Samfunnets sÃ¥rbarhet overfor bortfall av elektronisk kommunikasjon

More documents

Recommendations

Info

En annen mulig sårbarhet er knyttet til flatedekningen til Nødnett. Særlig politiet har uttrykt en viss bekymring for dette. I Nødnettkontrakten opereres det med et generelt flatedekningskrav på 79 prosent 51 , det vil si at det skal være Nødnettdekning også i områder der de vanlige mobilnettene ikke har dekning. I tettbygde strøk skal det være en viss innendørs dekning, noe som krever noe høyere tetthet av basestasjoner. Ved utfall, manglende dekning, eller ved hendelser hvor det er behov for ytterligere dekning og kapasitet, er det lagt opp til at mobile basestasjoner vil kunne utplasseres og kobles til resten av infrastrukturen for å etablere tilleggsdekning. Erfaring fra andre land tilsier imidlertid at det vil ta ca. 24 timer å få en slik stasjon i drift. 9.2 Andre brukere av Nødnett I St.prp. nr. 30 (2006–2007) fremgår det at potensielle brukergrupper utover nødetatene vil få anledning til å ta Nødnett i bruk på permanent basis etter beslutning om videreføring av utbyggingen i resten av landet. En bred utnyttelse av Nødnett har vært et hovedmål fra begynnelsen av prosjektet. Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) kartla aktuelle brukergrupper for Nødnett i 2008. En etterfølgende analyse anslo et potensial, i tillegg til brukerne for nødetatene, på totalt 40 000 brukere, dvs. om lag 80 000 brukere totalt. Utover nødetatene på det sentrale østlandsområdet har Stortingets administrasjon, Departementenes Servicesenter og Norges Bank tatt Nødnett i bruk. Flere brukere tilknyttet et felles robust kommunikasjonsnett vil gi nye muligheter for informasjonsdeling og økt samhandling på tvers av geografiske og organisatoriske grenser. Dette vil kunne gi raskere og bedre koordinert hjelp til publikum ved ulykker og kriser, og således styrke den sivile beredskapen i Norge. Erfaringene fra både pinseflommen og Dagmar i romjulen viste at mangel på kommunikasjonsmuligheter mellom ulike etater og ut til publikum var den største ufordringen. Mange av aktørene DSB har innhentet erfaringsdata fra, viser til at utbyggingen av Nødnettet vil kunne bidra til en sikrere kommunikasjonsløsning i krisesituasjoner, og forventningene til den nye løsningen er store. Dette gjelder også for andre aktører enn nødetatene. Det var flere på kommunenivå (kommunal kriseledelse, teknisk etat) som trakk frem Nødnettet som en fremtidig redundant løsning hvis ekom faller bort, og disse organisasjonene avventer mulighetene til å kunne benytte løsningen. Med det nye Nødnettet ferdig utbygd vil man ved fremtidige hendelser kunne ha en tryggere og mer sikker kommunikasjon mellom de ulike aktører som er involvert i en hendelse. Det foreligger en mulighet for kunne bedre kommunikasjonen fra den strategiske sentrale ledelsen, ned gjennom den regionale ledelsen på fylkesnivå, kommuner og etater og ut til de operative enhetene som håndterer krisen. Flere brukere vil også bidra til at driftskostnadene ved Nødnett kan fordeles på flere, noe som vil kunne gi lavere driftskostnader for den enkelte bruker. Likevel er det viktig å veie fordelen ved flere brukere opp mot eventuelle ulemper. Det skal utarbeides sentrale kriterier for hvilke brukergrupper som skal eller kan bli tilknyttet Nødnett. Kriteriene må reflektere målet om at Nødnett skal bidra til god kommunikasjon, ledelse og samhandling mellom alle involverte i beredskaps- og krisesituasjoner, og på denne måten styrke samfunnssikkerheten i Norge. Før en brukergruppe får anledning til å ta i bruk Nødnett, må det gjennomføres analyser som sikrer at innføring av en ny brukergruppe ikke påvirker andre brukere negativt, eventuelt vurdere om kapasiteten i nettet må økes. Dersom en ny brukergruppe krever forsterket radiodekning, vil dette komme alle brukere til gode. Likeså må alle brukere i Nødnett underlegges regler for bruk som sikrer utnyttelse av de totale ressursene slik at Nødnett oppleves som et godt og robust samhandlingsverktøy både i en krisesituasjon og i daglig bruk. 9.3 Konsekvenser av Dagmar for Nødnettet Stormen Dagmar medførte bortfall av elektrisitet og telefoni/mobiltelefoni på store deler av Nordvestlandet. Også på deler av Østlandet medførte vinden langvarige strømutfall, noe som påvirket driften av hele 45 av de 240 basestasjonene Nødnett har i dette området. Basestasjonene med kortest batteritid gikk tomme for reservestrøm under Dagmar, og dette medførte redusert Nødnett-dekning i deler av Akershus og Buskerud i en periode. I DNK er man overrasket over at Dagmar, som ikke var i nærheten av å gi like sterk vind på Østlandet som den man opplevde på Vestlandet, skulle få så omfattende konsekvenser for strømforsyningen til Nødnett. Etter deres vurdering tyder det på leveransen av strøm til Nødnett er mer sårbar enn forutsatt. 51 Prop. 100 S: Fullføring av utbygging av drift av Nødnett i hele Fastlands- Norge, s 27. Alle basestasjoner i Nødnett er avhengig av kontinuerlig strømforsyning. Det er installert batteri-back-up som 44
