Samfunnets sårbarhet overfor bortfall av elektronisk kommunikasjon

snart som mulig dersom de likevel settes ut av funksjon.
Tiltaket gjelder for alle for alle typer virksomheter med
samfunnsviktige funksjoner.
Prioritet i mobilnettet
Forslag om prioritet i mobilnettet har vært foreslått flere
ganger, blant annet i St.meld. nr. 47 (2000–2001) og St.
meld. nr. 22 (2007–2008) og senest i nevnte rapport fra PT i
januar i år hvor dette legges frem som et forslag (se vedlegg
1). Bakgrunnen for forslaget er at trafikken i mobilnettet
i en krisesituasjon vil øke og kapasiteten i nettene kan bli
redusert eller brukt opp. 22. juli 2011 er et eksempel på en
slik situasjon, da nettet hadde store kapasitetsproblemer i
forbindelse med Utøya. Ved knapphet på kapasitet i nettene
i en krise- eller beredskapssituasjon, kan en ordning som
klart prioriterer abonnenter som innehar svært viktige
funksjoner sett fra samfunnets side være nyttig. Flere
erfaringer fra de store hendelsene de siste årene har vist
at nøkkelbrukere er avhengig av prioritet og stabilitet i
mobilnettet. Prioritering bør iverksettes automatisk ved
underkapasitet i nettet. Nasjonal roaming (tilgang til andre
nett enn det abonnementet er knyttet til) bør også inngå i
prioritetsordningen. Under pinseflommen kunne nasjonal
roaming bidratt til at kommunikasjonsutfordringene ble
redusert, siden bortfallet av mobiltelefoni i denne hendelsen
kun var knyttet til en tilbyder.
Informasjon om utfall i ekomnett
Som vist i kapittel 7, opplevde man både under
pinseflommen og Dagmar en utfordring knyttet til
manglende informasjon relatert til utfallet i mobilnettet,
i hvor stort omfang utfallet var og når en kunne forvente
at nettet var gjenopprettet og stabilt. PT foreslo i sin
rapport etter Dagmar å innføre et system som vil kunne
gi beredskapsmyndigheter en felles situasjonsforståelse av
ekom under kriser (FEKOMS) (se vedlegg 1). Systemet
skal motta fortløpende informasjon fra tilbyderne med
oversikt over utfall, forventet rettetid og annen relevant
informasjon. FEKOMS kan varsle brukerne via SMS og
e-post, og brukerne skal selv kunne sette kriterier for når
de skal bli varslet. I tillegg til varsling skal FEKOMS gi
beredskapsmyndighetene og kriseledelse oversikt over
utfall og begrensinger i ekomnettene presentert i kart.
En slik oversikt vil kunne gi en større forutsigbarhet
i krisehåndteringen, og bidra til at beredskapsaktører
i større grad kan sette inn nødvendige tiltak der det
trengs. Fylkesmannen bør likevel påse at relevante
tilbydere bidrar med nødvendig informasjonsutveksling i
fylkesberedskapsrådene.
En av utfordringene ved en slik ordning har vært knyttet til
utvelgelse av hvem som skal defineres som samfunnskritiske
brukene. DSB har derfor utarbeidet en behovsanalyse
og metode for utvelgelse av brukere. Som ansvarlig for
ekomsektoren i Norge vil Post- og teletilsynet administrere
ordningen. Det er imidlertid viktig å se dette tiltaket opp
mot etableringen av det nye Nødnettet. Nødnettet vil i
første rekke innebære at nødetatene får et eget nett, og
disse vil således ikke være like avhengig av prioritering i en
krisesituasjon.
50