MATERIE_23.4 - Norsk Journalistlag

More documents

Recommendations

Info

sene viser for eksempel at her er det nesten halvparten (47 prosent) som sier at de har opplevd flere omganger med nedbemanning, rundt 25 prosent sier dette har skjedd én gang mens de har vært på nåværende arbeidsplass – og 27 prosent har ikke vært vitne til nedbemanning. I riksdekkende radio/TV er det bare 16 prosent som arbeider i virksomheter som ikke har nedbemannet. Nedbemanning er en del av erfaringsgrunnlaget når man vurderer hvor stor sannsynligheten er for selv å komme i samme situasjon. Faktisk var det mange som også skrev om nedbemanning og at de selv hadde sluppet unna, som det mest gledelige som hadde hendt dem siste år. Dette tyder på at nedbemanning er en prosess som har virkning langt utover de som faktisk rammes. I en studie, riktignok amerikansk, beskrives effektene av nedbemanning på de som blir igjen. Hos dem er det skapt en tvil, og de blir mer på vakt skulle det komme en neste runde. Uttrykket «lay-off survivor syndrome» er et eget navn på de reaksjonene som kjennetegner de som ble værende i virksomheten, men som ikke sjelden sliter med skyldfølelse, blandet med en lettelse (Noer 1998). Omorganisering Omorganiseringer nevnes av en del som bakgrunn for å frykte for jobben. Det viser seg at rundt 2/3 av mediemedarbeiderne som har deltatt i undersøkelsen sier at jobben deres kjennetegnes av stadige omorganiseringer i stor eller noen grad. Tabell 3: Grad av omorganisering NJ NR Alle* I stor grad 28 % 26 % 28 % I noen grad 38 % 41 % 38 % I liten/ingen grad 34 % 33 % 34 % Total 2420 317 2796 * Tallet for alle inkluderer også MBL-svarene Det er interessant å se på medarbeidernes vurderinger av bemanningssituasjonen i de ulike delene av virksomheten: 10 Tabell 4: Hvordan vurderer du bemanningen i virksomheten i forhold til arbeidsmengden? Utrygge jobber Bemanningen på For høy Passe For lav ”produksjonssiden” er 14 % 50 % 33 % ”administrasjonssiden” er 29 % 64 % 8 % ”redaksjonssiden” er 3 % 34 % 64 % ”markedssiden” er 6 % 70 % 24 % Tabellen viser at det er noen forskjeller i vurderingene av bemanningsgraden i de ulike funksjonsområdene. Få mener at det er for høy bemanning på redaksjonssiden. Splitter vi opp svarene på NJ/NR finner vi at også et flertall av redaktørene – 55 prosent – synes bemanningen er for lav på den redaksjonelle siden. Dette medvirker naturligvis til at en del av nedbemanningen kan tenkes å bli vurdert som lite rimelige eller forståelige fra journalisters og redaktørers perspektiv. Men oppfatninger om de «store trendene» og informasjon om hvordan utviklingen har forløpt i andre land kan også være et grunnlag for å se med økende usikkerhet på jobbsikkerheten. I undersøkelsen ba vi om en vurdering av den sannsynlige framtidsutviklingen i mediebransjen. Nesten halvparten – 45 prosent – mente at vi bare så vidt har sett begynnelsen på de omfattende strukturendringene som må komme, og mer 43 prosent så for seg at en vil få stadig større konsentrasjon på eiersiden. 1990-tallet og inn i det nye årtusen venter bransjefolk flere forandringer. Dette er kanskje også bakgrunnen for at man tilskriver fagorganisasjonen en fortsatt viktig rolle. (Bjørg Aase Sørensen er forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet.)
