Loggskriving i praksis – ei vandring mellom fire perspektiver - Tapir ...

FoU i praksis nr. 2 2013
viser at studentene foretar en slik redefinering ved overgangen til ny praksisskole
i andre studieår. Loggskrivinga til Hege endrer seg eksempelvis
både kvantitativt og kvalitativt når hun får ny praksisgruppe, ny praksislærer
og yngre elever. Hun skriver kortere, og mestringsperspektivet tar relativt
større plass på bekostning av de grundige fagdidaktiske drøftingene
med utforskingsperspektiv. Samtidig dukker det opp en ny type observasjoner
av elevkompetanse.
Kontekstnærhet eller kraftfull refleksjon?
Analysen viser at lærerstudentene i stor grad skriver kontekstnært i praksisloggene.
Loggene med mestrings- og medlemskapsperspektiv er definert
gjennom sin nærhet til situasjonskonteksten. Selv om de i større grad peker
framover i tid, viser eksemplene at mange av loggene med utforskings- og
profesjonaliseringsperspektiv også er nært knytta til de konkrete læringsoppgavene
her og nå. Totalt sett gir materialet grunnlag for å hevde at det
oppfatta idealet i den refleksive veiledningsdiskursen til Handal og Lauvås
(1983) om dialog med utgangspunkt i egne lærererfaringer, har sterkt gjennomslag
også i den skriftlige refleksjonen.
Analysen gir ikke grunnlag for å fastslå at bruk av praksislogg sikrer at
refleksjonen over praksis løftes til «kraftfull refleksjon» (Søndenå, 2004).
Representasjonen av kritisk distanse og spørsmål vedrørende skolens overordna
mål er svak. Den relativt store representasjonen av tekster med utforskingsperspektiv
og profesjonsperspektiv – der studentene i større grad
desentrerer, har et framtidsperspektiv og peker på relevant teori – viser
imidlertid at meningsskapinga har et potensial for læring som går ut over
den nære praksiskonteksten. Selv om den didaktiske refleksjonen ligger
nokså nær situasjonskonteksten, og teorien som oftest er relativt enkelt
behandla, slik vi ser i de presenterte tekstutdragene, er perspektivskiftet til
stede. Forsøk på generalisering, slik vi ser hos Magnus (s15), og forsøk på å
relatere praksis og teori for eksempel når det gjelder elevkompetanse, fagdidaktiske
grep og motivering for å gjøre begrunna valg, viser at studentene
både tar egne initiativ og følger opp innspill fra praksislærer og medstudenter
som kan løfte refleksjonen. De mange eksemplene på logger som dokumenterer
elevkompetanse, særlig i forbindelse med arbeidet med grunnleggende
ferdigheter i andre studieår, viser også studentenes vilje til å bruke
loggverktøyet i lærerkvalifiseringa på måter som overskrider det daglige.
Oppsummert kan en likevel si at loggene er et eksempel på en sterk vilje til
å tenke omkring egen utvikling som lærer og fagdidaktikk som fremdeles er
delvis uforløst.
72