MATERIE_23.4 - Norsk Journalistlag

Av Håkon Letvik
Blir det oppsigelser? Hvor lang ansiennitet
har jeg? Hvem er det som må slutte hvis det
blir oppsigelser? For andre gang på bare ett
år var dette spørsmål mange stilte seg selv,
kollegene og ikke minst de tillitsvalgte i
Aftenposten.
Spenningen var til å ta og føle på før og etter nyttår – hvordan
ville det gå denne gangen? Hvor mange vil si ja til førtidspensjon
og sluttpakker? Knapt var forrige spare- og nedbemanningsrunde
avsluttet, og ennå ikke helt gjennomført,
før Aftenposten begynte på en ny omfattende runde med
nedbemanninger og innsparinger i oktober i fjor.
Dramatisk endring
Hverdagen både for en klubbleder og arbeidskollegene har
endret seg dramatisk på få år, også i bunnsolide Aftenposten.
I desember 1997 da jeg ble valgt som klubbleder, besto
en del av oppgaven i å gå gjennom søknadsbunkene til
33
Klubbenes erfaringer
Motstand og skadebegrensning
Foto:Therese Borge, Oslo.
ledige stillinger – det kunne være hundrevis av søkere til en
ledig stilling.
Siden har dette endret seg dramatisk. Våren 1998
leide ledelsen i Aftenposten inn konsulenter fra Boston
Consulting Group for 16 millioner kroner. Konsulentene
skulle se hva som kunne spares og hvor. Konklusjonen ble
ikke overraskende at avisen måtte nedbemanne 135 stillinger,
noe som skjedde ved sluttpakker og førtidspensjoneringer.
Nye runder
Så kom prosjekt Ø 2000 nye sparerunder, utvidet også
med Ø 2000+, og en konklusjon som gikk ut på at 122
stillinger skulle bort. Med et nødskrik og hektiske og hemmelige
møter i julen 2001 gikk Aftenpostens Grafiske
Klubb med på at 17 typografer i Akersgata kunne omplasseres,
og faren for oppsigelser var over.
I oktober 2002 gikk «alarmen» igjen. Klubblederne
ble innkalt til administrerende direktør Olav Mugaas og
fortalt at annonseutviklingen fortsatt var alvorlig dårlig.
Det var nødvendig å spare både penger og stillinger – det
ble etter relativt kort tid anslått 100 stillinger og kutt i
øvrige kostnader på 160 millioner kroner.
Redaksjonsklubben i Aftenposten har opp gjennom
årene fått mer trening enn det som ønskelig er i å håndtere
slike situasjoner.
Håndgrepet med konsulentene i 1998 var ikke særlig
vellykket – alle klubbene sa nei til samarbeid. Senere har
ledelsen i Aftenposten ønsket et samarbeid og en dialog
med klubbene for å se hvor det kan spares penger, hva som
kan gjøres annerledes og bedre, og for å diskutere hvordan
nedbemanning kan skje ved frivillige ordninger.
Samarbeid
Det har i de siste rundene vært etablert en «styringsgruppe»
med ledelsen og med klubblederne. Gruppen har hatt
møte hver 14. dag, og de overordnede problemstillinger
har vært diskutert. Feilgrep eller dårlig behandling av
ansatte har også blitt tatt opp og overtramp er blitt stanset
på et tidlig tidspunkt. Klubblederne har kunnet komme
med sine synspunkter. Det har vært en god og åpen dialog.
Aftenpostens Grafiske Klubb har som den eneste klubben
sagt nei til samarbeid med ledelsen.
Redaksjonsklubben har valgt samarbeid – etter grundige
vurderinger og på tydelige og klare betingelser:
Oppsigelser er uakseptabelt, samarbeidet og dialogen skal
skje på en åpen og ærlig måte, og folk skal behandles skikkelig.
Og det må hele tiden være god informasjon så klubbens
medlemmer og andre ansatte vet hva som foregår, og
hvorfor det gjøres endringer eller nedbemanning.