MATERIE_23.4 - Norsk Journalistlag

Hold deg våken!
Nedbemanning og omfattende bruk av midlertidige stillinger.
Dette er temaet for de 19 artiklene og intervjuene
du finner i dette heftet. Vi har kalt det «Ulvetider?» Det
oppleves nemlig slik. Over halvparten av journalister frykter
for jobben sin – mot bare fire prosent for ti år siden.
Ikke så rart, kanskje? I løpet av de siste årene har det
vært gjennomført mange nedbemanninger som har vakt
oppmerksomhet og sterk uro: Store kutt i NRK. Halvering
av P4-staben. Stadige nedbemanningsrunder i Aftenposten.
Sammenslåingen av Nordlands Framtid og
Nordlandsposten. Samt forestående nedbemanninger i
Dagbladet og Stavanger Aftenblad.
Ekstra sterk blir uroen – og forbitrelsen – når begrunnelsen
for nedbemanningen ikke er røde tall i bedriftens
regnskap, men å øke allerede gode driftsmarginer, som i
P4. Eller som i Stavanger Aftenblad, der eierne tar ut stort
utbytte samtidig som årsregnskapet viser røde tall og de
ansatte har fått beskjed om at hundre stillinger skal bort.
Også blant den økende skaren av midlertidig ansatte,
ikke minst i Akersgata, er frustrasjonen stor. Mellom ti og
femten prosent av NJ-medlemmene i Oslo tilbringer
arbeidsdagen som løshund. Mangel på jobbsikkerhet – og
mangelen på oppmerksomhet både fra arbeidsgiver og fagforening
– gjør hverdagen tøff for mange.
Det står også et spørsmålstegn bak «Ulvetider». Årsaken
er at antallet journaliststillinger ikke har sunket så
dramatisk som oppmerksomheten omkring fenomenet
nedbemanning skulle tilsi. Antallet NJ-medlemmer som
betaler kontingent via fast trekk og som dermed er fast
ansatt, kan være en indikator. Den viser at antallet har
sunket fra 5558 i toppmåneden november 2001 til 5357 i
mars 2003. Det er en
reduksjon på 201 i løpet
av ett og et halvt år. I
samme periode har antallet
medlemmer som betaler
selv, sunket fra 2107
til 2002, altså med vel
hundre. Gitt at organisasjonsprosent
er noenlunde
konstant, er det altså
forsvunnet rundt 310
journalister i løpet av
denne tiden. Det er alvorlig
nok for dem det gjelder.
Men er det nok til å
rope «Ulv! Ulv!»?
Kanskje er det som flere av bidragsyterne er inne på; at
nedbemanning også rammer de som blir igjen i redaksjonene,
hardt. At det gjenværende flertallet må slite med
3
engstelse og mismot. Det er en personlig opplevelse, men
ingen privatsak. Flere av klubblederne som har skrevet i
dette heftet, legger da også vekt på nødvendigheten av et
omfattende omsorgsarbeid i kjølvannet av nedbemanningsvedtak.
Og dessuten: Redsel er neppe det beste
utgangspunktet når man skal skape gode – og helst enda
bedre – medieprodukter.
Finnes det alternativer til oppsigelser? Ja, helt klart.
Sluttpakker er blitt en vanligere løsning. For noen representerer
sluttpakken en mulighet. For andre er det et valg
uten alternativer. Men er det mulig å komme enda lengre?
Hva med å dele arbeidet? Eller endelig ta den utdannelsen
eller langferien man har drømt om? Også dette finner du
tanker om i dette heftet.
Du må ikke sove, skriver Reidun Kjelling Nybø i Avisa
Nordland. Hun vet hva hun snakker om. Hun var klubbleder
i Nordlands Framtid under sammenslåingen med
Nordlandsposten. Det er et meget godt råd. Vi gir ut dette
heftet i håp om at det hjelper deg med å holde deg våken.
Oslo 15. april 2003
Jahn-Arne Olsen,
påtroppende generalsekretær
«Det er forsvunnet rundt 310
journaliststillinger i løpet av ett og et
halvt år. Det er alvorlig nok for dem
det gjelder. Men er det nok til å rope
«Ulv! Ulv!» Kanskje det like alvorlig
at det gjenværende flertallet må slite
med engstelse og mismot?»
Forord