Loggskriving i praksis – ei vandring mellom fire perspektiver - Tapir ...

More documents

Recommendations

Info

FoU i praksis nr. 2 2013 av utdanninga (Damsgaard & Heggen, 2010; Haug, 2010) og av internasjonale undersøkelser som viser at elevene ikke oppfyller samfunnets forventning (se f.eks. Haahr, 2005). Bedre sammenheng mellom teoriundervisninga og praksisopplæringa er derfor et hovedtema ved innføringa av ny grunnskolelærerutdanning (GLU) fra 2010. I en studie av veiledningsdiskursen i universitetets lærerutdanning (Ottesen, 2006) framstår veiledningstimene som knytta til den aktuelle skolepraksisen og sentrert omkring studentenes planer og gjennomføring. Problemer blir i liten grad diskutert på et generalisert nivå, og løsninger blir søkt innenfor ramma av det aktuelle praksisfellesskapet. Praksisopplæring i lærerutdanninga handler dermed i for stor grad om undervisning og lærerstudenter som lærere, ikke om læring i en studentrolle. I en studie av praksisveiledning i allmennlærerutdanninga konkluderer Nilssen (2010) med at å lære lærerstudentene å se med et kvalifisert blikk i praksisfeltet er ei viktig oppgave. Ottesen (2006) anerkjenner dette, men ser det som et kvalitetsproblem når praksisopplæringa ikke samtidig legger vekt på refleksjon som løfter studenten opp over den konkrete undervisningskonteksten og relaterer erfaringene til teori eller til andre praksisverdener. Ohnstad og Munthe (2010) finner i sin studie at praksislærerne i allmennlærerutdanninga i stor grad bruker veiledningssamtalene til å gi studentene emosjonell støtte, og på tross av dokumenterte små innslag av generalisert elevkunnskap forsterker studien hovedinntrykket av praksisopplæringa som relativt kontekstbundet. Når praksisopplæringa begrenses til forholdene i den aktuelle skolen, forblir teori og praksis i to verdener. Fragmenteringa forsterkes av at studentene årlig bytter praksisskole, uten at det knyttes sammenhenger gjennom systematiske refleksjonsprosesser. Enkelte forskere har hevda at lærerutdanninga bør anerkjenne forskjellene mellom teori og praksis, og legge vekt på å skape gode møteplasser der forholdet mellom praksisopplæring, fag og pedagogikk blir håndtert (Edwards, 2008; Terum & Heggen, 2010). Det krever at vi får mer forskningsbasert dokumentasjon av hvordan teori møter praksis i lærerutdanninga. Formålet for denne artikkelen er å undersøke hvordan skriving av praksislogg medierer dette møtet. Dette gjør jeg gjennom å spørre hva lærerstudentene bruker praksisloggen til. Hvor retter de blikket sitt, og hva slags meningsskaping er det som skjer i dialogen i praksisfellesskapet som setter seg som spor i refleksjonstekstene? Artikkelen bygger på et doktorgradsarbeid hvor jeg som lærerutdanningsforsker studerer hvordan skriving av praksislogg medierer utviklinga av allmennlærerstudenters praksisteori. Praksisloggene er analysert ut fra et sosiointeraksjonistisk perspektiv på skriving som meningsskaping i et sosialt fellesskap. Studentene deltar i et praksisfellesskap der de utvikler praksisteorien sin (Handal & Lauvås, 1983) gjennom refleksjon i møtet mellom teori og praksis. 52
Torunn Klemp: Loggskriving i praksis – ei vandring mellom fire perspektiver Teoretiske perspektiver Læring som meningsskaping i praksisfellesskap Ifølge Vygotskij, sosiokulturell og sosiokognitiv teori er all læring internaliserte resultater av sosial interaksjon (Rommetveit, 1996; Vygotsky, 1975, 1978). Å lære kan sies å være det samme som å skape mening i tilværelsen gjennom å knytte relasjoner mellom diskurs og kontekst, og mellom sinnet og sosiale omgivelser (Bakhtin, 1981; Linell, 1998). Utviklingsprosessen enkeltmennesket gjennomgår, vil derfor alltid være prega av den sosiale og kulturelle sammenhengen de er del av (Vygotsky, 1978). Mennesket rekonstruerer de menneskelige erfaringene på måter som i neste omgang gjør at man kan påvirke omgivelsene ut fra sitt perspektiv. Internaliseringsprosessen er både ei overføring og ei omforming (Vygotsky, 1981). «Mediering» er et kjernebegrep hos Vygotskij som forklarer hvordan menneskets mentale funksjoner er forbundet med de ytre sosiale situasjonene. Handlingene våre medieres ved hjelp av kulturelle artefakter, særlig språket, på måter som spiller en avgjørende rolle under dannelsen og utviklinga av intellektet (Moll, 2001). Vygotskij var først og fremst opptatt av «mentale redskaper», det vil si det semiotiske (meningsfylte) forrådet av symboler og tegn som står til rådighet for oss når vi skal tenke (Wertsch, 1991). Bevisstheten er ikke ei rein gjenspeiling av virkeligheten, virkelighetsoppfatninga vår er farga av den allmennmenneskelige erfaringa som preger språket (Leontjew, 1977; Luria & Judovi, 1974). Ei retning innenfor sosiokulturell teori legger særlig vekt på at all læring er distribuert og situert, og at læringa skjer i en kontekst med de verktøy og språk som er etablert der (Lave & Wenger, 1991). Skolens undervisningspraksis er en av vår kulturs viktigste og mest komplekse medierende systemer (Cole, 1996). Når studentene utvikler sin praksisteori gjennom praksisopplæring, er de del av dette medierende systemet. Lave og Wenger (1991) introduserte begrepet «praksisfellesskap» for å beskrive hvordan kunnskap i praktisk yrkesopplæring tilegnes gjennom deltakelse i et samfunn av praktiserende yrkesutøvere. Wackerhausen (1999) har seinere brukt begrepet om skolen som organisasjon. Når lærerstudentene er ute i sine praksisperioder, er de ikke lærere, men «noviser» som forholder seg til en eller flere «mester(e)» i skolens praksisfellesskap. De observerer og planlegger i et fellesskap med medstudenter og praksislærer, og overtar biter av arbeidet til praksislæreren. Ifølge Lave og Wenger (1991) er det en nær sammenheng mellom yrkesidentitet, kunnskap og deltakelse i praksisfellesskapet. Identitetsdannelse skjer over tid, basert på langvarige relasjoner. Lærerstudenter har en langvarig tilknytning til lærerutdanninga, der praksis er en periodisk forekommende aktivitet – i ulike praksisskoler med ulike praksislærere i kortere perioder. Lærerutdanninga er også et eget praksisfellesskap med sine innarbeidede praksisformer, ritualer og sjangrer. Det er i en slik 53
Page 1: Loggskriving i praksis - ei vandrin
Page 5 and 6: Torunn Klemp: Loggskriving i praksi

Loggskriving i praksis – ei vandring mellom fire perspektiver - Tapir ...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?