MATERIE_23.4 - Norsk Journalistlag

ganske enkelt at mennesker er mest produktive når de blir
behandlet skikkelig. De yter mest når de vet at sjefen ikke
kaster dem på dør så fort det butter imot. Trygge ansatte
setter fete, glade fotspor i bedriftens pengebinge.
Si jeg er flink!
Det er så vi hører finansgutta flire. Hensyn til de ansatte?
Dimensjoner utover resultat før skatt? Ubegripelige verdier
som ikke passer inn i regnearkene. Nei, da analyserer vi
heller selskapets resultater hver tredje måned, og har egentlig
bare ett mål for øye: Å omsette verdipapirer – flest
mulig – akkurat nå!
Mange bedriftsledere gir meglere og analytikere en
overdreven status som økonomiske dommere, og oppfører
seg som om de ikke selv kjenner bedriftens tilstand best.
De skuler mot kortsiktige kursbevegelser, og kappes om
aksjemarkedets gunst.
«Vi må ha noe å gi markedet.» Den setningen har vært
en gjenganger i styrerom og ledergrupper det siste tiåret.
Ikke bare fordi ledelsen sitter med opsjoner som betinger
et visst kursnivå for avkastning, men fordi aksjekursen er et
enkelt og lettfattelig mål på suksess – noen ville kalle det
primitivt. Kjøttbeinet som kastes til ulvene er nesten alltid
ordet nedbemanning, for aksjekursen stiger automatisk når
dette ordet treffer markedet. Kvartalskapitalisme kaller
Jennings dette fenomenet. Oppmerksomheten rettes mot
neste kvartalsresultat, og i altfor liten grad mot eiernes
langsiktige interesser.
– Som vi har sett, kan ledelsen være villig til å gjøre
hva som helst, inkludert å lyve, jukse og stjele, for å tilfredsstille
dem som følger selskapene på børsen, sier han til
Dagens Næringsliv, og peker på de siste to årenes amerikanske
finansskandaler.
Finnes det da ingen situasjoner der oppsigelser kan
forsvares? Jo, når en ny sjef kommer inn for å rydde. I slike
tilfeller skal den nye ledelsen få én sjanse til å få ting på rett
kjøl. Gjentatte nedbemanningsrunder er så skadelig for
bedriften at de færreste kan ta seg råd til det.
Jennings' oppdagelser har lite med misforstått snillhet
å gjøre. Det handler ikke om sutrete og krevende ansatte
som ikke tåler en trøkk. Det handler om at moderne
ledelse er forvaltning av mennesker. Det dreier seg om hva
lagånd, trygghet og takhøyde kaster av seg i form av friske
og motiverte ansatte.
Samarbeid og motstand
Fagforeningsarbeid anno 2003 er så mye mer enn lønnskamp.
Det er faglig utvikling, det er samfunnsdebatt og
det er politikk. I hver enkelt bedrift dreier det seg om å ta
vare på hvert enkelt medlem så godt det lar seg gjøre. Til
18
«Ledere som kvitter seg med
ansatte i nedgangstider,
står ofte for et uinspirert og
dårlig lederskap.»
Utrygge jobber
syvende og sist er det snakk om å stå sammen overfor en
antatt sterkere makt.
Moderne ledere må forstå og respektere fagforeningsarbeid.
På samme måte må moderne tillitsvalgte forstå og
respektere lederskap.
(Kathrine Aspaas er
kommentator i Aftenposten.)