Samfunnets sÃ¥rbarhet overfor bortfall av elektronisk kommunikasjon

More documents

Recommendations

Info

det blant annet vanskeligheter med å informere publikum om hvilke veier som var fremkommelig og hvilke veier som var viktig å unngå. Mest dramatisk ble manglende kommunikasjon med befolkningen under Dagmar da folk over store områder ikke hadde mulighet til å ringe nødnummer for å be om nødvendig hjelp. Pinseflommen og Dagmar viser at man på kommunenivå har stor evne til å håndtere og improvisere i en krisesituasjon. Det ble tatt i bruk mange ulike løsninger for å opprettholde kommunikasjon; for eksempel jakt/ sikringsradio, satellittelefon, VHF og ordonnans. Det er grunn til å tro at hendelsene både under pinseflommen og Dagmar fort kunne fått større konsekvenser hvis det for eksempel hadde skjedd ulykker samtidig som veier var stengt og kommunikasjonen vanskelig. Selv om mange viste evne til rask og god krisehåndtering, ville flere aktører kunnet opprettholdt kommunikasjon hvis man hadde hatt planer for bortfall av ekom. En større grad av planer (ROS-analyser, beredskapsplaner) for bortfall av ekomtjenester ville bidratt til at sårbarheten ville vært mindre. Tiltak for å redusere sårbarheten Utrulling av landsdekkende Nødnett vil bidra til redusert sårbarhet, større redundans og flere bruksmuligheter for nødetatene. På aktørssiden har PT lagt frem en rekke tiltak for å styrke mobilsambandet i landet, og redusere sårbarheten på systemnivå. Disse tiltakene 3 ble lagt frem 13. januar 2012, og gjentas i denne utredningen. DSB ønsker å anbefale oppfølgingstiltak knyttet til aktører på lokalt, regionalt og sentralt nivå i tillegg til noen generelle tiltak. Oppsummert er tiltakene følgende: • Innføre ordning med prioritet i mobilnettet og muligheter for nasjonal roaming 4. • Bortfall av ekomtjenester skal inkluderes i ROSanalyser og planverk og det skal planlegges for alternative løsninger ved bortfall. Dette gjelder lokalt, regionalt og sentralt nivå. • Kontinuitetsplanlegging som også omfatter ekomavhengighet må inkluderes i virksomheters risikostyring. • DSB vil i denne forbindelse: - Utarbeide veileder for Fylkesmenn/ etater/kommuners arbeid med ROSanalyser og beredskapsplaner. - I samarbeid med Post- og teletilsynet utarbeide ekom-veileder som kan supplere ROS-veileder på ekom-området. - Utarbeide veileder i kommunal beredskapsplikt. - Gjennom tilsyn med Fylkesmenn følge opp at arbeidet med ROS-analyser og planverk inkluderer bortfall av ekomtjenester. Tiltakene vil bidra til bedre bevissthet knyttet til anskaffelse og drift av ekomtjenester, og planer for bortfall vil kunne redusere samfunnets sårbarhet og styrke beredskapsaktørers håndteringsevne. 3 PT-rapport nr. 2 2012: Foreløpige erfaringer og forslag til tiltak etter ekstremværet Dagmar og PT-rapport nr 1 2012: Sårbarhetsanalyse av mobilnettene i Norge 4 Med nasjonal roaming menes en tjeneste som, i henhold til en avtale mellom to operatører, muliggjør at en abonnent kan bruke en annen operatørs mobilnett i områder der abonnentens egen operatør ikke har dekning, og uten at abonnenten behøver å inngå særskilt avtale om det. 8
1. Innledning 1.1 Bakgrunn og mandat Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og Post- og teletilsynet (PT) fikk i juli 2011 i oppdrag å etablere et prosjekt som skulle se på viktige beredskapsaktørers sårbarhet overfor brudd og feil i offentlige elektroniske kommunikasjonsnett (ekomnett). Oppdraget er gitt av Samferdselsdepartementet og Justisdepartementet, og er ledet av DSB. PT har bidratt blant annet med tekstinnspill i kapittel 3 og 4, samt forslag til tiltak i kapittel 10. Mandatet er som følger: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Postog teletilsynet etablerer et prosjekt som skal vurdere viktige beredskapsaktørers sårbarhet overfor brudd og andre feil i offentlige elektroniske kommunikasjonsnett (ekomnett) og hvilken betydning denne sårbarheten kan ha for samfunnets samlede beredskap og krisehåndteringsevne. Utredningen skal ta utgangspunkt i hendelsene 23. mai og 10. juni og de erfaringene lokale, regionale og sentrale myndigheter gjorde i den sammenheng. Særlig skal det sees på hvilken betydning svikten i Telenors mobilnett 10. juni hadde for håndteringen av flom og skredhendelsene på Øst- og Vestlandet samme dag. Prosjektet skal også gi en vurdering av samfunnets avhengighet av offentlige ekomnett i et