MATERIE_23.4 - Norsk Journalistlag

More documents

Recommendations

Info

studieplassene i journalistikk vokste med mer enn 10 % fra 2001 til 2002. 22 søkere konkurrerte altså om hver studieplass. Dette gjorde opptakskravene skyhøye. I Norge er studiet i journalistikk det vanskeligste å komme inn på. Samtidig er studiet åpent og tilgjengelig i utlandet. Fordi det har vært få studieplasser i Norge er studiefinansieringen tilrettelagt slik at en spesiell stipendieordning har gjort det attraktivt å satse på nettopp utenlandsstudier i journalistikk. Dette kan forklare at antallet journaliststudenter i utlandet har økt så kraftig så raskt. Sterk økning i utlandsstudenter Tall fra Statens lånekasse viser at mens det i 1996 - 1997 var 453 personer som startet på en 3-årig journalist/mediefagutdanning i utlandet, er tallet steget til 1.091 for 2001- 2002. Lånekassen skiller ikke mellom journalistikk og andre medievitenskaplige fag i statistikken sin, men det er grunn til å tro at den kraftige økningen særlig er studenter som ønsker jobb som journalister. Bare i Australia er det 567 norske mediestudenter. Storbritannia kommer på andreplass med 369, 14 befinner seg på New Zealand, 61 er i USA mens 9 studerer mediefag i Canada. 3 har valgt Afrika, og resten fordeler seg i Europa. Hvor mange nye journalister er det rom for? NJs medlemsstatistikk forteller til en viss grad om behovet for nye journalister. Kunnskapen om hvordan arbeidsmarkedet for journalister var før nedbemanning og omstillinger startet er antakelig det nærmeste vi kommer en antydning om hvordan et ”normalt” arbeidsmarked vil se ut når situasjonen stabiliserer seg. Forutsetningen er altså at arbeidsmarkedet fungerer «som normalt». Det vil si at behovet for arbeidskraft er stabilt og at jobbene til journalister som går av med pensjon, besettes. Vi skreller vekk alt som har med nye journaliststillinger og etablering av nye redaksjoner å gjøre. Da får vi et konservativt anslag. NJs statistikk forteller at ”turn over” i yrket i en normalsituasjon ligger på rundt 10 prosent. For å få et tall det er mulig å forholde seg til må vi trekke ut studentmedlemmer, arbeidsledige, frilansere og pensjonister av dette regnestykket. En «turnover» på 10 prosent av NJs medlemasse tilsier dermed at det vil være behov for rundt 650 nye journalister årlig når arbeidsmarkedet fungerer som normalt. 16 Utrygge jobber Behovet dekket Antallet nyansatte med utdanning har vært stigende i norske medier, selv om det fortsatt er sterke tradisjoner for å rekruttere journalister med alle typer bakgrunn. Sist NJ undersøkte dette i 1999, hadde om lag halvparten av alle nyansatte journalistutdanning. Dersom disse forutsetningene holder kan vi slå fast at behovet for journalister med journalistutdanning er dekket opp med de utdanningene som allerede er etablert i Norge. Det er likevel ingen grunn til å bygge ned institusjoner og miljøer vi allerede har i Norge. Disse bør få utvikles videre og kan vokse naturlig når det er grunnlag for det. Når arbeidsmarkedet normaliserer seg ser det ikke ut til at høgskolenes journalistlinjer kommer til å utdanne journalister til arbeidsledighet. Presset på utdanningene og markedet for kostbare utenlandsstudier kommer i første rekke av at mange unge ønsker å bli journalister. Når arbeidsledigheten stiger blant journalister synker også søkningen til yrket. Det er likevel all grunn til å advare unge mennesker mot å ta på seg lån og andre forpliktelser for å studere journalistikk i utlandet. Uansett om utdanningsmarkedet eller arbeidsmarkedet endrer seg havner utenlandsstudentene bakerst i jobbkøen. Årsaken til dette er at de fleste utenlandsstudenter ikke har en praksisordning som bringer dem i kontakt med framtidige arbeidsgivere. Ta videreutdanning Også de fleste journaliststudentene fra norske høyskoler med praksisordning blir for tiden gående inn og ut av midlertidige ansettelser uten tilbud om fast jobb. På grunn av omstillinger og nedbemanning har det normale rekrutteringssystemet i mediebedriftene brutt sammen. Det er uklart hva slags ansettelsespolitikk mediebedriftene vil følge etter dette, og hva som blir «normalsituasjonen». NJ råder derfor journaliststudenter som har mulighet til det, å videreutdanne seg framfor å kaste seg ut i et allerede trengt arbeidsmarked. Alternativene nå ser ut til å være; videre studier, midlertidige ansettelser, arbeidsledighet eller et beinhardt frilansmarked. Først når bedriftene er gjennom sine nedbemanningsprosjekter får vi kunnskap om hvordan det nye arbeidsmarkedet for journalister kommer til å fungere. (Olav Njaastad er leder i <strong>Norsk</strong> <strong>Journalistlag</strong>.)
