steingjerdet er fundamentert gjennom L 10, det vil si at den gamle markoverflaten/ dyrkningshorisonten er eldre enn steingjerdet. Følgende lag er avsatt inn til steingjerdet og er yngre enn dette: L 1, L 8, L 12, L 11. Massene som ligger i nedskjæringen, som er gravd ved fundamentering av steingjerdet, består av mørk brun, svak humusholdig grov og fin sand. Massen er trolig en blanding av sedimenter fra L 10 og L 9. Ved nærmere undersøkelse viste det seg at steingjerdet over- 83
Page 1 and 2:
HULVEGPROSJEKTET I VESTFOLD HULVEGE
Page 3 and 4:
Forord Arbeidet med hulvegene sprin
Page 6 and 7:
1 Innledning Det er ingen ting ved
Page 8 and 9:
2 Veger, ferdsel og kommunikasjon V
Page 10 and 11:
Hulvegene kan betraktes som gjentat
Page 12 and 13:
3 Veghistoriske kilder Det er mange
Page 14 and 15:
Vinter- og sommerveger utgjør side
Page 16 and 17:
4 Faglig status for hulvegforskning
Page 18 and 19:
1961, Kunwald 1962, 1964, Jørgense
Page 20 and 21:
ukt, men beskrivelser av rännor, f
Page 22 and 23:
viske land. Noen fullstendig oversi
Page 24 and 25:
oppdaget ved gravning av RAÄ 186.
Page 26 and 27:
5 Terminologi og begrepsapparat Tre
Page 28 and 29:
”Bakken mellom haugen og tjernet
Page 30 and 31:
Forholdstall betegner grad av hulni
Page 32: tingsprosesser som til slutt førte
Page 35 and 36: Hvor veiene mødes står det hvide
Page 37 and 38: Figur 9 Middelalderkirke fra ca 118
Page 39 and 40: Figur 12 Utsnitt av Økonomisk kart
Page 43 and 44: Figur 17 Utsnitt av Statens kartver
Page 45 and 46: 7. Arkeologiske undersøkelser - pr
Page 47 and 48: Figur 21. Utsnitt av kvartærgeolog
Page 49 and 50: Figur 25 Oversiktsskisse over gravf
Page 51 and 52: Figur 28 Sjakt H7, tolkning av utsn
Page 53 and 54: Figur 31 Oversiktskart for deler av
Page 59 and 60: Figur 40 Sjakt 2, tolkning av nordp
Page 61 and 62: Sjakt 4 En dreneringsgrøft er før
Page 63 and 64: (Rian 1980:90-91). Det kan være en
Page 65 and 66: Figur 46 Utsnitt av grevskapskartet
Page 67 and 68: grunn av større stabilitet i grunn
Page 69 and 70: tid, men de ble ikke prioritert som
Page 73 and 74: for fjellet korresponderer ikke god
Page 75 and 76: Alternativ 2 L 4 og L 5 består av
Page 77 and 78: Grenseflatene mellom lagene i profi
Page 79 and 80: Figur 65 Hulveg G, tolkning av stra
Page 81: Figur 68 Utsnitt av Økonomisk kart
Page 85 and 86: Figur 72 Steingjerdet har en eldre
Page 87 and 88: Figur 75 Østre sjakt, tolkning av
Page 89 and 90: Figur 78 Østre sjakt, senter av hu
Page 91 and 92: Figur 79 Gravfeltet Jusseberg, Heda
Page 93 and 94: Figur 82 Utsnitt sammensatt av fire
Page 95 and 96: Figur 84 Sjakt Roligheten 2034/10,
Page 97 and 98: Figur 85. Svillene ned til Holagrop
Page 101 and 102: Figur 91 Sjakt 1, E 22 gravd bort.
Page 103 and 104: Tabell 11 Korngaderingsprøver, C u
Page 105 and 106: seget materiale fra massene i denne
Page 107 and 108: Figur 98 Sjakt 1, E 52 havveis bort
Page 109 and 110: Tabell 15 Tolkning av handlingssekv
Page 111 and 112: 8. Evaluering av metoder og resulta
Page 113 and 114: ling og dermed bæreevne. Tallfesti
Page 115 and 116: påvirkes mange typer gjenstander a
Page 117 and 118: tegningene å anse som primærdata
Page 119 and 120: På Vestlandet registrerte Per Fett
Page 121 and 122: Figur 101 Reguleringsplan for Kjør
Page 123 and 124: vens § 9 skal oppfylles innenfor k
Page 125 and 126: turløyper, og at skilt som skal pr
Page 127 and 128: Figur 103 Fotografier av skiltet hu
Page 129 and 130: Hulveger er fragmenter av veger. Hu
Page 131 and 132: med mange rom. Vennebok til Bjørn
Page 133 and 134:
Høeg, H. 1997: Pollenanalytiske un
Page 135 and 136:
Aarhus og Skandeborg amter. Aarbøg
Page 137 and 138:
genhet i forhold til dem. Vegen og
Page 139 and 140:
Vedlegg I Arkeologisk undersøkte h
Page 141 and 142:
steinstreng. Hulvegen er yngre enn
Page 143 and 144:
Vedlegg II Lagbeskrivelser Massene
Page 145 and 146:
L 4 Mørk kompakt sand L 5 Lys brun
Page 147 and 148:
Liste over figurer Figur 1 Kart ove
show all

Hulveger - fragmenter av fortidens ferdsel - Kulturarv

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?