MATERIE_23.4 - Norsk Journalistlag

More documents

Recommendations

Info

Det har også vært mulig å få til positive ting som for eksempel byttebørs – mulighet til å bytte jobb for en toårsperiode – og andre konstruktive ting, selv om det meste har dreid seg om omstilling og innsparinger. Skadebegrensning I de senere sparerundene har holdningen vært at klubben må samarbeide med ledelsen, rett og slett for å gjøre skaden så liten som mulig under innsparinger og nedbemanninger. Klubben har likevel aldri tatt for «god fisk» eller gått god for de tallene ledelsen har kommet frem til når det gjelder antallet som skal nedbemannes eller antall millioner som må spares. Et relevant spørsmål hver gang det kommer nye forslag om innsparinger er jo dette: Vil ledelsen bruke nedgangen i annonseinntektene for å gjøre endringer/omstillinger de ellers ikke ville ha klart eller villet gjennomføre? Det er en naturlig ryggmargsrefleks hos en klubbleder å protestere mot ytterligere kutt og nedbemanninger, og det blir jo også gjort. På den annen side må klubben forholde seg til realitetene – styret og Schibsted krever nedbemanning og kostnadskutt – de vil bli tvunget igjennom. Lite musikalsk En utbredt holdning blant klubbens medlemmer er at det er viktig for trygge arbeidsplasser at Aftenposten har en sunn og god økonomi. Det er i de ansattes interesse at virksomheten drives på en rasjonell og fornuftig måte (jeg vil ikke her komme inn på filmsatsparagrafen…). Samtidig er det stor irritasjon over Schibsteds økonomiske disposisjoner i tapsprosjekter i utlandet og stadige krav om større utbytte – både i eget selskap og i regionavisene. Mange føler det slik at Schibsted pøser ut penger andre steder, mens Aftenposten som i alle år har bidratt til konsernets pengebinge, er de som må kutte. Store aksjeutbytter i en tid hvor de ansatte må jobbe hardere, er ikke særlig musikalsk. Mens Aftenposten for halvannet til to år siden hadde «Mange føler det slik at Schibsted pøser ut penger andre steder, mens Aftenposten som i alle år har bidratt til konsernets pengebinge, er de som må kutte. Store aksjeutbytter i en tid hvor de ansatte må jobbe hardere, er ikke særlig musikalsk.» 34 Klubbenes erfaringer aviser på 96 sider, pluss ekstra legg, det maksimale av det trykkeriet kunne produsere, er sidetallet på enkelte dager nå under 40. Det er ikke nødvendig å være siviløkonom for å skjønne hva som har skjedd – annonsene er i stor grad borte, slik de har blitt det også i Sverige, Danmark og på kontinentet. Men samtidig øker eiernes krav om driftsresultat og utbytte. Psykisk belastning Nedbemanning handler for en tillitsvalgt både om det politiske spillet som skjer i styrerommene, på børsen, blant analytikere og eiere og ikke minst om de problemer hvert enkelt medlem føler på kroppen når jobben og arbeidsplassen er truet. Det er en tid for de store politiske ord og utspill, og en annen tid for det praktiske arbeidet som også må gjøres. Hvordan arbeider vi best for å unngå oppsigelser, hva kan vi som tillitsvalgte gjøre for å gi våre arbeidskamerater trygghet og hjelp i en usikker og vanskelig tid? Mye av dette arbeidet er usynlig, det skjer ofte under fire øyne og utenfor ordinær kontortid. For mange som har opplevd Aftenposten og jobben som sikker og gullkantet, har det vært tøft å forholde seg til runde på runde med nedbemanninger og endog mulighet for oppsigelser. Selv sterke og trygge kolleger kan få problemer når de føler at jobben er i fare. Alle ansatte har merket at det er andre og tøffere tider. Uenigheter