Loggskriving i praksis – ei vandring mellom fire perspektiver - Tapir ...

FoU i praksis nr. 2 2013
er huller i forståelsen eller om det er feil type brikker som brukes i oppbyggingen
av forståelsen, blir helheten og betydningen annerledes for elevene
enn for oss.
Logger der studentene jakter på elevenes faglige tenkemåte og, i noen grad,
deres læringsstrategier, gjenspeiler en større grad av evne til desentrering og
er også prega av at læringa situeres.
Skriveformålet å relatere praksis og teori kan eksemplifiseres gjennom
utdraget fra Meretes logg:
(s14) Piagets teori om kognitiv konstruktivisme handler om at kunnskap
er noe som ikke finnes fra før, men som vi selv konstruerer […] Jeg ser at
undervisningen jeg hadde i dag var mer i retning av flaskepåfylling, som
er mer i tråd med behavioristisk teori. Selv om jeg som lærer ikke ønsker å
formidle kunnskap på denne måten, ser jeg at det likevel lett kan gli i
denne retningen hvis jeg ikke fokuserer mer på elevmedvirkning […] Dessuten
tror jeg det er veldig viktig at jeg tenker gjennom hva som er elevenes
språk av 1. orden i forhold til mitt. Mange begreper må jeg nok forklare
mye grundigere og ta meg mer tid til å snakke med dem om enn det jeg
gjorde denne timen […] særlig for Mehmet og Ali som har andre språklige
forutsetninger enn de øvrige elevene.
Iblant er det mer snakk om spor av pedagogisk eller fagdidaktisk teori enn
av en bevisst bruk av teori (Klemp, 2010). Å generalisere erfaringer involverer
også ofte, men ikke alltid, bruk av teori. Magnus tar dag 15 i praksis
utgangspunkt i en konkret situasjon i praksisklassen:
(s15) Jeg bet meg spesielt merke i en tanke en av gutteelevene kom med.
«Om jeg er hinduist i mitt ene liv, men jøde i mitt neste, blir jeg da gjenfødt?»
Jeg hadde ikke ventet en så reflektert og dyp tanke, så jeg prøvde å
få i gang en samtale rundt denne tanken. Men elevene var såpass fulle av
spørsmål, så nye spørsmål avfeide denne tanken rimelig raskt. Dette er noe
jeg kan jobbe mer med, det å få elevene inn på et tankespill og å høre på
hva de mener om problemstillingen.
Deretter refererer Magnus to teorikilder om personlig og situasjonsbetinga
interesse og læring, og om sammenhengen mellom motivasjon og opplevelse
av kompetanse, før han fortsetter:
(s15 fortsatt) Når elevene blir stilt overfor problemstillinger der de kan
relatere sine egne erfaringer med det aktuelle emnet, stiller de sterkere
faglig enn ellers. Personlige opplevelser og erfaringer har elevene med seg
til enhver tid og [de] kan brukes avhengig av konteksten. Men det å moti-
68