MATERIE_23.4 - Norsk Journalistlag

More documents

Recommendations

Info

helt absurde utslag. Da TV2 kjøpte Nettavisen og skulle reetablere en ny og sterkt nedbemannet virksomhet i både TV2Nettavisen og TV2Interaktiv, ble det avdekket en rekke ulovlige midlertidige kontrakter begge steder. Kontrakter eierne så for seg bare skulle opphøre av seg selv og journalistene forsvinne stille ut. Med hjelp fra NJ ble det forhandlet fram nye ansettelseskontrakter eller sluttpakkeløsninger. Et annet utslag er etableringen av «11 måneders-postulatet», altså at vikarer ikke kan være i samme mediebedrift i ett år sammenhengende. Begrunnelsen for denne herjingen med vikarene var, fra Akersgata-ledelsens side, å komme klar av Journalistavtalen. I paragraf 2.2 står det at vikarer som har arbeidet i samme bedrift i ett år sammenhengende skal «under ellers like vilkår ha fortrinnsrett ved nyansettelse i redaksjonell stilling». Tillitsvalgte som har forsøkt å få vikarer fast ansatt ved bruk av denne paragrafen, vet hvor mye den var verdt som sikkerhet for fast ansettelse. Dermed blir det helt grotesk når den utelukkende brukes vrangt for å forverre vikarers situasjon i perioder hvor det omtrent ikke finnes nyansettelser i bransjen. Utdanningsparadoks Journalistenes utdanningsnivå har steget mer enn i befolkningen generelt. I normalbefolkningen har 38 prosent universitets- eller høgskoleutdanning. I mediebefolkningen har 73 prosent utdanning på dette nivået. Blant de yngste journalistene har 66 prosent utdanning fra journalisthøgskole. De fleste redaktørene understreker betydningen av høyere utdanning (fra NR-NJ-undersøkelsen Kunnskapsløftet – 1999). Samtidig blir det både fra journalister og redaktører understreket at det er de personlige egenskaper som avgjør både egnethet for yrket og ansettelse i bedriften. Selv blant journaliststudentene er det bare 14 prosent som mener det er svært viktig for journalister å ha høyere utdanning. (Forskningsprosjektet StudData 2001) I annonser for journaliststillinger etterlyses i liten grad formell kompetanse og utdanning. I mange redaksjoner opplever nyansatte journalister at de i liten grad får godskrevet sin formelle kompetanse og utdanning ved lønnsfastsettelse. 90 prosent av journalistene ønsker etter- og videreutdanning, mens svært få av mediebedriftene har noen form for kompetansekartlegging eller plan for kursing og videreutdanning av medarbeiderne. Også svenske medieledere viser samme dobbelthet. I det publisistiske programmet de vedtok i februar i år, understreker de bedriftenes ansvar for å bidra til å utvikle og reformere journalistutdanningen i Sverige og for å drive 6 Utrygge jobber kompetanseutvikling av egne ansatte. Samtidig viser en undersøkelse som svenske Journalisten gjennomførte i januar, at videreutdanning og kursing er noe av det første som kuttes når inntektene faller. Da styres kompetanseutviklingen effektivt gjennom nedbemanning. Frilanserne møter imidlertid klare krav om ytterligere kompetanseøkning og spesialisering. Alternativet som forespeiles dagens frilansere er enten allround frilansing for små lokalaviser som attåtnæring eller et liv som spesialisert, profesjonell frilanser innen fag- og ukepressen. Der kreves spesialkunnskaper innen områder som teknologi, forskning, motor, ernæring eller legemidler. Både i Sverige og Danmark er markedet for allround frilanserne sprengt. Journalistforbundene anbefaler nyutdannede journalister som ikke får jobb, å finne noe annet å gjøre enn å underby hverandre i kampen om oppdragene. Aldersangst Journalistikk er ikke et yrke å bli gammel i. Det som i 1992 så ut til å bli en forgubbing