MATERIE_23.4 - Norsk Journalistlag

More documents

Recommendations

Info

«…det ikke er noen krise i Stavanger Aftenblad. Krisen er skapt av et styre, og en ledelse som i hovedsak bare dilter med eierne.» Vi har bedt om og fått møter med styret i plenum (1), og med styreformann alene (2). Vi føler overhodet ikke at det er blitt tatt direkte hensyn til noen av våre poenger. Men våre innledende krav er sånn sett foreløpig ikke brutt, i og med at det ikke har vært oppsigelser så langt. Vi jobbet også tett med vår styrerepresentant. Det var valg på ansattrepresentanter til styret i perioden og Sven Egil Omdal ble valgt inn konsernstyret for redaksjonelle medarbeidere. Aftenbladet går egentlig bra Omsetningen i konsernet Aftenbladet i 2002, inkludert en tv-stasjon og ett salgsselskap for nettjenester var 459,4 millioner kroner, som er en nedgang på 6 prosent fra 2001. Driften i Aftenbladet er positiv, selv med rekordhøye 40 Klubbenes erfaringer avskrivinger blant annet på papirpressen vår med 37 millioner. Driftsresultat før omstillingsavsetninger på 39 millioner kroner ble så vidt positivt med 0,3 millioner kroner. Jeg ønsker å vise med denne oppramsingen at det ikke er noen krise i Stavanger Aftenblad. Krisen er skapt av et styre, og en ledelse som i hovedsak bare dilter med eierne. Perioden etter at fristen for sluttpakker i denne runden gikk ut, har vært preget av ro omkring selve nedbemanningsprosessen. Siden den nå går til ut 2005, håper vi på ro til medio 2005. Det er også ledelsen mål. Styret vårt derimot viser stadig vekk sin forakt for ansatte. Styrets innstilling til ekstraordinært utbytte var på 75 millioner kroner, i en periode der altså staben er vedtatt nedbemannet med 27 prosent, og det bokførte regnskapet i konsernet viser et underskudd på 45 millioner kroner. Dette vedtaket og denne tappingen av egenkapital oppfatter vi som en hån mot de ansatte som må slutte, og mot dem som er igjen i en bedrift som går på sparebluss. Dette er en svært uklok beslutning som over tid gjør det vanskelig for oss å nå våre redaksjonelle mål. Dette er en styrestyrt nedbygging av en god og solid avis. (Håvard Svensvik er leder i redaksjonsklubben i Stavanger Aftenblad.)
Oppsigelsesvernet ved nedbemanning Av Bent Endresen Arbeidstakere har blitt oppsagt når en bedrift går dårlig, enten fordi bedriften ikke får solgt sine produkter til en lønnsom pris eller fordi den ikke får nødvendige råvarer for produksjonen. I dagens situasjon opplever arbeidstakere nedbemanninger ikke bare i disse tilfeller, men også i tilfeller hvor bedriften går godt, sågar svært godt. Nedbemanning i slike tilfeller begrunnes ofte med modernisering og markedstilpasning – rasjonalisering av driften på grunn av tekniske nyvinninger, eller endring i produksjon/produkter for bedre å posisjonere seg i (det fremtidige) marked, eller den begrunnes rett ut med at eierne krever øket inntjening. Det anføres også ofte at det er bedre å ta hestekuren i gode tider enn å vente til at dårlige tider presser bedriften til nedbemanning. Nedbemanningen 41 ville da blitt mer brutal sies det. I sin kjerne er likevel nedbemanning i «gode tider» et utrykk for eiernes interesse i å øke sin/bedriftens avkastning/fortjeneste på bekostning av arbeidstakerne. For arbeidstakere vil nedbemanningen føles forskjellig etter hva som er grunnlaget. Det er lettere å akseptere å miste jobben når en ser at markedet er forsvunnet enn når en får oppsigelsen fordi eierne krever større avkastning. Særlig tungt må dette føles for arbeidstakere som har brukt tiår av sitt liv i og for bedriften. For noen vil det også bety slutten på arbeidslivet selv om de kun er rundt 50. Kan arbeidsgiver velge mellom nedbemanning i Norge og nedbemanning ute, vet vi at omkostningene ved nedbemanning i Norge er lavest. Hensikten med denne artikkel er å belyse enkelte regler som gjelder i Norge i nedbemanningssituasjoner som beskrevet over. Arbeidsavtalen Arbeidsretten er i stor grad tuftet på avtalerett. Dette ser vi klart ved etableringen av et arbeidsforhold. Arbeidsgiver og arbeidstaker står i utgangspunktet fritt til å inngå en arbeidsavtale eller til å la det være. Ved kontraktsinngåelsen Lovverket Foto: Fredrik Refvem, Stavanger Aftenbald
Page 1: Ulvetider? Et debatthefte om jobbsi
Page 5 and 6: Hold deg våken! Nedbemanning og om
Page 7 and 8: • Dette utviklingstrekket er fors
Page 9 and 10: vil ha? Samtidig som det skal beman
Page 11 and 12: Tabell 1: Mulige årsaker til å mi
Page 13 and 14: Vil satse på de skrivende John Kva
Page 15 and 16: å øke antallet midlertidige ansat
Page 17 and 18: NJ mente at Nettavisen kunne ha gjo
Page 19 and 20: Hund og katt - labb i labb Av Kathr
Page 21 and 22: Akersgatas løse hunder De kjenner
Page 23 and 24: 21 Midlertidig ansatt Mediebedrifte
Page 25 and 26: ved hver enkelt sak de leverer. Kon
Page 27 and 28: P4-slaktet Av Svein Tore Tynning-Be
Page 29 and 30: 27 Klubbenes erfaringer Hver tiende
Page 31 and 32: må tas vare på i prosessen. De tr
Page 33 and 34: «Men ga vi etter for lett? Sikkert
Page 35 and 36: Av Håkon Letvik Blir det oppsigels
Page 37 and 38: typograf, journalist eller sekretæ
Page 39 and 40: kusjon om hvilke kriterier som bør
Page 41: Sammen med det overordnede arbeidsp
Page 45 and 46: Endringsoppsigelse Det fremgår av
Page 47 and 48: Lovlig midlertidig ansatt? Arbeidsm
Page 49 and 50: Oppsigelser og individuelle motstø
Page 51 and 52: Forlenget ferie En type fravær som
Page 53: «Midlene som går med til sluttpak

MATERIE_23.4 - Norsk Journalistlag

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?