Loggskriving i praksis – ei vandring mellom fire perspektiver - Tapir ...

More documents

Recommendations

Info

FoU i praksis nr. 2 2013 viser at studentene foretar en slik redefinering ved overgangen til ny praksisskole i andre studieår. Loggskrivinga til Hege endrer seg eksempelvis både kvantitativt og kvalitativt når hun får ny praksisgruppe, ny praksislærer og yngre elever. Hun skriver kortere, og mestringsperspektivet tar relativt større plass på bekostning av de grundige fagdidaktiske drøftingene med utforskingsperspektiv. Samtidig dukker det opp en ny type observasjoner av elevkompetanse. Kontekstnærhet eller kraftfull refleksjon? Analysen viser at lærerstudentene i stor grad skriver kontekstnært i praksisloggene. Loggene med mestrings- og medlemskapsperspektiv er definert gjennom sin nærhet til situasjonskonteksten. Selv om de i større grad peker framover i tid, viser eksemplene at mange av loggene med utforskings- og profesjonaliseringsperspektiv også er nært knytta til de konkrete læringsoppgavene her og nå. Totalt sett gir materialet grunnlag for å hevde at det oppfatta idealet i den refleksive veiledningsdiskursen til Handal og Lauvås (1983) om dialog med utgangspunkt i egne lærererfaringer, har sterkt gjennomslag også i den skriftlige refleksjonen. Analysen gir ikke grunnlag for å fastslå at bruk av praksislogg sikrer at refleksjonen over praksis løftes til «kraftfull refleksjon» (Søndenå, 2004). Representasjonen av kritisk distanse og spørsmål vedrørende skolens overordna mål er svak. Den relativt store representasjonen av tekster med utforskingsperspektiv og profesjonsperspektiv – der studentene i større grad desentrerer, har et framtidsperspektiv og peker på relevant teori – viser imidlertid at meningsskapinga har et potensial for læring som går ut over den nære praksiskonteksten. Selv om den didaktiske refleksjonen ligger nokså nær situasjonskonteksten, og teorien som oftest er relativt enkelt behandla, slik vi ser i de presenterte tekstutdragene, er perspektivskiftet til stede. Forsøk på generalisering, slik vi ser hos Magnus (s15), og forsøk på å relatere praksis og teori for eksempel når det gjelder elevkompetanse, fagdidaktiske grep og motivering for å gjøre begrunna valg, viser at studentene både tar egne initiativ og følger opp innspill fra praksislærer og medstudenter som kan løfte refleksjonen. De mange eksemplene på logger som dokumenterer elevkompetanse, særlig i forbindelse med arbeidet med grunnleggende ferdigheter i andre studieår, viser også studentenes vilje til å bruke loggverktøyet i lærerkvalifiseringa på måter som overskrider det daglige. Oppsummert kan en likevel si at loggene er et eksempel på en sterk vilje til å tenke omkring egen utvikling som lærer og fagdidaktikk som fremdeles er delvis uforløst. 72
Torunn Klemp: Loggskriving i praksis – ei vandring mellom fire perspektiver Avsluttende kommentar Terum og Heggen (2010) etterlyser utvikling av arenaer som kan motvirke fragmenteringa i lærerutdanninga. Min studie viser at praksisloggen har potensial for å kunne bli en slik arena, forutsatt at studentene utfordres og støttes videre i refleksjonsprosessen. Praksisloggene i denne studien er kun brukt som et aktivt læringsverktøy i møtet mellom studenter og praksislærer. Rolleavklaring og bevisstgjøring av praksislærerrollen vil kunne støtte praksislærerne til i enda større grad å utfordre studentene basert på egen refleksjonsteori. Innspill fra teorifeltet vil kunne løfte refleksjonsprosessen ytterligere. Dialog på tvers av læringsarenaene gjennom bruk av praksislogg som medierende verktøy vil også kunne styrke teorilærernes engasjement knytta til praksis, og øke deres forråd av praksiseksempler. Studien har vist meg som lærerutdanner at praksisloggene også er en kilde til innsikt i studentenes utbytte av teoriundervisninga. Litteratur Alvesson, M. & Sköldberg, K. (2008). Tolkning och reflektion: Vetenskapsfilosofi och kvalitativ metod. Lund: Studentlitteratur. Bakhtin, M. (1981). Discourse in the novel. I M. Holquist (red.), The dialogic imagination. Four essays by M.M. Bakhtin (s. 259–422). Austin, TX: University of Texas Press. (Original utgitt i 1975.) Bakhtin, M. (1986). Speech genres and other late essays. Oversatt av V.W. McGee, redigert av C. Emerson & M. Holquist. Austin, TX: University of Texas Press. (Original utgitt i 1979.) Berge, K.L., Coppock, P. & Maagerø, E. (1998). Å skape mening med språk. En samling artikler av M.A.K. Halliday, R. Hasan og J.R. Martin. Oslo: Landslaget for norskundervisning (LNU) & Cappelen Akademisk Forlag. Charmaz, K. (2006). Constructing grounded theory: A practical guide through qualitative analysis. Thousand Oaks, CA: Sage. Clarke, A.E. (2005). Situational analysis: Grounded theory after the postmodern turn. Thousand Oaks, CA: Sage. Cole, M. (1996). Cultural psychology. Cambridge: Harvard University Press. Damsgaard, H.L. & Heggen, K. (2010). Læreres vurdering av egen utdanning og videre kvalifisering i yrket. Norsk pedagogisk tidsskrift, 1(94), 28–40. Edwards, A. (2008). Becoming a teacher: Becoming a learner. Paper presentert på Nordisk lærerutdanningskongress, Reykjavik, 21.–25. mai 2008. Edwards, A. & Protheroe, L. (2003). Learning to see in classrooms: What are student teachers learning about teaching and learning while learning to teach in schools? British Educational Research Journal, 29(2), 227–242. Evensen, L.S. (1997). Å skrive seg stor: Utvikling av koherens og sosial identitet i tidlig skriving. I L.S. Evensen & T.L. Hoel (red.), Skriveteorier og skolepraksis (s. 155–178). Oslo: Landslaget for norskundervisning (LNU) & Cappelen Akademisk Forlag. 73
Page 1 and 2: Loggskriving i praksis - ei vandrin
Page 3 and 4: Torunn Klemp: Loggskriving i praksi
Page 21: Torunn Klemp: Loggskriving i praksi

Loggskriving i praksis – ei vandring mellom fire perspektiver - Tapir ...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?