av yrket, viser seg i 2002 allerede å være historie. Bare 6 prosent av journalistene er over 55 år og bare 1,6 prosent er over 60 år. Av Norges samlede arbeidsstyrke er 15 prosent over 55 år, ifølge SSBs tall for 2002. I nedbemanningsrundene som har gått gjennom norske redaksjoner, har én generasjon effektivt blitt «hjulpet» ut av yrket. Gjennomgående er det de over 55 år som har tatt første bølge når sluttpakketilbudene er blitt kastet etter folk. Medieledere over hele verden har blikket stivt festet på aldersgruppen 18-34 år. De er annonsørenes primærgruppe og norske direktørers våte drøm om mer enn flyktige forhold. Også i mange norske mediebedrifter har de unges medievaner blitt alle tings mål. Noe som har skapt problemstillingen: Hvordan få journalister til å lage avisstoff, radioprogrammer eller nye tv-konsepter som unge brukere «Dersom over halvparten av redaktørene faktisk mener at bemanningen i redaksjonene nå er for lav, bør noen av dem ha mot nok til å bruke sin ytringsfrihet til å si det så høyt at eierne hører det.»
vil ha? Samtidig som det skal bemannes ned – og ikke opp i redaksjonene. Svaret er todelt: Gyldne tilbud om førtidspensjonering til dem over 55 år og innhanking av unge journalister i vikariater, programengasjementer, vakter og løsere tilknytningsformer. På arbeidsgiversiden omtales disse ofte som frihetssøkende arbeidskraftstilbydere, med et ønske om løsere forhold til arbeidslivet. I arbeidsmiljøundersøkelsen avdekkes et helt annet bilde: For å klare seg i møtet med arbeidsgiverkynismen har de unge jobbsøkende journalistene utviklet sin egen overlevelseskynisme. Deres tilgjengelighet og fleksibilitet er ikke utslag av opplevd frihet, men er tvert imot sett som investering i en mulig, framtidig fast jobb. De bygger nettverk seg imellom og tipser hverandre om hvor det er jobbmuligheter for vakter og vikariater, når de – i tråd med arbeidsgivernes 11 måneders-postulat – må ut «på lufting» i andre bedrifter. I en rekke redaksjoner var de heller ikke innlemmet i redaksjonsklubbens arbeid, før streiken i fjor sommer. Selv ser mange av dem ikke på redaksjonsklubb og organisasjon som noe som angår dem. Produksjonsutsetting Den delen av bransjen hvor det er størst gjennomtrekk, dårligst arbeidstidsordninger og minst faste ansettelsesforhold, er i produksjonsselskapene. I Norge og Finland dreier det seg om selskaper som leverer film- og videoproduksjoner til både fjernsyn og til reklame-/informasjonsvirksomhet. I Danmark og Sverige leverer produksjonsselskaper også stoff til aviser og magasiner. Både i Norge og Sverige har myndighetene lagt til rette for framveksten av produksjonsselskapene. I sendeog konsesjonsvilkårene stilles det krav om at både allmennkringkastingsselskapene og kommersielt fjernsyn skal sette ut en viss andel av sin programproduksjon til uavhengige produksjonsselskaper. Dette var ment som et virkemiddel til å stimulere et mangfold av små, lokale produksjonsselskaper med røtter i religiøse grupper, språkminoriteter, kultur- og organisasjonsliv. Omtrent som med lokalradiokonsesjonene for 20 år siden. Slik er det ikke blitt. I Norge er det de kommersielle produksjonsselskapene eiet av de store medieeierne – som Schibsted – som overlever. I disse selskapene ansettes journalistene kun for enkeltproduksjoner. Deretter er de ledige eller frilansere til neste produksjonsansettelse. Flere av tv-produksjonsselskapene opererer med rene leilendingskontrakter, hvor journalistene også fraskriver seg all opphavsrett, samt underskriver på taushetsplikt om alt som har med produksjonen og selskapet å gjøre. Noe som gjør det svært vanskelig å 7 Utrygge