MATERIE_23.4 - Norsk Journalistlag

More documents

Recommendations

Info

Det var likevel mot de eldste at de verste overtrampene skjedde. Noen drev det så langt som til utpressing: Bare bli, men penger til å lage program får du ikke. Ledere viftende med pensjonstilbud løp etter dyktige medarbeidere som hadde gitt hele arbeidslivet sitt i NRK. Når slike saker kom opp i nedbemanningsgruppa, var det ofte for sent – skaden var uopprettelig. Når sjefenes evne til personalbehandling ble satt på prøve, dukket det opp overraskelser. Det er ingen enkel oppgave å overbringe budskapet om at det ikke lenger er bruk for en medarbeider. Noen ledere, også av de populære og vel ansette, falt helt igjennom stilt overfor den utfordringen. Andre viste nye og overraskende evner, og behandle sine ansatte på en imponerende måte. Jobbanken Alle ledige stillinger, vikariater og frilansoppdrag skulle meldes til den nyetablerte Jobbanken for å se om noen av de overtallige fra bankens lister, kunne passe. På grunn av NRKs størrelse ble Jobbanken nyttig, og den skaffet mange overtallige arbeid i andre avdelinger. Men ledelsen forstod aldri hvor ille folk syntes det var å havne i Jobbanken. Banken skulle jo bare hjelpe? Vi samarbeidet godt med de to andre fagforeningene i NRK gjennom hele prosessen, og ønsket ikke å peke ut grupper eller enkeltpersoner som burde gå framfor journalister. I hvert fall ikke offentlig. Men NRKJ gikk hardt ut med krav om at bemanningskuttene måtte skje lengst mulig unna mikrofonene. Ytterligere nedskjæringer ville svekke den journalistiske kvaliteten og true NRKs forpliktelser som allmennkringkasting. Når det gjaldt Kringkastingsorkestret, var vi sterkt i tvil. I utgangspunktet mente vi at en konkurranseutsatt mediebedrift med underskudd og nedbemanning, nok ikke burde ha råd til å holde seg med eget symfoniorkester. Men vi sa det ikke veldig høyt. Det kunne ha utartet til full krig mellom grupper av ansatte, og det ville vi for enhver pris unngå. Et tankekors er det likevel at flere journalister som ønsket å lage kritisk journalistikk rundt orkester-spørsmålet, fikk stoppordre fra sine redaktører. Det som gjorde nedbemanningsprosessen såpass blodig, var at NRK ikke gav folk mulighet til å melde seg frivillig for sluttpakker og førtidspensjon. En slik nedbemanningsrunde hadde vi i 97-98, og erfaringen viser at det er de med den mest ettertraktede kompetansen som forsvinner med slike frivillige avgangsvederlag. Dette ville ikke NRK ta seg råd til. Nå ble de overtallige pekt ut, menneske for menneske, 28 «Det var likevel mot de eldste at de verste overtrampene skjedde. Noen drev det så langt som til utpressing: Bare bli, men penger til å lage program får du ikke.» Klubbenes erfaringer på bakgrunn av NRKs programpolitikk. Noen redaksjoner ble lagt ned (Metro, Undervisning), andre måtte redusere produksjonen. En rekke steder ble stillinger kuttet uten at arbeidsmengden til de som var igjen, ble redusert. Turnuser ble strammet inn, frilans- og vikarbruken ble minimal. Det gikk både utover journalistikken og arbeidsmiljøet. Uønsket Det å bli fortalt at arbeidsgiveren din ønsket å bli kvitt deg, var den største belastningen. Om du senere fikk fortsette et annet sted i NRK ved hjelp av Jobbanken, var meldingen alt mottatt: Vi hadde ikke bruk for deg. Nedbemanning kan være en vel så hard prosess for de som blir igjen, som for de som må gå. Det å se en kollega få en slik beskjed, er for mange en tung opplevelse. I tillegg melder samvittigheten seg fordi du ble lettet: Det var ikke meg. Flere ganger tilbød ansatte seg å slutte i stedet for en kollega. Også de som ikke må gå, men som er indirekte berørt av nedbemanningen – og det er så godt som alle – «Nedbemanning kan være en vel så hard prosess for de som blir igjen, som for de som må gå. Det å se en kollega få en slik beskjed, er for mange en tung opplevelse.»
