MATERIE_23.4 - Norsk Journalistlag

27
Klubbenes erfaringer
Hver tiende NRK-jobb forsvant
Av Eva Stabell
I juni 2000 bestemte NRKs styre at 300
arbeidsplasser skulle fjernes. Regnskapet
viste store underskudd, eiendom og løsøre
var solgt i løpet av 90-tallet og det var slutt
på å bruke penger som ikke fantes. Da
stormen løyet halvannet år senere, var 320
årsverk borte, regnskapet var i balanse – og
3000 ansatte hadde mistet et gode:
Tryggheten.
Sommeren 2000 føltes det som om en orkan nærmet seg.
NRKs styre var meteorologene, uværet var varslet, men vi
visste ikke nøyaktig når og hvem det ville ramme.
Nødvendig samarbeid
Etter en grundig diskusjon gav NRKJ ledelsen beskjed om
at vi ville delta i prosessen. Undertegnede var tillitsvalgt
for halvparten av de NRK-ansatte, dvs. rundt 1500 journalister,
og vi visste at disse var utsatt. Vi satte en beting-
Foto:Therese Borge, Oslo.
else for å delta: Ledere som ikke var i stand til å styre egne
budsjetter, måtte gå. De var en trussel mot våre arbeidsplasser.
Vi innhentet erfaringer fra tillitsvalgte og personalfolk
som hadde deltatt i nedbemanning i større bedrifter. Vi
fikk et viktig råd: Pass opp for konsulentene. Slippes de for
langt inn i bedriften og prosessen, kan de overta styringen
og sitte og ta avgjørelser som det er ledelsens plikt å ta.
Tillitsvalgte mister sin medbestemmelse, ledelsen mister
tillit og de nedbemannede overlates til konsulenter uten
forpliktelser overfor dem.
Dette følte vi var i ferd med å skje i NRK i starten av
prosessen. Flere konsulentselskaper var trukket inn. Da vi
syntes de opptrådte mer som forhandlere enn rådgivere,
bad vi om at de ble kastet ut fra møtene.
Nedbemanningsgruppa
En gruppe av sjefer og fagforeningsledere ble umiddelbart
satt ned for å bli enige om detaljerte kjøreregler for utvelgelse
og informasjon, og forhandlet om sluttpakker og gavepensjon.
Samlingen ble omgjort til en avtale mellom NRK
og foreningene da den var klar, og ledere ble sendt på kurs
for å lære seg reglene. Gruppa bak avtalen hadde ukentlige
møter gjennom det neste halvannet år. Det gav mulighet
til å rette opp ting underveis og lage nye regler der vi så
dette manglet. Det ble effektivt – sjefene som satt i gruppa,
hadde reell makt til å gripe inn og endre både holdninger
og vedtak.
Det viktigste i avtalen var trolig at alle ansatte over 60
år ble «fredet». De skulle ikke sparkes ut så lenge de var villige
til å ta den jobben NRK tilbød dem. Dette var kontroversielt,
men vi visste at mange sjefer ønsket å nedbemanne
eldre framfor yngre. De eldste trengte derfor ekstra
vern.
Sluttpakkene fikk en sosial profil, etterlønna ble
beregnet både på bakgrunn av NRK-ansiennitet og alder.
Jo eldre man er, desto lengre tid tar det å få ny jobb. Det
ble også lagt inn et sikkerhetsnett som fanget opp de som
fortsatt stod uten jobb idet etterlønna forsvant, og fulgte
dem opp inntil 12 måneder til.
«Pass opp for konsulentene.
Slippes de for langt inn i bedriften
og prosessen, kan de overta styringen og
sitte og ta avgjørelser som det er
ledelsens plikt å ta.»