MATERIE_23.4 - Norsk Journalistlag

More documents

Recommendations

Info

mest mulig. Forhåpentligvis kan vi bruke noe av den frigjorte kapasiteten til å styrke de redaksjonelle miljøene, men det er fortsatt mulig å øke vår skrivende kapasitet ved å gå kritisk gjennom de ressursene vi bruker på redaksjonell ledelse og kontroll. Det betyr ikke at ansvar og kontroll vil forsvinne, men i sterkere grad bli skjøvet lengre ned i organisasjonen, sier han. Samtidig ser han for seg at redaktøren må være mer synlige og prege selve produktet. Altså være klarere på hva de vil med avisen, også overfor avisens mellomledere og journalister. Publisistisk plikt På mange steder er avishuset en stor og viktig arbeidsplass. Forsvinner trykkeriet eller enkelte merkantile oppgaver, fører det ofte til negative reaksjoner i lokalsamfunnet. Men det tynger ikke A-pressedirektøren. Tvert i mot: – Her er vi helt klare. Vi har først og fremst en publisistisk plikt – å lage en best mulig avis for lokalsamfunnet. Vi har ingen illusjon om at det er mulig å opprettholde alle tjenester i alle avishus uten at dette vil gå på bekostning av de redaksjonelle miljøene og kvaliteten på produktene. Derfor vil vi fortsette arbeidet med å se kritisk på hvordan vi organiserer støttefunksjonene. Sentraliseringen av trykkerivirksomheten på Østlandet viser at denne prosessen også har en kvalitetsside. Nå kan vi tilby større fargemuligheter og bedre trykk enn da hver avis satt med eget trykkeri. Tilfellet Bodø A-pressen har fått mye pepper etter sammenslåingen av Nordlands Framtid og Nordlandsposten i Bodø. Dermed forsvant det også noen titalls journaliststillinger. Så er det kanskje desto større grunn til å ta Kvadsheims programmatiske uttalelser med en klype salt? – Bodø har fått en god og livskraftig avis som kan se framover. Sammenslåingen handlet ikke bare om Bodø, men også om å etablere en felles annonsesamkjøring som kan sikre et mangfoldig mediemarked i Nord-Norge. – Når det gjelder de publisistiske aspektene, blant annet konsekvensene av å gå fra to aviser til én, stiller jeg når som helst og hvor som helst til debatt. Også på dette området var sammenslåingen vellykket. Bodø satt med to aviser, ja, men realiteten var jo at ingen av dem hadde ressurser til å fornye seg selv, sier konserndirektøren. – Ikke bare smuldret annonsemarkedet bort, også opplaget var på vei ned – og dermed opplagsinntektene. Faren for å bli skrudd ned redaksjonelt var overhengende. Og før eller senere måtte en av avisene ha gitt opp. Hadde det vært bedre? I stedet for å si at Bodø tapte to aviser, mener jeg at byen vant én god. Og dersom man skal skape 12 «Søk lokalpressen. Utdanningen er jo noe Oslo-orientert eller orientert mot de store avisene. Det er svært annerledes å jobbe i en lokalavis enn de store løssalgsavisene.» Utrygge jobber et godt produkt, er det en forutsetning at man har en redaksjon som tror på framtiden. Kvadsheim avviser at A-pressen nå vil legge Bodømodellen til grunn i Østfold og Telemark, der flere A-presse- og Orkla-aviser ligger i hard konkurranse. – Det foreligger ingen planer om å slå sammen noen konkurrerende Orkla- og A-presseaviser i disse to fylkene. Jeg kan selvsagt ikke gi noen garantier for framtiden, men vi har ingen strategi i retning «én avis på hvert sted». Glem nå ikke at Bodø-saken var spesiell, den handlet i stor grad om at landsdelens aviser ikke hadde en tilfredsstillende andel av det nasjonale annonsemarkedet. Det er ikke tilfellet for avisene på Østlandet, sier han. Mediehus og flere formater Etablering av mediehus er den nye moteretningen i flere konserner, også i A-pressen. Dels handler det om å samordne flere avishus, dels om å samle ulike medier under samme paraply. Betyr det at journalistene i framtiden må belage seg på å levere stoff til både papiraviser, nettaviser, radio og TV? – Til nå har etableringen av mediehus i stor grad handlet om å styrke markedsposisjonen, øke profesjonaliteten samt finne rasjonelle løsninger for ulike støttefunksjoner. Her er det ennå mye å hente. I dag er det vanlig at journalistene leverer både til papir- og nettutgaven, og jeg ser heller ikke bort fra at journalistene i framtida også vil levere stoff i flere formater. Åsne Seierstad er jo eksempel på en journalist som leverer til ulike medier. Men hvor omfattende dette kan eller bør bli, er et åpent spørsmål. Apressen har satt ned et utvalg som skal komme med forslag til hvordan vi skal styrke kvaliteten på våre medieprodukter. De skal legge fram sin innstilling senere i år, og før det skjer, vil jeg ikke trekke noen klare konklusjoner, sier avissjefen i A-pressen. Løshunder Han anser ikke bruken av midlertidige ansatte som et stort problem i A-pressen. – Vi har jo en svært, svært høy andel av lønnsbudsjettet bundet opp i faste stillinger, og vi har ingen strategi for
