Loggskriving i praksis – ei vandring mellom fire perspektiver - Tapir ...

FoU i praksis nr. 2 2013
begreper som for eksempel «økt» (i stedet for «time»), «å erobre rommet»
(beherske klasseledelse) og «å korke undervisninga» (avslutte med å repetere
læringsmoment) fra praksisfellesskapets praksisteori. Den ensidige
representasjonen av tilpassa opplæring som nivåtilpassing, her eksemplifisert
gjennom Anne-Beates logg (s10), bryter med teoriundervisningas
utvida begrep som også omfatter tilpassing til personlige erfaringer, kulturell
kapital og læringsstil. Det gir grunn til å spørre om ikke dette også er et
utslag av skolens praksis. Jeg har i en tidligere artikkel dokumentert at
loggene inneholder spor av personlig praksisteori eller gestalter (Klemp,
2010). Personlig kompetanse og interesse innenfor friluftspedagogikk,
kontakt med CP-rammede og hestesport synliggjør den gjensidige avhengigheten
det likevel tross alt er mellom individ og kontekst i praksisfellesskapet.
Den store tekstmengden som kan knyttes til skrivefunksjonen «interaksjon
og informasjon», tyder på at ivaretakelse av praksisfellesskapet er viktig
for lærerstudentene, og at loggskriving gir mening i denne sammenhengen.
Mest direkte sikres relasjonene gjennom studentenes anerkjennelse av hverandre
og praksislærer, her representert ved Olas (s4) og Stians (s7) logger.
Skriveformålene å forhandle rolleidentitet og å utvikle lærerrollen, representert
ved Guros (s2) og Pernilles (s12) logger, tydeliggjør hvordan tekster har
både en ideasjonell metafunksjon og en relasjonell metafunksjon (Halliday,
1998b). Loggen blir en anledning til å sikre relasjonen gjennom å argumentere
for sin tolkning av det som har skjedd. Den relasjonelle språkfunksjonen
kommer særlig sterkt i forgrunnen i logger med mestrings- og medlemskapsperspektiv.
Studentene gir hverandre emosjonell støtte, slik praksislærerne
viser gjennom sitt eksempel (Ohnstad & Munthe, 2010).
Identiteten som student sikres gjennom bekreftelse av praksislærer og ved
at veiledningsmoment gjentas.
Studien gir godt grunnlag for å hevde at loggen gir mening for studentene
som et redskap for å utvikle yrkesidentitet og selvrefleksjon. Alle logger
med mestrings- og utforskingsperspektiv har studenten i fokus, og drøfting
av egen lærerrolle er, som vist, hovedfunksjonen i flere av skriveformålene
under de to perspektivene. Selv om fokuset flyttes mot praksisfellesskapet i
logger med medlemskaps- og profesjonaliseringsperspektiv, har også
mange av disse loggene et selvrefleksivt og identitetsskapende aspekt, som
når Stian (s7) begeistra nærmest skriver seg inn i praksisfellesskapets lærerrolle.
Selv om Merete (s14) viser noe større grad av selvstendig refleksjon
når hun bruker læringsteori til å drøfte egen lærerrolle, har hennes logg en
lignende funksjon.
70