MATERIE_23.4 - Norsk Journalistlag

More documents

Recommendations

Info

ganske enkelt at mennesker er mest produktive når de blir behandlet skikkelig. De yter mest når de vet at sjefen ikke kaster dem på dør så fort det butter imot. Trygge ansatte setter fete, glade fotspor i bedriftens pengebinge. Si jeg er flink! Det er så vi hører finansgutta flire. Hensyn til de ansatte? Dimensjoner utover resultat før skatt? Ubegripelige verdier som ikke passer inn i regnearkene. Nei, da analyserer vi heller selskapets resultater hver tredje måned, og har egentlig bare ett mål for øye: Å omsette verdipapirer – flest mulig – akkurat nå! Mange bedriftsledere gir meglere og analytikere en overdreven status som økonomiske dommere, og oppfører seg som om de ikke selv kjenner bedriftens tilstand best. De skuler mot kortsiktige kursbevegelser, og kappes om aksjemarkedets gunst. «Vi må ha noe å gi markedet.» Den setningen har vært en gjenganger i styrerom og ledergrupper det siste tiåret. Ikke bare fordi ledelsen sitter med opsjoner som betinger et visst kursnivå for avkastning, men fordi aksjekursen er et enkelt og lettfattelig mål på suksess – noen ville kalle det primitivt. Kjøttbeinet som kastes til ulvene er nesten alltid ordet nedbemanning, for aksjekursen stiger automatisk når dette ordet treffer markedet. Kvartalskapitalisme kaller Jennings dette fenomenet. Oppmerksomheten rettes mot neste kvartalsresultat, og i altfor liten grad mot eiernes langsiktige interesser. – Som vi har sett, kan ledelsen være villig til å gjøre hva som helst, inkludert å lyve, jukse og stjele, for å tilfredsstille dem som følger selskapene på børsen, sier han til Dagens Næringsliv, og peker på de siste to årenes amerikanske finansskandaler. Finnes det da ingen situasjoner der oppsigelser kan forsvares? Jo, når en ny sjef kommer inn for å rydde. I slike tilfeller skal den nye ledelsen få én sjanse til å få ting på rett kjøl. Gjentatte nedbemanningsrunder er så skadelig for bedriften at de færreste kan ta seg råd til det. Jennings' oppdagelser har lite med misforstått snillhet å gjøre. Det handler ikke om sutrete og krevende ansatte som ikke tåler en trøkk. Det handler om at moderne ledelse er forvaltning av mennesker. Det dreier seg om hva lagånd, trygghet og takhøyde kaster av seg i form av friske og motiverte ansatte. Samarbeid og motstand Fagforeningsarbeid anno 2003 er så mye mer enn lønnskamp. Det er faglig utvikling, det er samfunnsdebatt og det er politikk. I hver enkelt bedrift dreier det seg om å ta vare på hvert enkelt medlem så godt det lar seg gjøre. Til 18 «Ledere som kvitter seg med ansatte i nedgangstider, står ofte for et uinspirert og dårlig lederskap.» Utrygge jobber syvende og sist er det snakk om å stå sammen overfor en antatt sterkere makt. Moderne ledere må forstå og respektere fagforeningsarbeid. På samme måte må moderne tillitsvalgte forstå og respektere lederskap. (Kathrine Aspaas er kommentator i Aftenposten.)
Akersgatas løse hunder De kjenner hverandre godt etter hvert. Enten fra Aftenposten, Dagbladet eller en annen av hovedstadens aviser. Det er de som tilkalles på kort varsel når det oppstår et hull eller to i vaktplanen. Av Ellenor Mathisen Sist høst skrev Annicken Vargel et innlegg i Journalisten sammen med to andre vikarer. De etterlyste NJs engasjement når det gjaldt den stadig voksende gruppen av journalistvikarer i pressen. Nå er problemet satt på dagsorden i organisasjonene, som det heter. Hennes egen arbeidssituasjon er likevel den samme som den har vært siden hun var ferdig med journalistutdanningen i 1999. I dag er hun «tilkallingsvikar» i Aftenpostens featureavdeling, hvor hun skal være til september. Hva som skjer etter det, vet hun ikke. Men