Loggskriving i praksis – ei vandring mellom fire perspektiver - Tapir ...

FoU i praksis nr. 2 2013
dukker opp i forbindelse med kodingen, 2) finne fram til «kjernekategorien»
eller «det sentrale begrepet» som alle de andre kategoriene kretser
rundt, og som dermed gir nøkkelen til teorien, og 3) tegne diagrammer og
modeller om hvordan de ulike kategoriene står i forhold til hverandre
(Clarke, 2005; Ryghaug, 2002).
I denne studien er arbeidet med kategoriutvikling basert på sammenligninger
av praksislogger fra ulike studenter, praksislogger fra samme student
i ulike semestre (over tid), og praksislogger fra ulike praksisskoler, praksislærere
og praksisgrupper. Nye gjennomlesninger og sammenligninger av
kategorienes egenskaper førte til at opprinnelige 42 koder inndelt i 6
grupper skrittvis ble redusert først til 28, så 16 og til slutt 13 kategorier (se
skjematisk oversikt i vedlegg 1). Analysen ble gjort ved hjelp av dataprogrammet
NVivo. Parallelt arbeida jeg med teoriutvikling gjennom memoskriving
og utprøving av ulike modeller. I memoet fra 25. oktober 2010
prøver jeg for eksempel ut «språkhandlinger» og «posisjonering» som klassifikasjonsbegreper.
Språkhandling forsvant siden som begrep i modellene,
men er et konstituerende begrep i modellen jeg ble stående med til slutt, og
som presenteres i denne artikkelen. Arbeid med sosialsemiotisk teori
(Berge et al., 1998; Halliday, 1998a, 1998b) og skrivehjulet (Fasting et al.,
2009) var en viktig inspirasjon i denne fasen. Posisjoneringsbegrepet ble
heller ikke med videre som begrep i modellene, men også dette kan gjenfinnes
som en forståelse av at studentene gjennom skrivinga plasserer seg i tid
og rom som studenter og framtidige lærere. Korsmodellen slik den presenteres
i figur 7, representerer mønsteret i datamaterialet, slik jeg tolker det.
Basert på grounded teori er modellen ikke å forstå som forskerens analyseredskap,
men som forskningas resultat.
Det er en komparativ fordel i tolkningsarbeidet at jeg som pedagogikklærer
har god innsikt i lærerstudentenes læringskontekst og hvilke teorier
og forklaringsmodeller de har arbeidet med, også i fagdidaktikk. Samtidig
utfordrer min doble rolle som lærerutdanner og forsker prosjektets reliabilitet.
Nærheten til informantene og egen interesse i å lykkes som lærerutdanner
krever en konstant årvåkenhet for hvordan ulike roller kan påvirke
resultatene (Peshkin, 1988).
Pendling mellom perspektiver langs to akser
Analysen har ført fram til en tolkning av praksisloggene inndelt i fire perspektiver:
mestring, medlemskap, utforsking og profesjonalisering. Perspektivene
er konstituert etter hvordan studentene plasserer seg langs de to
aksene meg selv–praksisfellesskapet og nåtid–framtid, illustrert i figur 2.
58