må tas vare på i prosessen. De trenger mye informasjon, støtte og oppmuntring. Ansiennitet var hovedregelen i nedbemanningen. Og ingen tillitsvalgte skulle være med på å peke ut hvem som måtte gå. De lokale klubblederne deltok i drøftinger for å bli enige om grensene for en nedbemanningsenhet. Når et program ble nedlagt, var det redaksjonen som laget det, som skulle nedbemanne? Eller skulle man se på avdelingen, som kanskje bestod av 7-8 redaksjoner? Skulle alle journalistene i hele programdivisjonen få gransket sin ansiennitet? Burde man se på tilsvarende funksjoner i NRKsystemet over hele landet? Hvert tilfelle ble behandlet lokalt, men etter reglene i den sentrale avtalen om nedbemanning. Rundt halvparten av de 320 årsverkene som forsvant fra sommeren 2000 til desember 2001 var journaliststillinger. Mange var vikarer, og en god del ble førtidspensjonister fordi de ønsket det. Så på statistikken ser det ikke så verst ut. Det viktigste For hver av de som ble nedbemannet, omplassert eller presset til førtidspensjon, var det en personlig tragedie. Vi 29 Klubbenes erfaringer var tre som jobbet i NRKJ, og vi brukte svært mye av tiden vår på denne prosessen. Det meste var «omsorgsarbeid». Vi erfarte hvor viktig det er for «de utstøtte» og de som får bli, å ha noen å støtte seg på. Det var her NRKJs største forpliktelse – og største utfordring – lå. Å lage forholdsregler for å beskytte de ansatte så godt som mulig, var viktig. Det samme var det å sørge for at gjennomføringen skjedde på en mest mulig rettferdig måte. Men viktigst var det at de tillitsvalgte satte av tid og var tilgjengelige og til stede med informasjon, empati og som samtalepartner når det stormet som verst. Det økonomiske underskuddet ble vendt til overskudd, og teoretisk burde arbeidsplassene være tryggere enn før. Men nye, mindre nedbemanningsplaner er vedtatt, og mange medarbeidere føler seg ikke lenger trygge. Det var de yngste og de eldste som forsvant, og de tok med seg mye kunnskap. Ingen kunnskapsbedrift tåler en slik kompetansemassakre med få års mellomrom. Likevel er det arbeidsmiljøet i NRK som har fått den hardeste medfarten. Og det er en pris alle må være med på å betale. (Eva Stabell var NRKJ-leder 1998-2001 og sitter i NJs landsstyre og arbeidsutvalg.)
Page 1: Ulvetider? Et debatthefte om jobbsi
Page 5 and 6: Hold deg våken! Nedbemanning og om
Page 7 and 8: • Dette utviklingstrekket er fors
Page 9 and 10: vil ha? Samtidig som det skal beman
Page 11 and 12: Tabell 1: Mulige årsaker til å mi
Page 13 and 14: Vil satse på de skrivende John Kva
Page 15 and 16: å øke antallet midlertidige ansat
Page 17 and 18: NJ mente at Nettavisen kunne ha gjo
Page 19 and 20: Hund og katt - labb i labb Av Kathr
Page 21 and 22: Akersgatas løse hunder De kjenner
Page 23 and 24: 21 Midlertidig ansatt Mediebedrifte
Page 25 and 26: ved hver enkelt sak de leverer. Kon
Page 27 and 28: P4-slaktet Av Svein Tore Tynning-Be
Page 29: 27 Klubbenes erfaringer Hver tiende
Page 33 and 34: «Men ga vi etter for lett? Sikkert
Page 35 and 36: Av Håkon Letvik Blir det oppsigels
Page 37 and 38: typograf, journalist eller sekretæ
Page 39 and 40: kusjon om hvilke kriterier som bør
Page 41 and 42: Sammen med det overordnede arbeidsp
Page 43 and 44: Oppsigelsesvernet ved nedbemanning
Page 45 and 46: Endringsoppsigelse Det fremgår av
Page 47 and 48: Lovlig midlertidig ansatt? Arbeidsm
Page 49 and 50: Oppsigelser og individuelle motstø
Page 51 and 52: Forlenget ferie En type fravær som
Page 53: «Midlene som går med til sluttpak

MATERIE_23.4 - Norsk Journalistlag

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?