det dukker vel opp noe nytt; det har det jo gjort i flere år nå. Ulike kontrakter Annicken Vargel hadde sin første jobb i Aftenpostens Oslo-Puls-redaksjon. Deretter gikk ferden til Dagbladet, hvor hun var tilknyttet magasinredaksjonen i sammenhengende to år. Hver gang en kontraktsperiode nærmet seg slutten, fikk hun beskjed om at det slett ikke var sikkert at hun fikk et nytt vikariat. – Etter å ha fått den samme beskjeden gang på gang, slutter du nesten å forholde deg til den. Etter to år i Dagbladet regnet jeg med at det ordnet seg denne gangen også, forteller hun. 19 Foto:Therese Borge, Oslo. Midlertidig ansatt Fra venstre Sigrid Sollund, Annicken Vargel og Britt Sundaker. Det gjorde det imidlertid ikke. En uke før kontrakten gikk ut fikk hun beskjed om at den ikke ville bli fornyet. Gjennom andre NJ-medlemmer fikk hun vite at Dagbladet ikke kunne si henne opp så på kort varsel fordi hun hadde jobbet der sammenhengende i mer enn ett år. Det viste seg å være helt korrekt. Hun hadde krav på én måneds skriftlig oppsigelse siden hun hadde vært ansatt i ett år. At klubben i Dagbladet ikke kjente til denne bestemmelsen, synes hun er merkelig. – Når det kryr av vikarer, påvirker det arbeidsmiljøet i avisen. Vi blir stadig minnet på hvor lett vi er å erstatte! Fast ansatte aner ikke hvor slitsomt det er å være vikar. Nå er vi en gjeng som bare bytter vikariater, og vi sliter hele tiden med usikkerheten om hvor lenge vi får bli denne gangen. Men vi jobber jo nesten hele tiden, og det er jo selvfølgelig positivt. Problemet er at det blir vanskelig å etablere seg når man aldri vet hva neste måned bringer av jobb og inntekt, påpeker hun. Egen vikaransvarlig Klubbene tror hun ikke har forstått hva som egentlig foregår, og hvor utsatt vikarene er. Derfor ønsker hun at alle klubber nå må få en egen vikaransvarlig. – Klubbene må bli mer opptatt av våre arbeidsforhold også. Selvfølgelig har de mye å gjøre i forhold til de fast ansatte fordi så mange redaksjoner ønsker nedbemanning nå. For vikarene er det utrolig frustrerende å holde på på denne måten i år etter år; alle håper at noe nytt skal dukke opp når et vikariat nærmer seg slutten. Ikke minst tærer det på selvtilliten. Jeg tror at hele redaksjonen har mye å tjene på at vikarene får en mer oversiktlig og trygg arbeidssituasjon. Forhåpentlig kan vi få arbeidsgiverne til å forstå det samme.
Page 1: Ulvetider? Et debatthefte om jobbsi
Page 5 and 6: Hold deg våken! Nedbemanning og om
Page 7 and 8: • Dette utviklingstrekket er fors
Page 9 and 10: vil ha? Samtidig som det skal beman
Page 11 and 12: Tabell 1: Mulige årsaker til å mi
Page 13 and 14: Vil satse på de skrivende John Kva
Page 15 and 16: å øke antallet midlertidige ansat
Page 17 and 18: NJ mente at Nettavisen kunne ha gjo
Page 19: Hund og katt - labb i labb Av Kathr
Page 23 and 24: 21 Midlertidig ansatt Mediebedrifte
Page 25 and 26: ved hver enkelt sak de leverer. Kon
Page 27 and 28: P4-slaktet Av Svein Tore Tynning-Be
Page 29 and 30: 27 Klubbenes erfaringer Hver tiende
Page 31 and 32: må tas vare på i prosessen. De tr
Page 33 and 34: «Men ga vi etter for lett? Sikkert
Page 35 and 36: Av Håkon Letvik Blir det oppsigels
Page 37 and 38: typograf, journalist eller sekretæ
Page 39 and 40: kusjon om hvilke kriterier som bør
Page 41 and 42: Sammen med det overordnede arbeidsp
Page 43 and 44: Oppsigelsesvernet ved nedbemanning
Page 45 and 46: Endringsoppsigelse Det fremgår av
Page 47 and 48: Lovlig midlertidig ansatt? Arbeidsm
Page 49 and 50: Oppsigelser og individuelle motstø
Page 51 and 52: Forlenget ferie En type fravær som
Page 53: «Midlene som går med til sluttpak

MATERIE_23.4 - Norsk Journalistlag

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?