Samfunnets sÃ¥rbarhet overfor bortfall av elektronisk kommunikasjon

More documents

Recommendations

Info

8.3 Regionalt nivå - Fylkesmannen Fylkesmannen har et ansvar for å samordne samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i fylket og ivareta en rolle som pådriver og veileder overfor regionale og lokale myndigheter i dette arbeidet. Fylkesmannen skal også kunne ivareta sitt ansvar for krisehåndtering ved hendelser i fred, krise og krig. Fylkesmannens ansvar er gitt i kgl. res av 12.12.1997 Retningslinjer for regionalt samordningsansvar ved kriser og katastrofer i fred og kgl. res av 18.04.2008 Instruks for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet til Fylkesmannen og Sysselmannen på Svalbard. Fylkesberedskapsrådet 46 er Fylkesmannens viktigste samordningsorgan både i det kriseforebyggende arbeidet og under krisehåndtering. Fylkesmannen skal aktivt benytte fylkesberedskapsrådet til å drøfte beredskapsspørsmål og for gjensidig orientering om beredskapsarbeidet i fylket. Dette skal bidra til planlegging ut fra et felles kommunisert risiko- og trusselbilde. Fylkesmannen har også et ansvar innen helsemessig og sosial beredskap, herunder sikre at kommunene kan kommunisere elektronisk med fastlegene under kriser. Ordningen må fungere slik at Helsedirektoratet i linjen Fylkesmenn – kommune – fastlege på kort varsel kan bringe Helsedirektoratets budskap til fastlegene og motta rapporter fra fastlegene, som samles og bearbeides av kommune og Fylkesmenn samme dag ved behov 47 . 8.3.1 Oversikt over risiko og sårbarhet Etter instruks for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet skal Fylkesmannen sørge for systematiske regionale risiko- og sårbarhetsvurderinger (fylkes-ROS) og dermed sikre et best mulig utgangspunkt for planleggingen av det forebyggende samfunnssikkerhetsarbeidet i fylket og for håndtering av uønskede hendelser og kriser. Instruksen uttrykker forventinger om at Fylkesmannen skal involvere relevante statlige, fylkeskommunale og kommunale myndigheter i arbeidet med fylkes-ROS, og at arbeidet gjenspeiles i deres 46 Fylkesberedskapsrådet skal ha medlemmer fra politiet, Forsvaret, Sivilforsvaret, frivillige organisasjoner og statlige og fylkeskommunale etater som har vesentlige beredskapsoppgaver. I tillegg bør det vurderes deltagelse fra andre sentrale beredskapsaktører som for eksempel virksomheter som har ansvar for kritisk infrastruktur og andre samfunnskritiske funksjoner i fylket. 47 Fylkesmannens ansvar innenfor helsemessig og sosial beredskap er beskrevet i Overordnet nasjonal helse- og sosialberedskapsplan og nedfelt i lovverk. Tiltak følges opp som del av fylkesmannens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap (resultatområde 53 – 57). Dette inkluderer atomberedskap og strålevern. planverk og planprosesser. Instruksen presiserer også betydningen av fylkesberedskapsrådet og at rådet skal bidra til at medlemmene planlegger ut fra et felles kommunisert risiko- og trusselbilde. Tilsyn med fylkesmennenes samfunnssikkerhetsarbeid gjennomført av DSB, har avdekket varierende kvalitet på fylkes-ROS og store ulikheter med hensyn til i hvilken grad regionale aktører har blitt involvert i dette arbeidet. Roller og ansvar knyttet til oppfølging av tiltak i fylkes-ROS er ofte ikke tydelig nok fastsatt, og regionale aktører er i begrenset grad forpliktet til å følge opp tiltakene. En mulig årsak til dette kan være at fylkes-ROS har et tverrsektorielt perspektiv, mens regionale statsetater, som NVE og Statens vegvesen, legger et sektorperspektiv til grunn i sin tilnærming. Disse forholdene bidrar til å svekke fylkes-ROS som et grunnlag for regionale og kommunale planleggingsog beslutningsprosesser. En samordnet regional oppfølging av analyseområder i fylkes-ROS, vil kunne legge et grunnlag for et systematisk samarbeid mellom det regionale og lokale forvaltningsnivået om risiko- og sårbarhetsreduserende tiltak. Dette forutsetter et tettere og