Loggskriving i praksis – ei vandring mellom fire perspektiver - Tapir ...

More documents

Recommendations

Info

FoU i praksis nr. 2 2013 dukker opp i forbindelse med kodingen, 2) finne fram til «kjernekategorien» eller «det sentrale begrepet» som alle de andre kategoriene kretser rundt, og som dermed gir nøkkelen til teorien, og 3) tegne diagrammer og modeller om hvordan de ulike kategoriene står i forhold til hverandre (Clarke, 2005; Ryghaug, 2002). I denne studien er arbeidet med kategoriutvikling basert på sammenligninger av praksislogger fra ulike studenter, praksislogger fra samme student i ulike semestre (over tid), og praksislogger fra ulike praksisskoler, praksislærere og praksisgrupper. Nye gjennomlesninger og sammenligninger av kategorienes egenskaper førte til at opprinnelige 42 koder inndelt i 6 grupper skrittvis ble redusert først til 28, så 16 og til slutt 13 kategorier (se skjematisk oversikt i vedlegg 1). Analysen ble gjort ved hjelp av dataprogrammet NVivo. Parallelt arbeida jeg med teoriutvikling gjennom memoskriving og utprøving av ulike modeller. I memoet fra 25. oktober 2010 prøver jeg for eksempel ut «språkhandlinger» og «posisjonering» som klassifikasjonsbegreper. Språkhandling forsvant siden som begrep i modellene, men er et konstituerende begrep i modellen jeg ble stående med til slutt, og som presenteres i denne artikkelen. Arbeid med sosialsemiotisk teori (Berge et al., 1998; Halliday, 1998a, 1998b) og skrivehjulet (Fasting et al., 2009) var en viktig inspirasjon i denne fasen. Posisjoneringsbegrepet ble heller ikke med videre som begrep i modellene, men også dette kan gjenfinnes som en forståelse av at studentene gjennom skrivinga plasserer seg i tid og rom som studenter og framtidige lærere. Korsmodellen slik den presenteres i figur 7, representerer mønsteret i datamaterialet, slik jeg tolker det. Basert på grounded teori er modellen ikke å forstå som forskerens analyseredskap, men som forskningas resultat. Det er en komparativ fordel i tolkningsarbeidet at jeg som pedagogikklærer har god innsikt i lærerstudentenes læringskontekst og hvilke teorier og forklaringsmodeller de har arbeidet med, også i fagdidaktikk. Samtidig utfordrer min doble rolle som lærerutdanner og forsker prosjektets reliabilitet. Nærheten til informantene og egen interesse i å lykkes som lærerutdanner krever en konstant årvåkenhet for hvordan ulike roller kan påvirke resultatene (Peshkin, 1988). Pendling mellom perspektiver langs to akser Analysen har ført fram til en tolkning av praksisloggene inndelt i fire perspektiver: mestring, medlemskap, utforsking og profesjonalisering. Perspektivene er konstituert etter hvordan studentene plasserer seg langs de to aksene meg selv–praksisfellesskapet og nåtid–framtid, illustrert i figur 2. 58
Torunn Klemp: Loggskriving i praksis – ei vandring mellom fire perspektiver Figur 2. Fire perspektiver Perspektivbegrepet er et semantisk begrep som jeg som forsker valgte for å betegne de fire kvadrantene i firefeltmodellen. Dette skjedde seint i tolkningsarbeidet, da det øvrige innholdet i modellen var på plass som et resultat av analysen av forholdet mellom kategoriene. Det er dermed kategoriene og forholdet mellom dem som konstituerer modellen, ikke perspektivbegrepet. Kategoriene kan gjennom eksemplene videre i teksten forstås som at de er ulike tematiske foki, og dermed framstå som semantiske kategorier, men basert på grounded teori-analysen er det en rimeligere tolkning å se dem i et utvida perspektiv som pragmatiske språkkategorier, uttrykk for hva loggskrivinga er brukt til, nemlig situasjonsbestemte skriveprosjekt (Evensen, 2010). Det semantiske innholdet i loggene er interessant, men studiens primære mål er ikke å beskrive hva slags kompetanse (praksisteori) studentenes omtale av ulike tema er uttrykk for. I denne studien er det et viktigere resultat å kunne peke på hva studentene velger å fokusere på. Det er interessant hvordan de tar, eller ikke tar, det skriftlige læringsverktøyet i bruk for å lagre kunnskaper og erfaringer om ulike sider ved praksisarbeidet, til å knytte sammen erfaringer fra klasserommet med pensumlitteratur, til å utvikle sin egen teori om ulike tema og til å forhandle om konsekvenser knytta til egen læreridentitet. Modellen skal dermed i hovedsak forstås som en pragmatisk teori. Jeg har derfor valgt å omtale kategoriene som situasjonsbestemte skriveformål og vil drøfte dem opp mot skrivehjulets skrivefunksjoner (Fasting et al., 2009). 59
Page 1 and 2: Loggskriving i praksis - ei vandrin
Page 3 and 4: Torunn Klemp: Loggskriving i praksi
Page 7: Torunn Klemp: Loggskriving i praksi

Loggskriving i praksis – ei vandring mellom fire perspektiver - Tapir ...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?