Hund og katt – labb i labb Av Kathrine Aspaas Ledere som ikke forstår at inspirerte ansatte er suksessfaktor nr. 1, har ikke stort i vår tid å gjøre. Tillitsvalgte som først og fremst ser på ledelsen som fienden, har det heller ikke. Det er moro å diskutere fagforeningsarbeid med skikkelig rike mennesker. De liker oss ikke. Naturlig nok, vil mange si. Vi krever jo alt mulig. Høyere lønn, lengre ferier og faglig påfyll. På toppen av det hele foretrekker vi trygge arbeidsplasser. Rikingen tar seg til lommeboken med et forpint uttrykk i øynene. Nei, den liker oss ikke. Da kan jeg fortelle at det ikke er nødvendig å være redd. For er det noe moderne rikinger trenger, så er det trygge og faglig inspirerte folk som kan gjøre dem enda rikere og strålende mektige i konkurrentenes øyne. På dette tidspunktet har vi som regel kommet til det uunngåelige og mistenksomme «kan du bevise det?», som nesten alltid dukker opp i diskusjoner der folk står et styk- Foto:Therese Borge, Oslo. 17 Utrygge jobber ke fra hverandre. Og det har seg heldigvis sånn at jeg har bevis. Svakt lederskap Ved universitetene Berkeley, Stanford og Princeton har tre fulltidsarbeidende forskere jobbet i halvannet år. De har analysert 4000 private selskaper, foretatt 15000 web-søk, og intervjuet bedriftsledere verden rundt. I førersetet satt forsker og forfatter Jason Jennings, som til slutt fant fellesnevneren hos de 80 mest produktive bedriftene: De gjør alt for å slippe oppsigelser – også i dårlige tider. Jennings konkluderer med at ledere som kvitter seg med ansatte i nedgangstider, ofte står for et uinspirert og dårlig lederskap. I sin nye bok «Less is More: How Great Companies Use Productivity as a Competitive Tool», kritiserer han tendensen til nesten automatisk å ty til nedbemanning når kulden setter inn. Slike bedrifter får etterhvert en kultur bygget på uro og redsel. De ansatte mister fokus, og laget svekkes. Selskaper som nedbemanner for å løse problemer på kort sikt, mister verdifulle ansatte og kunnskap til mer stabile konkurrenter. – Bare ledere som har ansatt folk uten virkelig å trenge dem, må ty til oppsigelser, sa Jennings til avisen Dagens Næringsliv i januar i år. Det kan selvsagt være slik at Jennings og hans folk tar feil. At de har trukket forhastede konklusjoner. Dette høres jo mest av alt ut som korrumperte tanker fra oss bakstrevere i fagbevegelsen. Hvordan kan noen forby oppsigelser? Naivt og umulig, vil de ledere si som har følt seg tvunget til å nedbemanne. Mulig det, men mannen kan likevel være inne på noe. Jennings eide sin første radiostasjon da han var 22 år. Deretter startet han konsulentselskapet Jennings- McGlothlin & Co., som utviklet seg til et av verdens største konsulentselskaper for mediebransjen. Han fremheves som en av USAs 25 beste foredragsholdere av Nationwide Speakers Bureau, og holder nær hundre foredrag i året. Poenget er at Jennings er på arbeidsgiverens side. På kapitalens side. Han er opptatt av resultater, og beviser «Mennesker yter mest når de vet at sjefen ikke kaster dem på dør så fort det butter imot. Trygge ansatte setter fete, glade fotspor i bedriftens pengebinge.
Page 1: Ulvetider? Et debatthefte om jobbsi
Page 5 and 6: Hold deg våken! Nedbemanning og om
Page 7 and 8: • Dette utviklingstrekket er fors
Page 9 and 10: vil ha? Samtidig som det skal beman
Page 11 and 12: Tabell 1: Mulige årsaker til å mi
Page 13 and 14: Vil satse på de skrivende John Kva
Page 15 and 16: å øke antallet midlertidige ansat
Page 17: NJ mente at Nettavisen kunne ha gjo
Page 21 and 22: Akersgatas løse hunder De kjenner
Page 23 and 24: 21 Midlertidig ansatt Mediebedrifte
Page 25 and 26: ved hver enkelt sak de leverer. Kon
Page 27 and 28: P4-slaktet Av Svein Tore Tynning-Be
Page 29 and 30: 27 Klubbenes erfaringer Hver tiende
Page 31 and 32: må tas vare på i prosessen. De tr
Page 33 and 34: «Men ga vi etter for lett? Sikkert
Page 35 and 36: Av Håkon Letvik Blir det oppsigels
Page 37 and 38: typograf, journalist eller sekretæ
Page 39 and 40: kusjon om hvilke kriterier som bør
Page 41 and 42: Sammen med det overordnede arbeidsp
Page 43 and 44: Oppsigelsesvernet ved nedbemanning
Page 45 and 46: Endringsoppsigelse Det fremgår av
Page 47 and 48: Lovlig midlertidig ansatt? Arbeidsm
Page 49 and 50: Oppsigelser og individuelle motstø
Page 51 and 52: Forlenget ferie En type fravær som
Page 53: «Midlene som går med til sluttpak

MATERIE_23.4 - Norsk Journalistlag

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?