innad Det kommer også mange utspill fra medlemmer som ønsker å bidra med noe. Noen mener at det er typografene som må gå først. Andre mener at klubben må legge sterkt press på de som er gamle nok til å få førtidspensjon, fordi vi ellers kunne risikere at yngre kolleger mistet jobben. Andre mener at det ikke er ansiennitet, men bedriftens behov som må telle når/hvis det blir oppsigelser. Et medlem mente akkurat dette så sterkt at han meldte seg ut, midt i de største vanskelighetene klubben sto oppe i. Noen mente at vikarer og frilansere måtte kastes ut, slik at de fast ansatte ikke risikerte jobben. Både følelser og meninger er sterke når usikkerheten truer. Hvor slitsomme slike prosesser enn kan være, er det for en tillitsvalgt en stor fordel å ha vært gjennom disse problemstillingene før, slik at de rette valg kan treffes. En stor fordel er det også å ha en god dialog med de andre klubbene og yrkesgruppene og også med ledelsen. Mens «krig» mellom yrkesgruppene lett kunne føre til splitt og hersk og dårlig arbeidsmiljø og samarbeid, har krisene og problemene heller sveiset de ulike fagforeningene og de tillitsvalgte sterkere sammen. Vi er på mange måter i samme båt – en jobb og en fast og god inntekt er like viktig for en
typograf, journalist eller sekretær. Oppsigelse og arbeidsledighet rammer like hardt i disse tider, uansett yrkesbakgrunn. Også vikarer og frilansere kuttes det ned på i slike runder. Oppsigelser – en selvfølge? Et problem er at mange har fokus i feil ende – på oppsigelsene som nærmest tas som en selvfølge når dystre tall og fremtidsutsikter legges frem. Det kan lett blokkere for kreative løsninger for å unngå oppsigelser, noe som bør være en hovedoppgave for alle involverte. Andre medier er opptatt av stort sett en ting – hvor mange vil bli eller risikerer å bli oppsagt. Eller om det nå blir krig mellom journalister og typografer om hvem som må gå. Spekulasjoner rundt dette i andre medier forsterker selvsagt usikkerheten, slik det har skjedd både i Aftenposten og andre steder. En uttalelse fra medlemsmøtet i Aftenpostens Redaksjonsklubb 3. desember i fjor har disse hovedpunktene: • Ja til utvikling av produktene • Nei til svekking av de journalistiske produktene • Nei til oppsigelser • Bedre sluttpakker. Seniorene I den siste runden skulle 100 stillinger bort – av disse 31 i redaksjonen. 12 av disse var skrivende stillinger. Kun en journalist tok imot tilbud om sluttpakke – vedkommende fikk jobb i et departement like etterpå. Mange av journalistene ønsket ikke å gå av med førtidspensjon – de følte med rette at de fortsatt har mye å gi både Aftenposten, leserne og kollegene. Ti av de som hadde sagt nei takk, ble innkalt til sjefredaktøren til en ekstra samtale da fristen for å bestemme seg ble forlenget. Flere ba om å ha med seg en tillitsvalgt i samtalene, og jeg var med på noen samtaler. De forløp nøkternt og saklig, men flere opplevde det som et press å bli spurt på nytt, og av sjefredaktøren selv. Cirka halvparten av de 16 blant klubbens seniorer som fikk tilbudet – takket ja til førtidspensjon. Flere ønsket det sterkt og er meget godt fornøyd. «Mange har fokus i feil ende – på oppsigelsene som nærmest tas som en selvfølge når dystre tall og fremtidsutsikter legges frem. Det kan lett blokkere for kreative løsninger for å unngå oppsigelser.» 