Samfunnets sÃ¥rbarhet overfor bortfall av elektronisk kommunikasjon

More documents

Recommendations

Info

snart som mulig dersom de likevel settes ut av funksjon. Tiltaket gjelder for alle for alle typer virksomheter med samfunnsviktige funksjoner. Prioritet i mobilnettet Forslag om prioritet i mobilnettet har vært foreslått flere ganger, blant annet i St.meld. nr. 47 (2000–2001) og St. meld. nr. 22 (2007–2008) og senest i nevnte rapport fra PT i januar i år hvor dette legges frem som et forslag (se vedlegg 1). Bakgrunnen for forslaget er at trafikken i mobilnettet i en krisesituasjon vil øke og kapasiteten i nettene kan bli redusert eller brukt opp. 22. juli 2011 er et eksempel på en slik situasjon, da nettet hadde store kapasitetsproblemer i forbindelse med Utøya. Ved knapphet på kapasitet i nettene i en krise- eller beredskapssituasjon, kan en ordning som klart prioriterer abonnenter som innehar svært viktige funksjoner sett fra samfunnets side være nyttig. Flere erfaringer fra de store hendelsene de siste årene har vist at nøkkelbrukere er avhengig av prioritet og stabilitet i mobilnettet. Prioritering bør iverksettes automatisk ved underkapasitet i nettet. Nasjonal roaming (tilgang til andre nett enn det abonnementet er knyttet til) bør også inngå i prioritetsordningen. Under pinseflommen kunne nasjonal roaming bidratt til at kommunikasjonsutfordringene ble redusert, siden bortfallet av mobiltelefoni i denne hendelsen kun var knyttet til en tilbyder. Informasjon om utfall i ekomnett Som vist i kapittel 7, opplevde man både under pinseflommen og Dagmar en utfordring knyttet til manglende informasjon relatert til utfallet i mobilnettet, i hvor stort omfang utfallet var og når en kunne forvente at nettet var gjenopprettet og stabilt. PT foreslo i sin rapport etter Dagmar å innføre et system som vil kunne gi beredskapsmyndigheter en felles situasjonsforståelse av ekom under kriser (FEKOMS) (se vedlegg 1). Systemet skal motta fortløpende informasjon fra tilbyderne med oversikt over utfall, forventet rettetid og annen relevant informasjon. FEKOMS kan varsle brukerne via SMS og e-post, og brukerne skal selv kunne sette kriterier for når de skal bli varslet. I tillegg til varsling skal FEKOMS gi beredskapsmyndighetene og kriseledelse oversikt over utfall og begrensinger i ekomnettene presentert i kart. En slik oversikt vil kunne gi en større forutsigbarhet i krisehåndteringen, og bidra til at beredskapsaktører i større grad kan sette inn nødvendige tiltak der det trengs. Fylkesmannen bør likevel påse at relevante tilbydere bidrar med nødvendig informasjonsutveksling i fylkesberedskapsrådene. En av utfordringene ved en slik ordning har vært knyttet til utvelgelse av hvem som skal defineres som samfunnskritiske brukene. DSB har derfor utarbeidet en behovsanalyse og metode for utvelgelse av brukere. Som ansvarlig for ekomsektoren i Norge vil Post- og teletilsynet administrere ordningen. Det er imidlertid viktig å se dette tiltaket opp mot etableringen av det nye Nødnettet. Nødnettet vil i første rekke innebære at nødetatene får et eget nett, og disse vil således ikke være like avhengig av prioritering i en krisesituasjon. 50
11. Referanser Avinor (2011): Nasjonal transportplan 2014–2023. Sektorplan for Avinor. Perspektiver mot 2040. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (2012): Sikkerhet i kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner – modell for overordnet risikostyring. KIKS-prosjektet – 1. delrapport. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (2012): Kommuneundersøkelsen 2012. