Loggskriving i praksis – ei vandring mellom fire perspektiver - Tapir ...

FoU i praksis nr. 2 2013
medierende læringskontekst jeg har studert hvordan studentenes tenkning
og selvpresentasjon kommer til uttrykk i skrift.
Loggskriving er et mye brukt læringsverktøy i praksisopplæringa. Dybdestudier
er nødvendige for å få mer sikker kunnskap om hva verktøyet
faktisk brukes til, sånn at det didaktiske grepet knytta til skriving og læring,
ikke stopper på intensjonsplanet.
Refleksjoner i praksislogger
«Praksisteori» 2 ble utvikla av Handal og Lauvås (1983) som et begrep for
det totale handlingsrepertoaret en lærer handler ut fra i yrkesutøvelsen.
Praksisteorien er sammensatt av tre komponenter: personlige erfaringer,
overført kunnskap/erfaringer/strukturer og filosofiske, politiske og etiske
verdier.
Alle har en viss oppfatning av hva det vil si å være lærer. Oppfatningene
er delvis ubevisste, og fordi lærerrollen er observert fra en elevposisjon, er
noen sider ved yrket usynlige (Edwards & Protheroe, 2003; Nilssen &
Klemp, 2011). Slike allmenne oppfatninger om læreryrket er en aktiv del av
lærerstudentenes handlingsrepertoar. Fordi oppfatningene har vist seg vanskelige
å endre gjennom tradisjonell undervisning, legger ulike konstruktivistiske
lærerutdanningsprogram vekt på å bevisstgjøre studentenes forforståelse
(Korthagen, Kessels, Koster, Lagerwerf & Wubbels, 2001; Lortie,
1975). I ALACT-modellen 3 (Korthagen et al., 2001) bearbeides forforståelsen
i tett samarbeid med praksisfeltet, og nye «gestalter» konstrueres ved
hjelp av refleksjonsteori basert på profesjonsviten (phronesis, som skiller seg
fra det forskningsbaserte episteme). Med «gestalt» menes «the personal conglomerates
of needs, concerns, values, meaning, preferences, feelings, and
behavioral tendencies, united into one inseparable whole» (Korthagen et al.,
2001, s. 42). Veiledningssamtaler, planleggingsdokument og praksislogger
er medierende verktøy i slike refleksjonsprosesser.
Søndenå (2004) er kritisk til hvordan refleksjonen framstår i norsk
lærerutdanning. Veiledningstradisjonen som bygger på Handal og Lauvås’
modell og Schöns forståelse av refleksjon som selvrefleksjon, hevder hun
har ført til at refleksjon blir mer form enn innhold. Når praksisteorien feilaktig
reduseres til et personlig anliggende, tenderer den også til å bli uan-
2 Lauvås og Handal (1990) har seinere gått over til benevnelsen «praktisk yrkesteori».
Etter min mening kommuniserer ikke PYT-begrepet så godt, trolig fordi navnet
kan assosieres med tradisjonsrike navn på skolefag i videregående skole og dermed
kan oppfattes som noe avgrensa. Jeg velger derfor å beholde praksisteoribegrepet
som er godt kjent og fortsatt mye i bruk.
3 ALACT er et akronym for de ulike fasene i studentens læringsprosess: Action, Looking
back on action, Awareness of essential aspects, Creating alternative methods of
action, Trial.
54