35 Klubbenes erfaringer Unngikk oppsigelser «Gapet» var fortsatt stort – mellom de 100 som skulle bort og de som takket ja til frivillige ordninger. Etter noen spennende uker konkluderte ledelsen, og etter råd fra de tillitsvalgte, med at oppsigelser ikke lenger var noe tema – og de 13 stillingene som var «uløste» skulle ordnes over tid – i løpet av utgangen av 2005. Det var en stor lettelse hos mange da denne konklusjonen ble offentliggjort. Med en omfattende flytteprosess, omfattende dataopplæring i nye systemer, prosjektgrupper og utredninger for å utvikle et tabloid legg og helgebilag – hvordan skulle det ha gått om det også skulle vært «full krig» om oppsigelser ? I forbindelse med nedbemanningene var det også omfattende gjennomgang av rutiner og produksjonsflyt i redaksjonen. «Optimal organisasjon» og «riktig første gang» var to av slagordene. Gjennomgangen avdekket at rutiner og samarbeid absolutt kunne forbedres.. Samtidig definerte ledelsen at enkelte stillinger ble overflødige, for eksempel for producerne og for vaktsjefene på billeddesken, som helt skulle nedlegges. Å finne annet konstruktivt arbeid for disse er en prosess som fortsatt pågår, og som krever både omsorg og omtanke. Rundt 1990 var det ca 1500 ansatte i Aftenposten. Ved utgangen av 2005 skal antallet være 700. I dag er det 835 ansatte, før de to pågående nedbemanningsrundene er gjennomført. Medlemstallet i Aftenpostens Redaksjonsklubb har likevel vært noenlunde stabilt i disse årene – rundt 300. Dilemmaer i kø Konklusjonen på alt dette er at nedbemanninger og nedskjæringer er en ytterst vanskelig situasjon å håndtere, det er dilemmaer som står i kø, og mange påføres sterke påkjenninger i en hektisk hverdag hvor det stadig blir færre til å gjøre jobben. For en klubbleder og andre tillitsvalgte kan det bli en meget tung, slitsom, utakknemlig og ensom oppgave. Det sier ganske mye om klubbens medlemmer, og ansatte i Aftenposten i det hele tatt, at det likevel er en god stemning og det folk er opptatt av er å lage en god avis – noe som er den beste sikkerhet for fortsatt trygge arbeidsplasser. Men hva som skjer med annonseutviklingen og inntektene er det ingen som kan si noe sikkert om. Det vi vet er at eierne har sterkt fokus på lønnsomhet. At det kommer nye utspill om innsparinger må vi nok være forberedt på. Spørsmålet er bare når. (Håkon Letvik er leder i Aftenpostens redaksjonsklubb.)
Page 1: Ulvetider? Et debatthefte om jobbsi
Page 5 and 6: Hold deg våken! Nedbemanning og om
Page 7 and 8: • Dette utviklingstrekket er fors
Page 9 and 10: vil ha? Samtidig som det skal beman
Page 11 and 12: Tabell 1: Mulige årsaker til å mi
Page 13 and 14: Vil satse på de skrivende John Kva
Page 15 and 16: å øke antallet midlertidige ansat
Page 17 and 18: NJ mente at Nettavisen kunne ha gjo
Page 19 and 20: Hund og katt - labb i labb Av Kathr
Page 21 and 22: Akersgatas løse hunder De kjenner
Page 23 and 24: 21 Midlertidig ansatt Mediebedrifte
Page 25 and 26: ved hver enkelt sak de leverer. Kon
Page 27 and 28: P4-slaktet Av Svein Tore Tynning-Be
Page 29 and 30: 27 Klubbenes erfaringer Hver tiende
Page 31 and 32: må tas vare på i prosessen. De tr
Page 33 and 34: «Men ga vi etter for lett? Sikkert
Page 35: Av Håkon Letvik Blir det oppsigels
Page 39 and 40: kusjon om hvilke kriterier som bør
Page 41 and 42: Sammen med det overordnede arbeidsp
Page 43 and 44: Oppsigelsesvernet ved nedbemanning
Page 45 and 46: Endringsoppsigelse Det fremgår av
Page 47 and 48: Lovlig midlertidig ansatt? Arbeidsm
Page 49 and 50: Oppsigelser og individuelle motstø
Page 51 and 52: Forlenget ferie En type fravær som
Page 53: «Midlene som går med til sluttpak

MATERIE_23.4 - Norsk Journalistlag

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?