Samfunnets sÃ¥rbarhet overfor bortfall av elektronisk kommunikasjon

More documents

Recommendations

Info

Luftfartstjenesten er svært avhengig av velfungerende telekommunikasjon og IKT-systemer for øvrig. Det er mulig å drive trafikkavvikling selv om enkelte av funksjonene skulle svikte, blant annet ved å operere gjennom forhåndsplanlagte prosedyrer, men effektiviteten i trafikkavviklingen vil da kunne bli svært lav. Hendelsen 23. mai 2011 som medførte kabelbrudd på viktige forbindelser i Telenors nett, gjorde at flytrafikken mellom Bodø og henholdsvis Trondheim lufthavn, Værnes, flyplassene i Møre og Ørland måtte settes på vent. Etter en times tid fikk Avinor satt i gang sitt reservesystem og luftrommet kunne åpnes igjen. Isolert sett førte ikke hendelsen til større samfunnsmessige problemer, men denne type hendelser får konsekvenser for næringslivet, det offentlige og den enkelte, for eksempel i form av avlyste møter og forsinkelser i leveranser av varer. I et samfunn basert på just in time prinsippet er denne type hendelser mer alvorlig enn tidligere. Skjer en svikt på et uheldig tidspunkt i en pågående trafikkavvikling kan utfallet bli svært alvorlig. 5.4 Petroleumssektoren Petroleumssektoren spiller en viktig rolle for det norske samfunnet gjennom inntektene som tilføres staten som eier av oljeselskaper og som skattekreditor. Statens inntekter fra petroleumssektoren utgjør om lag 25 prosent av statens totale inntekter 31 , og ressursene på norsk kontinentalsokkel gir viktige bidrag til finansieringen av velferdssamfunnet. Tidligere var oljeplattformene et beskyttet samfunn der produksjonen ble styrt av lukkede prosesser som hadde begrenset eller ingen tilkobling til verden utenfor. Gjennom e-drift eller integrerte operasjoner (IO) styres i dag mange av prosessene på plattformene av folk på land og via pc-er i nettverk. Sanntidsoverføring av data brukes til å eliminere den fysiske avstanden mellom installasjonene i havet og støtteorganisasjonen på land, mellom fagekspertisen internt og mellom selskaper og leverandører. Utviklingen går mot ubemannede og robotiserte plattformer. Innføring av IO forventes å gi økonomiske gevinster, bedret konkurranseevne og økt driftsikkerhet. Et annet aspekt er at IO kan bidra til økt utvinning og sikre lengre levetid for de ulike feltene i norsk sokkel. 32 IO er derfor et prioritert satsningsområdene innen petroleumsnæringen. 31 Meld. St. 28 (2010-2011) En næring for framtida – om petroleumsvirksomheten 32 ibid E-drift innebærer at de enkelte selskapene i petroleumssektoren blir mer avhengig av kvaliteten på informasjon, IKT-systemer og kommunikasjonsløsninger. Bortfall av ekomnett- og tjenester medfører sårbarhet i forhold til sikker og effektiv prosesstyring. Driftsproblemer kan få økonomiske konsekvenser og kan innebære fare for liv og helse til de som jobber på installasjonene. 5.5 Energisektoren Et av de mest grunnleggende avhengighetsforholdene i et moderne samfunn eksisterer mellom samfunnskritisk IKTinfrastruktur, IKT- virksomhet og kraftforsyningen. Denne gjensidige avhengigheten utgjør en potensiell sårbarhet i samfunnet. Produksjon og distribusjon av elektrisk kraft er kritisk både for kommunikasjon og tjenesteyting, og for samfunnet for øvrig. Elektronisk kommunikasjon er igjen nødvendig for å styre og overvåke elektrisitetsnettene og til produksjon av strøm, såkalt prosesstyring. Svikt i leveranser av en av disse innsatsfaktorene vil kunne medføre svikt i mange andre samfunnsfunksjoner, og de er således å betrakte som bærebjelker i et fungerende samfunn. Et annet eksempel er at alle landets husstander og virksomheter skal ha installert avanserte strømmålere (AMS) innen 2016. Et av målene med AMS er å legge