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (2012): Nasjonal sårbarhets og beredskapsrapport 2012. Forskrift av 16. februar 2004. Samferdselsdepartementet. Forskrift om elektronisk kommunikasjonsnett og elektronisk kommunikasjonstjeneste (ekomforskriften). Fridheim og Nystuen. Forsvarets forskningsinstitutt (2007): Sikkerhet og sårbarhet i elektroniske samfunnsinfrastrukturer – refleksjoner rundt regulering og tiltak. Finanstilsynet (2011): Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) 2010. Finansforetakenes bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT). Helse- og omsorgsdepartementet: St.prp. nr. 1 (2006–2007) kapittel 6 Nasjonal Helseplan (2007–2010). Helse- og omsorgsdepartementet: Overordnet nasjonal helseog sosialberedskapsplan. Versjon 1.0 fastsatt 31. januar 2007. Justis- og politidepartementet: St.meld. nr. 17 (2001–2002) Samfunnssikkerhet – veien til et mindre sårbart samfunn. Justis- og politidepartementet: St.meld. nr. 22 (2007–2008) Samfunnssikkerhet – samvirke og samordning. Justis- og politidepartementet: Prop. 100 S (2010–2011) Fullføring av utbygging og drift av Nødnett i hele Fastlands- Norge. Kgl.res av 12.12.1997. Samordningsansvar ved kriser og katastrofer i fred. Konsekvenser av ekstremværet ”Dagmar” i romjulen 2011, brev fra NRK Kringkasting til DSB, 17.02.2012 Lov av 4. juli 2003. Samferdselsdepartementet. Lov om elektronisk kommunikasjon (ekomloven). Lov av 1. januar 2004. Kulturdepartementet. Lov om kringkasting (kringkastingloven) Lov av 27. juni 2008. Miljøverndepartementet. Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven). Lov av 25. juni 2010. Justis- og beredskapsdepartementet. Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven). Norges Vassdrags- og energidirektorat (2011). Øvelse kraft – ekom – vei Møre og Romsdal 2011. Evalueringsrapport. Norges Vassdrags- og energidirektorat. NVE rapport nr. 3 2012: Første inntrykk etter ekstremværet Dagmar, julen 2011. NOU 2000:24 Et sårbart samfunn. Utfordringer for sikkerhets- og beredskapsarbeidet i samfunnet. NOU 2006:6 Når sikkerheten er viktigst. Beskyttelse av landets kritiske infrastrukturer og kritiske samfunnsfunksjoner. Nærings- og handelsdepartementet: Prop. 111 L (2010– 2011) Lov om næringsberedskap (næringsberedskapsloven). Olje- og energidepartementet: Meld.St. 28 (2010–2011) En næring for framtida – om petroleumsvirksomheten. Post- och telestyrelsen (PTS) Sverige, Tillgången till telefoni, PTS uppföljningsrapport februari 2012 Post- og Teletilsynet (2009): Samfunnskritiske verksemder og avhenga til ekom i krisesituasjoner. 51
Page 1 and 2: 12 RAPPORT VEILEDNING Samfunnets s
Page 3 and 4: Samfunnets sårbarhet overfor bortf
Page 7: Forord Flere hendelser i 2011 har v
Page 10 and 11: det blant annet vanskeligheter med
Page 12 and 13: fra håndteringene. Disse er nødet
Page 15 and 16: 3. Elektroniske kommunikasjonsnett
Page 17 and 18: 3.3 Ekomnett og ekomtjenester 3.3.1
Page 19 and 20: 3.4 Endring i bruksmønsteret medf
Page 21 and 22: 4. Regulering av ekomsektoren 4.1 H
Page 23 and 24: 5. Samfunnskritiske virksomheters a
Page 25 and 26: 5.3.1 Intelligente transportsysteme
Page 27: Innføringen av AMS åpner nye muli
Page 30 and 31: svært store materielle skader. Vin
Page 32 and 33: hendelsene. Årsaken er at dette ik
Page 34 and 35: og det er mange som ikke lenger har
Page 36 and 37: 7.3 Konklusjon Både Dagmar og pins
Page 38 and 39: 8.3 Regionalt nivå - Fylkesmannen
Page 40 and 41: På spørsmål om risiko- og sårba
Page 42 and 43: til overgangen. For det digitale ba
Page 44 and 45: Undersøkelsen tyder på at tre av
Page 46 and 47: En annen mulig sårbarhet er knytte
Page 49 and 50: 10. Forslag til tiltak som kan redu
Page 51: 10.2.2 Regionalt nivå Fylkes-ROS:
Page 55 and 56: Vedlegg Vedlegg 1: Forslag til tilt
Page 58: RAPPORT Direktoratet for Samfunnssi

Samfunnets sÃ¥rbarhet overfor bortfall av elektronisk kommunikasjon

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?