jobber forfølge saker hvor de mener at deres ideer eller produkt blir misbrukt. Hva nå? Produktivitetsjaget har vært så effektivt i norske redaksjoner at drøyt halvparten (55 prosent) av redaktørene mener bemanningen i redaksjonene nå er for lav. Samtidig har krisefokuseringen blant eiere og ledere gitt seks av ti journalister frykt for å miste jobben. Det arbeidsrelaterte sykefraværet blant journalister er doblet fra 1992 til 2002. (Arbeidsmiljøundersøkelsen 2002) Dette er ikke noe godt utgangspunkt for produktutvikling og resultatforbedring i norske medier. Dyktige ledere ser det. Norsk Journalistlag etterlyser redaktører som viser at de mener alvor når de snakker om samfunnsoppdrag, publisistiske idealer og ønske om å utvikle både medarbeidere og det redaksjonelle produktet. Dersom over halvparten av redaktørene faktisk mener at bemanningen i redaksjonene nå er for lav, bør noen av dem ha mot nok til å bruke sin ytringsfrihet til å si det så høyt at eierne hører det. Norsk Journalistlag kan ikke akseptere at ledere i kunnskapsbedrifter velger å møte nye utfordringer gjennom nedbemanning og lovstridig bruk av midlertidig arbeidskraft, i stedet for å investere i langsiktig utvikling av redaksjonelle medarbeidere og ryddige arbeidsforhold. Men vi har også en jobb å gjøre i egne rekker. NJs vedtekter §35 C fastslår at «Medlem i redaksjonsklubben er alle som er ansatt eller som har fast frilanstilknytning til hovedredaksjonen eller en lokalredaksjon». En midlertidig ansatt skal altså være fullverdig medlem av redaksjonsklubben. NJ skal både sentralt og lokalt gå gjennom gjeldene avtaler for å sikre ryddige lønns- og arbeidsvilkår for alle grupper medlemmer – inkludert tilkallingsvikarer og andre løsmedarbeidere. To EU-direktiv etablerer et likebehandlingsprinsipp mellom fast ansatte og midlertidig ansatte, mellom heltidsansatte og deltidsansatte. Disse direktivene skulle vært innarbeidet i norsk rett i fjor sommer. Norske myndigheter har valgt å spille ballen over til partene i arbeidslivet, som dermed er forpliktet til å rydde opp i forholdene. Arbeidet med lokale avtaler kan starte umiddelbart. Hovedoppgjøret i 2004 vil være første mulighet til å få inn klargjørende regler i NJs sentrale tariffavtaler. (Ann-Magrit Austenå er nestleder i Norsk Journalistlag.)
Page 1: Ulvetider? Et debatthefte om jobbsi
Page 5 and 6: Hold deg våken! Nedbemanning og om
Page 7: • Dette utviklingstrekket er fors
Page 11 and 12: Tabell 1: Mulige årsaker til å mi
Page 13 and 14: Vil satse på de skrivende John Kva
Page 15 and 16: å øke antallet midlertidige ansat
Page 17 and 18: NJ mente at Nettavisen kunne ha gjo
Page 19 and 20: Hund og katt - labb i labb Av Kathr
Page 21 and 22: Akersgatas løse hunder De kjenner
Page 23 and 24: 21 Midlertidig ansatt Mediebedrifte
Page 25 and 26: ved hver enkelt sak de leverer. Kon
Page 27 and 28: P4-slaktet Av Svein Tore Tynning-Be
Page 29 and 30: 27 Klubbenes erfaringer Hver tiende
Page 31 and 32: må tas vare på i prosessen. De tr
Page 33 and 34: «Men ga vi etter for lett? Sikkert
Page 35 and 36: Av Håkon Letvik Blir det oppsigels
Page 37 and 38: typograf, journalist eller sekretæ
Page 39 and 40: kusjon om hvilke kriterier som bør
Page 41 and 42: Sammen med det overordnede arbeidsp
Page 43 and 44: Oppsigelsesvernet ved nedbemanning
Page 45 and 46: Endringsoppsigelse Det fremgår av
Page 47 and 48: Lovlig midlertidig ansatt? Arbeidsm
Page 49 and 50: Oppsigelser og individuelle motstø
Page 51 and 52: Forlenget ferie En type fravær som
Page 53: «Midlene som går med til sluttpak

MATERIE_23.4 - Norsk Journalistlag

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?