til rette for et effektivt kraftmarked. Mens de fleste strømkunder i dag selv leser av strømmen en gang i måneden eller får sitt forbruk stipulert, skal de nye strømmålerne lese av strømforbruket automatisk minst hver time. Kundene skal samtidig få fortløpende informasjon sendt inn i sikringsskapet om hva prisen er både for strøm og nettleie til enhver tid. Det vil også være mulig å montere styringssystemer som automatisk faser ut hvitevarer når strøm- eller nettleien er på sitt høyeste. Et av målene med AMS er å legge til rette for et effektivt kraftmarked. Det er flere alternativer å velge mellom når det gjelder overføring av elektronisk informasjon. Et alternativ kan være å benytte eksisterende ekomnett gjennom lokale Internettilbydere, eller at man velger å la AMS-signalene gå gjennom egne fysiske medium. I følge forskrift for AMS er det krav om at det i alle målepunkt (unntatt trafomålte anlegg) skal være mulig å bryte og begrense effektuttaket. I en beredskapssituasjon ved behov for rasjonering, kan utkobling eller strupefunksjonen brukes for å redusere det totale uttaket til alle kundene i et gitt område. 24
Innføringen av AMS åpner nye muligheter i det daglige og i forhold til beredskapssituasjoner. Samtidig vil nettselskapene i større grad bli avhengig av funksjonaliteten i ekomnettene. Overgangen til et digitalt nett basert på informasjonsoverføring gjennom ekomnett vil også føre til nye sårbarheter i strømforsyningen 33 . 5.6 Sikkerhets- og beredskapsarbeidet i enkeltsektorer Innen de enkelte sektorene vil det eksistere ulike typer regimer og systemer for sikkerhets- og beredskapsarbeid, som legger føringer for arbeidet med å sikre samfunnskritiske virksomheter mot driftsavbrudd. Disse regimene er ikke omtalt i dette kapittelet. I kapittel 8 omtales arbeidet til samfunnskritiske virksomheter med å redusere egen sårbarhet, og det legges spesielt vekt på kontinuitetsplanlegging, tjenestenivåavtaler og redundante løsninger som sentrale virkemidler for å redusere sårbarheten til den enkelte virksomhet. DSB vil presisere at omtalen av sektorer og virksomheter i kapittel 5 ikke innebærer noen vurdering av status for sikkerhets- og beredskapsarbeidet i de samme sektorene og virksomhetene. 33 Risikovurdering av AMS – Kartlegging av informasjonssikkerhetsmessige sårbarheter i AMS Sintef rapport, 2012. 25
Page 1 and 2: 12 RAPPORT VEILEDNING Samfunnets s
Page 3 and 4: Samfunnets sårbarhet overfor bortf
Page 7: Forord Flere hendelser i 2011 har v
Page 10 and 11: det blant annet vanskeligheter med
Page 12 and 13: fra håndteringene. Disse er nødet
Page 15 and 16: 3. Elektroniske kommunikasjonsnett
Page 17 and 18: 3.3 Ekomnett og ekomtjenester 3.3.1
Page 19 and 20: 3.4 Endring i bruksmønsteret medf
Page 21 and 22: 4. Regulering av ekomsektoren 4.1 H
Page 23 and 24: 5. Samfunnskritiske virksomheters a
Page 25: 5.3.1 Intelligente transportsysteme
Page 30 and 31: svært store materielle skader. Vin
Page 32 and 33: hendelsene. Årsaken er at dette ik
Page 34 and 35: og det er mange som ikke lenger har
Page 36 and 37: 7.3 Konklusjon Både Dagmar og pins
Page 38 and 39: 8.3 Regionalt nivå - Fylkesmannen
Page 40 and 41: På spørsmål om risiko- og sårba
Page 42 and 43: til overgangen. For det digitale ba
Page 44 and 45: Undersøkelsen tyder på at tre av
Page 46 and 47: En annen mulig sårbarhet er knytte
Page 49 and 50: 10. Forslag til tiltak som kan redu
Page 51 and 52: 10.2.2 Regionalt nivå Fylkes-ROS:
Page 53 and 54: 11. Referanser Avinor (2011): Nasjo
Page 55 and 56: Vedlegg Vedlegg 1: Forslag til tilt
Page 58: RAPPORT Direktoratet for Samfunnssi

Samfunnets sÃ¥rbarhet overfor bortfall av elektronisk kommunikasjon

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?