Loggskriving i praksis – ei vandring mellom fire perspektiver - Tapir ...

Torunn Klemp: Loggskriving i praksis – ei vandring mellom fire perspektiver
Data ble samla inn fra it’s learning i løpet av det første halvannet året i
allmennlærerutdanninga, fra høsten 2008 til jul 2009. Det var avgjørende
for datagrunnlaget at praksislærerne faktisk tok i bruk praksislogg som et
redskap i praksisopplæringa. De ni studentene, fordelt på tre grupper, ble
derfor valgt basert på tilfeldig plassering hos praksislærere som hadde takka
ja til å delta i prosjektet. Av praktiske grunner valgte jeg praksislærere og
studenter fra klassen der jeg selv var pedagogikklærer. Deltakende studenter
og praksislærere har gitt skriftlig informert samtykke. Praksisloggene
ble skrevet i løpet av åtte praksisuker organisert som to lengre perioder i
første studieår og tre enkeltuker i tredje semester, totalt 300 praksislogger.
Loggtekstenes omfang varierer. Medianen ligger i spennet 1000–2000 tegn
(med mellomrom), gjennomsnittlig lengde alle semestre under ett er 2198
tegn. Den lengste loggen er på hele 8706 tegn (1594 ord). Fire logger er på
under 500 tegn og har karakter av å være beskjeder om mangelfull logg/
sterkere innsats seinere.
Studien er designet som et kasusstudium innenfor et kvalitativt, fortolkende
forskningsparadigme. Gjennom kasusstudier kommer forskeren tett
på praksis: «The advantage of the case study is that it can close in on real-life
situations and test views directly in relation to phenomena as they unfold in
practice» (Flyvbjerg, 2004, s. 428, kursiv i original). Kasusstudier er en foretrukket
strategi når studien stiller spørsmål om hvordan og hvorfor (Yin,
2003). Jeg spør i denne artikkelen hvordan studentenes læringsprosjekt i
praksisopplæringa kommer til uttrykk i skrift, og jeg er ute etter kunnskap
om hva de ni studentenes praksisloggskriving er et eksempel på (Wilson &
Gudmundsdottir, 1987). Ved å begrense antallet informanter har jeg kunnet
følge studentene over tid og analysere den totale produksjonen gjennom ei
induktiv tilnærming inspirert av grounded teori (Charmaz, 2006).
Målet i grounded teori er å utvikle teori med basis i data: «The goal of
grounded theory is to generate a theory that accounts for a pattern of behaviour
which is relevant and problematic for those involved» (Glaser, 1978).
Kathy Charmaz’ variant av grounded teori er videreutvikla i sosialkonstruktivistisk
retning ved å betone undersøkelsessubjektenes forestillinger,
opplevelser og erfaringer (Alvesson & Sköldberg, 2008). Forskningsstrategien
innebærer løpende åpen koding av data (navnsetting og kategorisering
av aktiviteter og fenomener), konstant sammenligning og ekstraksjon av
dataene på måter som etter hvert fører fram til begreper, ideer og teorier.
Metoden setter søkelyset på aktivitet og samhandling, i min studie språklig
samhandling, og for å holde fast i handlingsperspektivet velger forskeren
verbformer framfor substantiv i kodingsarbeidet. Forskeren går skrittvis fra
åpen linje-for-linje-koding til mer fokusert koding, slik at en oppnår en best
mulig tilpassing mellom materialet og et sett kategorier. Teorien dannes
gjennom en sammenveving av kategoriegenskaper som skjer ved å:
1) skrive notater (memoer) kontinuerlig om de teoretiske ideene som
57