mer systematisk samarbeid mellom regionale myndigheter i utarbeidelsen og oppfølgingen av fylkes-ROS. En gjennomgang av fylkes-ROS 48 viser også at disse i liten grad fanger opp samfunnets sårbarhet overfor bortfall av ekomnett og -tjenester, og er konkrete med hensyn til anbefalinger som kan redusere denne sårbarheten. Gjennomgangen viser at 14 fylkes-ROS omtaler problemstillinger knyttet til forholdet mellom kraft og ekom, mens seks fylkes-ROS går inn på ulike sektorers avhengighet av ekomtjenester. Åtte fylkes-ROS behandler ikke ekomnett- og tjenester som et eget tema. Av disse er det to fylkes-ROS som ikke omtaler ekom overhodet, mens seks fylkes-ROS omtaler problemstillinger knyttet til bortfall av ekomtjenester som en av flere konsekvenser ved bortfall av kraft. Dersom man går nærmere inn på de analyser som gjøres i fylkes-ROS, viser gjennomgangen at seks av disse ikke foretar vurderinger av sannsynlighet og konsekvens knyttet til ekomrelaterte problemstillinger. Av de som har gjort denne type vurderinger er det ni fylkes-ROS som vurderer bortfall som sannsynlig, mens to fylkes-ROS vurderer 48 17 av landets Fylkesmenn har utarbeidet fylkes-ROS. Ved tre tilfeller har to Fylkesmenn samarbeidet om felles fylkes-ROS. Det totale antallet fylkes-ROS som gjennomgangen tar utgangspunkt i er derfor 14. I gjennomgangen ovenfor er disse likevel splittet opp på fylkesnivå, slik at antallet fylkes-ROS da blir 17. 36
sannsynligheten for bortfall strøm og ekomtjenester som lite sannsynlig. Det er videre stor variasjon med hensyn til i hvilken grad sårbarhetsreduserende tiltak anbefales. Kun to fylkes-ROS er mer konkrete med hensyn til tiltak, som å inkludere bortfall av ekomtjenester i kommunenes risiko- og sårbarhetsanalyser, inngå SLA-avtaler og etablere redundante løsninger. Fylkesmannen har ansvar for å følge opp arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap regionalt og lokalt, herunder følge opp kommunenes planlegging knyttet til å håndtere bortfall av ekomtjenester. For at Fylkesmannen skal kunne gjøre dette på en god måte vil det være en forutsetning at man i prosessen knyttet til utarbeiding av fylkes-ROS gjør vurderinger knyttet til den regionale avhengigheten og sårbarheten overfor brudd i ekomtjenester, og at dette munner ut i tiltaksplan for å redusere sårbarheten. Som gjennomgangen viser har Fylkesmannen et forbedringspotensial knyttet til å sikre at denne type analyser og vurderinger gjennomføres i fylkes-ROS. 8.3.2 Beredskap Ved kriser og katastrofer i fredstid har Fylkesmannen ansvaret for å samordne innsatsen i fylket. Fylkesmannen kan også innkalle fylkesberedskapsrådet under en krise. Fylkesberedskapsrådet er et viktig forum for samordning, blant annet for å etablere et samordnet situasjonsbilde, klargjøre ansvar og roller i håndtering av hendelsen, gi et overblikk over fremtidige utfordringer og farer og mulig utvikling av krisen, og for å sikre samordning av informasjonstiltak. Det er viktig at Fylkesmannen er forberedt på å bruke fylkesberedskapsrådet og terskelen for å innkalle medlemmer av rådet bør være lav. DSBs tilsyn med Fylkesmennenes beredskapsarbeid har vist at Fylkesmennene har et forbedringspotensial knyttet til å benytte fylkesberedskapsrådet som basis for beredskapsplanleggingen. Det pekes også på at Fylkesmannen på en mer proaktiv og systematisk måte kan påta seg en rolle som initiativtager og pådriver for at beredskapsplanene til relevante aktører i fylkesberedskapsrådet er samordnet, slik at det på regionalt nivå legges til grunn en helhetlig planlegging for håndtering av kriser. Disse beredskapsplanene bør også være basert på fylkes-ROS. En sterkere samordning av beredskapsarbeidet kan bidra til å styrke Fylkesmannens samordningsrolle, samt bidra til en mer koordinert krisehåndtering. Så langt det er hensiktsmessig bør man også bidra til at regionale etater samordner sine beredskapsplaner knyttet til særskilte scenarioer, for eksempel bortfall av