Loggskriving i praksis – ei vandring mellom fire perspektiver - Tapir ...

More documents

Recommendations

Info

FoU i praksis nr. 2 2013 er huller i forståelsen eller om det er feil type brikker som brukes i oppbyggingen av forståelsen, blir helheten og betydningen annerledes for elevene enn for oss. Logger der studentene jakter på elevenes faglige tenkemåte og, i noen grad, deres læringsstrategier, gjenspeiler en større grad av evne til desentrering og er også prega av at læringa situeres. Skriveformålet å relatere praksis og teori kan eksemplifiseres gjennom utdraget fra Meretes logg: (s14) Piagets teori om kognitiv konstruktivisme handler om at kunnskap er noe som ikke finnes fra før, men som vi selv konstruerer […] Jeg ser at undervisningen jeg hadde i dag var mer i retning av flaskepåfylling, som er mer i tråd med behavioristisk teori. Selv om jeg som lærer ikke ønsker å formidle kunnskap på denne måten, ser jeg at det likevel lett kan gli i denne retningen hvis jeg ikke fokuserer mer på elevmedvirkning […] Dessuten tror jeg det er veldig viktig at jeg tenker gjennom hva som er elevenes språk av 1. orden i forhold til mitt. Mange begreper må jeg nok forklare mye grundigere og ta meg mer tid til å snakke med dem om enn det jeg gjorde denne timen […] særlig for Mehmet og Ali som har andre språklige forutsetninger enn de øvrige elevene. Iblant er det mer snakk om spor av pedagogisk eller fagdidaktisk teori enn av en bevisst bruk av teori (Klemp, 2010). Å generalisere erfaringer involverer også ofte, men ikke alltid, bruk av teori. Magnus tar dag 15 i praksis utgangspunkt i en konkret situasjon i praksisklassen: (s15) Jeg bet meg spesielt merke i en tanke en av gutteelevene kom med. «Om jeg er hinduist i mitt ene liv, men jøde i mitt neste, blir jeg da gjenfødt?» Jeg hadde ikke ventet en så reflektert og dyp tanke, så jeg prøvde å få i gang en samtale rundt denne tanken. Men elevene var såpass fulle av spørsmål, så nye spørsmål avfeide denne tanken rimelig raskt. Dette er noe jeg kan jobbe mer med, det å få elevene inn på et tankespill og å høre på hva de mener om problemstillingen. Deretter refererer Magnus to teorikilder om personlig og situasjonsbetinga interesse og læring, og om sammenhengen mellom motivasjon og opplevelse av kompetanse, før han fortsetter: (s15 fortsatt) Når elevene blir stilt overfor problemstillinger der de kan relatere sine egne erfaringer med det aktuelle emnet, stiller de sterkere faglig enn ellers. Personlige opplevelser og erfaringer har elevene med seg til enhver tid og [de] kan brukes avhengig av konteksten. Men det å moti- 68
Torunn Klemp: Loggskriving i praksis – ei vandring mellom fire perspektiver vere til denne bruken av personlige erfaringer er utfordringen vi lærere stilles overfor. Den konkrete situasjonen er videreutvikla til kunnskap på et mer generalisert nivå. Generaliseringer tar ofte utgangspunkt i observasjoner som så relateres til teori eller egne eller andres erfaringer. Diskusjon Formålet med artikkelen var å undersøke praksisloggen som medierende læringsverktøy i allmennlærerutdanninga. I det følgende drøftes analysen av loggene med hjelp av Skrivehjulets språkfunksjoner (figur 1, Fasting et al., 2009) og identifiserte skriveformål i materialet. Meningsskaping i praksisfellesskapet Studien viser at praksisloggsjangeren er godt etablert som redskap for å sette ord på erfaringer i tråd med sosiokulturell teori. Det er et bredt spekter av skriveformål som er representert, og loggen har funksjoner både i utviklinga av praksisteorien, i utforminga av yrkesidentiteten og i ivaretakelsen av de sosiale relasjonene i praksisfellesskapet. Skrivefunksjonen «kunnskapslagring og -strukturering» er illustrert gjennom Livs logg (s3) om konkretisering, et typisk eksempel på hvordan studentene bruker loggene til å sette ord på erfaringene fra skoledagen. Heges logg (s8) om spiralprinsippet kan stå som et eksempel på «kunnskapsutvikling», mens Magnus’ (s15) refleksjoner rundt motivasjon viser hvordan loggen på et tidlig stadium kan bidra til teoriutvikling basert på sammenhenger mellom teorilesning og egne undervisningserfaringer. Alle de tre loggene er eksempler i tråd med Vygotskijs (1975) tenkning om refleksjon som begrepsutvikling. Prinsippene får et konkret innhold og blir gjennom loggskrivinga en aktiv del av praksisteorien. Skrivefunksjonen «meningsdanning og overtalelse» er også godt representert i materialet, noen ganger knytta til teoretisk refleksjon, som i Anne- Beates logg (s10) om tilpassa leseopplæring, men oftere knytta til praksisfellesskapets refleksjonsteori. Praksisfellesskapet er sterkt til stede i loggene. Stians logg (s7) om å «applaudere feil» er et eksempel på den hyppige gjenklangen av diskusjonene i veiledningsmøtene. I tillegg til praksislærers og medstudenters stemmer er både andre erfarne lærere og min egen stemme som pedagogikklærer til stede i den bakhtinske mangestemmige dialogen i loggene. Praksisfellesskapets medierende funksjon er særlig synlig når det gjelder innlæring av rutiner, organisering av undervisning i åpne romløsninger og klasseledelsesgrep. Tekstene viser at studentene internaliserer 69
Page 1 and 2: Loggskriving i praksis - ei vandrin
Page 3 and 4: Torunn Klemp: Loggskriving i praksi
Page 17: Torunn Klemp: Loggskriving i praksi

Loggskriving i praksis – ei vandring mellom fire perspektiver - Tapir ...

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?