Vil satse på de skrivende John Kvadsheim. Av Jahn-Arne Olsen – Vår viktigste utfordring er å lage bedre avisprodukter. Det betyr at vi må satse på de skrivende journalister, sier konserndirektør John Kvadsheim i A-pressen. Samtidig advarer han mot for store forhåpninger om vekst i det redaksjonelle arbeidsmarkedet. – Jeg tror mer på stabilitet enn vekst. Andelen skrivende vil likevel kunne øke, først og fremst gjennom å omdefinere oppgaver i redaksjonen. Og kanskje noe i form av overføringer fra andre fagområder i bedriften. I den grad det blir noen vekst, tror jeg mest på de nye mediene, som nettpublisering. Nettvirksomheten er skalert kraftig ned, her kan det komme ny vekst i framtida. Men det blir ingen bonanza, sier John Kvadsheim, som nå overtar ansvaret for alle de rundt 50 avisene i A-pressen. Foto:Therese Borge, Oslo. 11 Utrygge jobber Må øke leserinntektene Konserndirektøren retter også en pekefinger mot vulgarisering av mediedebatten. Han forstår at journalistene er engstelig for jobben, men mener samtidig at omstillingene innenfor mediene ikke har vært så dramatiske som i andre bransjer. Og at journalistene har vært relativt skjermet i forhold til andre grupper. – For et konsern innenfor mediebransjen er det en selvsagt ting at produktene, for A-pressen først og fremst avisene, er de bærende elementene i virksomheten. Og at den viktigste utfordringen består i å lage bedre produkter. Det er ingen som tror at dette er mulig uten å satse på skrivende journalister, sier Kvadsheim. Han slår samtidig fast at leserne blir en stadig viktigere inntektskilde for avisene. – Midten av 90-tallet var preget av en sterk, annonsebasert inntektsvekst. De siste årene har vært preget av stagnasjon og til dels tilbakegang. Selv om jeg er nøktern optimist, har jeg ingen tro på noen ny annonsefinansiert gullalder. På den andre siden har løssalgs- og abonnementsinntektenes andel økt, og en framtidig inntekstvekst vil sannsynligvis måtte hentes her. Det krever i så fall en betydelig produktutvikling. Dersom leserne skal være villig til å betale mer, må de også oppleve at det er verdt å betale noe ekstra. Dette er selvsagt ikke mulig uten redaksjonell utvikling. Skrivende og selgende John Kvadsheim velger sine ord med omhu. Når han snakker om å skjerme og eventuelt øke andelen journalister, bruker han konsekvent begrepet skrivende journalister. Tilsvarende omsorg har han for selgere som er i direkte kontakt med markedet. Alt annet betrakter han som støttefunksjoner. – Trykk, distribusjon, It og regnskap er eksempler på støttefunksjoner vi ønsker å samordne og rasjonalisere «Trykk, distribusjon, It og regnskap er eksempler på støttefunksjoner vi ønsker å samordne og rasjonalisere mest mulig. Forhåpentligvis kan vi bruke noe av den frigjorte kapasiteten til å styrke de redaksjonelle miljøene.»
Page 1: Ulvetider? Et debatthefte om jobbsi
Page 5 and 6: Hold deg våken! Nedbemanning og om
Page 7 and 8: • Dette utviklingstrekket er fors
Page 9 and 10: vil ha? Samtidig som det skal beman
Page 11: Tabell 1: Mulige årsaker til å mi
Page 15 and 16: å øke antallet midlertidige ansat
Page 17 and 18: NJ mente at Nettavisen kunne ha gjo
Page 19 and 20: Hund og katt - labb i labb Av Kathr
Page 21 and 22: Akersgatas løse hunder De kjenner
Page 23 and 24: 21 Midlertidig ansatt Mediebedrifte
Page 25 and 26: ved hver enkelt sak de leverer. Kon
Page 27 and 28: P4-slaktet Av Svein Tore Tynning-Be
Page 29 and 30: 27 Klubbenes erfaringer Hver tiende
Page 31 and 32: må tas vare på i prosessen. De tr
Page 33 and 34: «Men ga vi etter for lett? Sikkert
Page 35 and 36: Av Håkon Letvik Blir det oppsigels
Page 37 and 38: typograf, journalist eller sekretæ
Page 39 and 40: kusjon om hvilke kriterier som bør
Page 41 and 42: Sammen med det overordnede arbeidsp
Page 43 and 44: Oppsigelsesvernet ved nedbemanning
Page 45 and 46: Endringsoppsigelse Det fremgår av
Page 47 and 48: Lovlig midlertidig ansatt? Arbeidsm
Page 49 and 50: Oppsigelser og individuelle motstø
Page 51 and 52: Forlenget ferie En type fravær som
Page 53: «Midlene som går med til sluttpak

MATERIE_23.4 - Norsk Journalistlag

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?