å øke antallet midlertidige ansatte. På den andre siden mener jeg at enhver redaktør i A-pressen bør ha et budsjett for bruk av frilansere og vikarer. Dette er en god måte å hente ut talenter fra lokalområdet, og en mulighet for å få dekning på ellers dekningssvake områder. Og til de mange som nå kommer på arbeidsmarkedet etter utdanning her hjemme eller i utlandet, har han følgende råd: – Søk lokalpressen. Utdanningen er jo noe Oslo-orientert eller orientert mot de store avisene. Det er svært annerledes å jobbe i en lokalavis enn de store løssalgsavisene. Moms og produksjonsstøtte Ifølge Kvadsheim vil innføring av moms på aviser og fjerning av produksjonsstøtte være skadelig og kunne føre til en merkbar sanering innenfor norsk presse. På den andre siden tror han at skadevirkningene vil være begrenset. – Bare to prosent av A-pressens omsetning kommer i form av produksjonsstøtte. Det er alvorlig nok for de avisene som mister produksjonsstøtten om disse pengene forsvinner, men det truer ikke konsernet. De publisistiske aspektene er langt alvorligere. For vårt vedkommende er det er først og fremst Bergensavisen og Rogalands Avis som blir truet. Samtidig vil aviser som Vårt Land, Nationen og Klassekampen neppe kunne eksistere uten disse pengene. Jeg har liten tro på at politikerne ønsker vedtak med så alvorlige konsekvenser, sier han. – Innføring av moms vil ramme alle likt. Det er i og for seg ikke konkurransedrivende. Men dette kan presse lesernes prisfølsomhet, slik at det ikke vil være mulig å øke leserinntektene. Når annonseinntektene samtidig stagnerer, kan det bli vanskeligere å få frigjort midler til den nødvendige produktutviklingen, sier han. Grådige eiere? Momsfritaket og produksjonsstøtten gir avisene bedre rammebetingelser enn andre næringer, men ordningene er også omstridte. Når bransjen nå tar ut tildels stort utbytte samtidig som de nedbemanner, er det vel nærmest som å helle bensin på bålet? – Det finnes ikke noe grunnlag for påstanden om at aviseierne tar ut stort utbytte. Når dette så kobles mot momsfritak og produksjonsstøtte, blir uttalelsene enda mer forstemmende. Momsfritak og produksjonsstøtte er en del av de økonomiske rammebetingelser for næringen. Innenfor disse rammene drives normal næringsvirksomhet etter vanlige lønnsomhetskriterier. Stabilt og godt eierskap – samt tilgang på nødvendig kapital - sikres bare gjennom at man over tid sikrer fornuftig lønnsomhet. Lønnsomhet 13 «Det er forstemmende når journalister av alle ikke evner å se at nettopp eierne har tatt formidable økonomiske belastninger i nedgangstidene. Mange har sett at verdien av aksjene er halvert og vel så det.» Utrygge jobber skapes bare gjennom god og fornuftig drift, med riktig bemanning ut fra de arbeidsoppgaver som skal løses. Avisene er ikke i noen særstilling når det gjelder dette, og gir ikke grunnlag for noen «politiske implikasjoner», sier Kvadsheim. Han mener at betegnelsen «grådige eiere» som beskrivelse av det norske medielandskap, er helt skivebom: – I journalistkretser snakkes det av og til om at eierne må være med på en felles «dugnadsinnsats». Jeg ser at nestleder i NJ, Ann-Magrit Austenå, i et innlegg i Dagens Næringsliv mener at eierne «ikke bare er bortskjemte, men grådige. Mens medieeierne melker stadig mer i utbytte, øker belastningen på medarbeiderne og sykefraværet i bransjen». Det er forstemmende når journalister av alle ikke evner å se at nettopp eierne har tatt formidable økonomiske belastninger i nedgangstidene. Mange har sett at verdien av aksjene er halvert og vel så det. Så jeg synes nok man burde vege sine ord noe bedre enn det ledende tillitsvalgte i organisasjonen gjør. Ikke minst når man samtidig ønsker langsiktige eiere.
Page 1: Ulvetider? Et debatthefte om jobbsi
Page 5 and 6: Hold deg våken! Nedbemanning og om
Page 7 and 8: • Dette utviklingstrekket er fors
Page 9 and 10: vil ha? Samtidig som det skal beman
Page 11 and 12: Tabell 1: Mulige årsaker til å mi
Page 13: Vil satse på de skrivende John Kva
Page 17 and 18: NJ mente at Nettavisen kunne ha gjo
Page 19 and 20: Hund og katt - labb i labb Av Kathr
Page 21 and 22: Akersgatas løse hunder De kjenner
Page 23 and 24: 21 Midlertidig ansatt Mediebedrifte
Page 25 and 26: ved hver enkelt sak de leverer. Kon
Page 27 and 28: P4-slaktet Av Svein Tore Tynning-Be
Page 29 and 30: 27 Klubbenes erfaringer Hver tiende
Page 31 and 32: må tas vare på i prosessen. De tr
Page 33 and 34: «Men ga vi etter for lett? Sikkert
Page 35 and 36: Av Håkon Letvik Blir det oppsigels
Page 37 and 38: typograf, journalist eller sekretæ
Page 39 and 40: kusjon om hvilke kriterier som bør
Page 41 and 42: Sammen med det overordnede arbeidsp
Page 43 and 44: Oppsigelsesvernet ved nedbemanning
Page 45 and 46: Endringsoppsigelse Det fremgår av
Page 47 and 48: Lovlig midlertidig ansatt? Arbeidsm
Page 49 and 50: Oppsigelser og individuelle motstø
Page 51 and 52: Forlenget ferie En type fravær som
Page 53: «Midlene som går med til sluttpak

MATERIE_23.4 - Norsk Journalistlag

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?