bredere perspektiv, også for andre brukere enn beredskapsaktører 5 . Utgangspunktet for bestillingen var to hendelser med bortfall av Telenors nett: den 23. mai 2011, hvor ekomnettet falt ut i store deler av Norge på grunn av to kabelbrudd og 10. juni hvor problemer med en sentral node for mobilt bredbånd forårsaket brudd i Telenors mobilnett som rammet hele landet i 18 timer. Denne hendelsen sammenfalt med en større flomsituasjon på Østlandet. Begge hendelsene blir nærmere omtalt i kapittel 6 og 7. Samfunnets avhengighet av elektronisk kommunikasjon er stadig økende. Både myndigheter og private virksomheter er helt avhengig av ulike typer elektronisk kommunikasjon for å levere tjenester. Enkelte av disse tjenestene vil være 5 Brev til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap fra fra Justisog politidepartementet, 30.06.2011: Etablering av prosjekt som skal vurdere viktige beredskapsaktørers sårbarhet overfor brudd og andre feil i offentlige elektroniske kommunikasjonsnett helt avgjørende for at samfunnsmålene om trygghet for den enkelte, verdiskaping og velferd og nasjonal sikkerhet skal kunne nås, også i fremtiden. Samfunnet som helhet har blitt mer sårbart for selv kortere driftsavbrudd i systemer og nett. Den økte sårbarheten skyldes blant annet økt teknisk kompleksitet, men også at befolkningen, organisasjoner, næringsliv og forvaltning har gjort seg avhengig av fungerende ekomnett. De fleste samfunnsfunksjoner er avhengig av ekomtjenester, og vi står overfor en stadig økende elektronisk samhandling, der omfanget av informasjon som utveksles øker. Økende bruk av ekomtjenester medfører at konsekvensene av bortfall blir større. I romjulen 2011 ble Norge rammet av en stor hendelse med stormen Dagmar. Uværet forårsaket store ødeleggelser som blant annet medførte at store deler av befolkningen, særlig på nordvestlandet, mistet strømtilførsel og telefondekning. Justisdepartementet har bedt DSB om også å se til erfaringene fra Dagmar i denne utredningen. Alle de tre hendelsene som er omtalt i denne utredningen synliggjør at samfunnet er svært avhengig av fungerende ekomtjenester, og at særlig bortfall av telefoni kan få store konsekvenser. Hensikten med utredningen er å peke på hvilke konsekvenser bortfall av ekom kan få, og hvilke tiltak som kan etableres for å redusere samfunnets sårbarhet overfor bortfall av ekom. Tiltakene som foreslås er rettet både mot tilbydere av ekomtjenester og mot aktører i samfunnet som er avhengig av ekomtjenester for å opprettholde nødvendige funksjoner. Forslagene vil kunne bidra til å styrke samfunnets håndteringsevne og beredskap for uønskede hendelser hvor ekom faller bort. 1.2 Avgrensninger Viktige beredskapsaktører: Det fremgår av mandatet at vi skal se på viktige beredskapsaktørers sårbarhet overfor brudd i ekomnett. Analysen har tatt utgangspunkt i noen konkrete hendelser og de viktigste beredskapsaktørene er i denne sammenheng de aktørene som var mest involvert i hendelsene, og som derfor har de mest relevante erfaringene 9
Page 1 and 2: 12 RAPPORT VEILEDNING Samfunnets s
Page 3 and 4: Samfunnets sårbarhet overfor bortf
Page 7: Forord Flere hendelser i 2011 har v
Page 12 and 13: fra håndteringene. Disse er nødet
Page 15 and 16: 3. Elektroniske kommunikasjonsnett
Page 17 and 18: 3.3 Ekomnett og ekomtjenester 3.3.1
Page 19 and 20: 3.4 Endring i bruksmønsteret medf
Page 21 and 22: 4. Regulering av ekomsektoren 4.1 H
Page 23 and 24: 5. Samfunnskritiske virksomheters a
Page 25 and 26: 5.3.1 Intelligente transportsysteme
Page 27: Innføringen av AMS åpner nye muli
Page 30 and 31: svært store materielle skader. Vin
Page 32 and 33: hendelsene. Årsaken er at dette ik
Page 34 and 35: og det er mange som ikke lenger har
Page 36 and 37: 7.3 Konklusjon Både Dagmar og pins
Page 38 and 39: 8.3 Regionalt nivå - Fylkesmannen
Page 40 and 41: På spørsmål om risiko- og sårba
Page 42 and 43: til overgangen. For det digitale ba
Page 44 and 45: Undersøkelsen tyder på at tre av
Page 46 and 47: En annen mulig sårbarhet er knytte
Page 49 and 50: 10. Forslag til tiltak som kan redu
Page 51 and 52: 10.2.2 Regionalt nivå Fylkes-ROS:
Page 53 and 54: 11. Referanser Avinor (2011): Nasjo
Page 55 and 56: Vedlegg Vedlegg 1: Forslag til tilt
Page 58: RAPPORT Direktoratet for Samfunnssi

Samfunnets sÃ¥rbarhet overfor bortfall av elektronisk kommunikasjon

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?