ekomnett og -tjenester. I dette ligger også at beredskapsaktører bør samordne seg med hensyn til hvordan de skal kommunisere seg imellom og med befolkningen ved bortfall eller svikt i offentlige ekomnett eller i Nødnettet. Av instruks for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet til Fylkesmannen fremgår det at fylkesberedskapsrådet skal ha medlemmer fra politiet, Forsvaret, Sivilforsvaret, frivillige organisasjoner og statlige og fylkeskommunale etater som har vesentlige beredskapsoppgaver. Det fremgår videre av instruksen at det bør vurderes deltagelse fra andre sentrale beredskapsaktører, som for eksempel virksomheter som har ansvar for kritisk infrastruktur og andre samfunnskritiske funksjoner i fylket. Tilbydere med ansvar for kritisk infrastruktur innen ekomsektoren peker seg ut som naturlige medlemmer i så henseende. Telenor og/eller andre tilbydere er fortsatt delaktig inn i enkelte fylkesberedskapsråd, og det antas at deltagelsen har verdi både i forhold til beredskapsplanlegging og -innsats. Tatt i betraktning samfunnets avhengighet av ekomtjenester og sårbarhet overfor svikt i disse, bør sentrale tilbydere delta aktivt inn i fylkesberedskapsrådet. 8.4 Lokalt nivå - kommunen 8.4.1 Oversikt over risiko og sårbarhet For å legge til rette for et godt forebyggende arbeid og for å sikre god beredskap, er kommunene avhengig av å ha oversikt over risiko og sårbarhet i kommunen. Sivilbeskyttelsesloven fastsetter at en kommune plikter å kartlegge hvilke uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen, vurdere sannsynligheten for at hendelsene inntreffer og hvordan de i så fall kan påvirke kommunen. Resultatet av arbeidet skal vurderes og sammenstilles i en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse. Risiko- og sårbarhetsanalysen skal legges til grunn for kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap. I Kommuneundersøkelsen for 2012 fremkommer det at om lag 16 prosent av kommunene ikke har utarbeidet en risiko- og sårbarhetsanalyse og at fire prosent er usikre på om de har utarbeidet en slik analyse. Dette til tross for at det i 2010 ble et lovpålagt krav om at kommunene skal utarbeide risiko- og sårbarhetsanalyser. Av undersøkelsen fremkommer også at 43 prosent av kommunene som hadde gjennomført risiko- og sårbarhetsanalyser, gjorde dette i 2008 eller tidligere. Det kan derfor stilles spørsmål ved om kravene til at analysene skal oppdateres i takt med revisjon av kommunedelplaner og ved endringer i risiko- og sårbarhetsbildet, jf. § 14 i loven, i tilstrekkelig grad følges opp fra kommunenes side. 37
Page 1 and 2: 12 RAPPORT VEILEDNING Samfunnets s
Page 3 and 4: Samfunnets sårbarhet overfor bortf
Page 7: Forord Flere hendelser i 2011 har v
Page 10 and 11: det blant annet vanskeligheter med
Page 12 and 13: fra håndteringene. Disse er nødet
Page 15 and 16: 3. Elektroniske kommunikasjonsnett
Page 17 and 18: 3.3 Ekomnett og ekomtjenester 3.3.1
Page 19 and 20: 3.4 Endring i bruksmønsteret medf
Page 21 and 22: 4. Regulering av ekomsektoren 4.1 H
Page 23 and 24: 5. Samfunnskritiske virksomheters a
Page 25 and 26: 5.3.1 Intelligente transportsysteme
Page 27: Innføringen av AMS åpner nye muli
Page 30 and 31: svært store materielle skader. Vin
Page 32 and 33: hendelsene. Årsaken er at dette ik
Page 34 and 35: og det er mange som ikke lenger har
Page 36 and 37: 7.3 Konklusjon Både Dagmar og pins
Page 40 and 41: På spørsmål om risiko- og sårba
Page 42 and 43: til overgangen. For det digitale ba
Page 44 and 45: Undersøkelsen tyder på at tre av
Page 46 and 47: En annen mulig sårbarhet er knytte
Page 49 and 50: 10. Forslag til tiltak som kan redu
Page 51 and 52: 10.2.2 Regionalt nivå Fylkes-ROS:
Page 53 and 54: 11. Referanser Avinor (2011): Nasjo
Page 55 and 56: Vedlegg Vedlegg 1: Forslag til tilt
Page 58: RAPPORT Direktoratet for Samfunnssi

Samfunnets sÃ¥rbarhet overfor bortfall av elektronisk kommunikasjon

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?