muliggjør drift ved brudd i den normale strømforsyningen. Per i dag har noen sentrale basestasjoner 48 timers batteritid/dieselaggregater, om lag halvparten av basestasjonene har 8 timers batteritid, mens resten har åtte timer. I forbindelse med utviklingen av planene for landsdekkende utbygging av Nødnett er det bestemt at alle basestasjoner som opprinnelig var planlagt med fire timers reservestrøm skal oppgraderes til åtte timer. For stasjoner i første byggetrinn planlegges oppgradering gjennomført i første halvår 2012. 9.4 Tiltak for ytterligere robusthet i Nødnett Erfaringene med Nødnett så langt viser at utfall av normale strømleveranser er den hendelsen som gir størst konsekvens for Nødnett. Det viktigste tiltaket for å styrke nettets robusthet er således å installere mer reservestrømskapasitet for basestasjoner og linjenett (transmisjon). Post- og Teletilsynet (PT)har i etterkant av Dagmar kommet med forslag til tiltak for å styrke reservestrømskapasiteten til basestasjoner og linjenett. I rapporten heter det: ”PT vil ta initiativ til et program for å styrke basestasjonslokasjoner som dekker særlige viktige områder. Programmet vil gjennomføres i tett dialog med Fylkesmennene og DSB. PT ser det som naturlig at første fase av programmet skal sikre 1 000 basestasjonslokasjoner på landsbasis. PT vil pålegge tilbyderne å sikre de basestasjonslokasjoner som blir valgt ut med batteri og aggregat for tre døgns drift. På de lokasjoner hvor Nødnettet er samlokalisert med tilbyderne, foreslår PT at det etableres reservestrøm med batteri og strømaggregat med minimum tre døgns drift. En felles utbygging av reservestrøm mellom Nødnettet og andre ekomtilbydere, kan bidra til å sikre reservestrøm med god kapasitet til langt flere basestasjoner, samtidig som hensyn til miljø og kostnadseffektive løsninger blir ivaretatt. En slik felles dugnad ville ikke bare gjøre Nødnettet og nødetatene bedre rustet for ekstremvær som Dagmar, men også gi befolkningen et betydelig mer robust nett.” DNK har etter Dagmar og PTs rapport iverksatt analyser og vurderinger med hensyn på å forsterke reservestrømsberedskapen i nettet. I dette arbeidet er det bl.a. hentet erfaringer fra Sverige, Finland, Danmark og Storbritannia der de nasjonale nødnettene har vært i operativ virksomhet i noen år. I flere av disse landene er det også erfart problemer med å holde nettene fullt operative ved lengre strømutfall. Stormen Gudrun, som medførte store ødeleggelser i Sverige, (anslått skader for 20 mrd SEK), resulterte i beslutninger om betydelig oppgradering av reservestrømskapasiteten i det svenske nødnettet Rakel. Som følge av dette vil Rakel oppgraderes til 7 døgns reservestrøm med dieselaggregater på 48 prosent av alle basestasjoner, og den resterende del av nettet vil ha 24 timers reservestrøm basert på batteri. I Storbritannia er det utført liknende oppgraderinger. 45
Page 1 and 2: 12 RAPPORT VEILEDNING Samfunnets s
Page 3 and 4: Samfunnets sårbarhet overfor bortf
Page 7: Forord Flere hendelser i 2011 har v
Page 10 and 11: det blant annet vanskeligheter med
Page 12 and 13: fra håndteringene. Disse er nødet
Page 15 and 16: 3. Elektroniske kommunikasjonsnett
Page 17 and 18: 3.3 Ekomnett og ekomtjenester 3.3.1
Page 19 and 20: 3.4 Endring i bruksmønsteret medf
Page 21 and 22: 4. Regulering av ekomsektoren 4.1 H
Page 23 and 24: 5. Samfunnskritiske virksomheters a
Page 25 and 26: 5.3.1 Intelligente transportsysteme
Page 27: Innføringen av AMS åpner nye muli
Page 30 and 31: svært store materielle skader. Vin
Page 32 and 33: hendelsene. Årsaken er at dette ik
Page 34 and 35: og det er mange som ikke lenger har
Page 36 and 37: 7.3 Konklusjon Både Dagmar og pins
Page 38 and 39: 8.3 Regionalt nivå - Fylkesmannen
Page 40 and 41: På spørsmål om risiko- og sårba
Page 42 and 43: til overgangen. For det digitale ba
Page 44 and 45: Undersøkelsen tyder på at tre av
Page 49 and 50: 10. Forslag til tiltak som kan redu
Page 51 and 52: 10.2.2 Regionalt nivå Fylkes-ROS:
Page 53 and 54: 11. Referanser Avinor (2011): Nasjo
Page 55 and 56: Vedlegg Vedlegg 1: Forslag til tilt
Page 58: RAPPORT Direktoratet for Samfunnssi

Samfunnets sÃ¥rbarhet overfor bortfall av elektronisk kommunikasjon

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?