Samfunnets sÃ¥rbarhet overfor bortfall av elektronisk kommunikasjon

More documents

Recommendations

Info

7.3 Konklusjon Både Dagmar og pinseflommen viser at man på kommunenivå har en stor evne til å håndtere og improvisere i en krisesituasjon. Likevel trekker flere frem elementer som kunne gjort situasjonen mer alvorlig, og hvor den lokale improviserte beredskapsevnen ville blitt satt på prøve. At det for eksempel ikke oppstod alvorlige ulykker samtidig som man hadde et uavklart situasjonsbilde, liten oversikt over fremkommelighet i veinettet og telefoni ikke fungerte – ble fremhevet som en reell mulighet og stor bekymring. At det kunne ha oppstått alvorlige hendelser knyttet til at folk ikke fikk ringt nødalarmeringssentralene ble også trukket frem som en situasjon man fryktet kunne skje 44 . Noe som også ville bidratt til en mer alvorlig situasjon, var hvis hendelsen hadde vart lenger med lengre bortfall av kraft og telefoni, og det hadde vært kaldere – noe som ville utfordret kommunene med hensyn til nødstrøm, evakuering etc. I tillegg pekte mange på at utfordringene hadde vært større om stormen hadde kommet på en hverdag hvor folk var på jobb, skole og barnehage – og ikke hjemme på juleferie. Svært få av kommunene, eller andre av aktørene som DSB har snakket med, hadde gode planer for hvordan de skulle agere i situasjoner hvor ekomtjenester faller bort. Bortfall av ekom er i svært liten grad tatt med i ROS-analyser eller i beredskapsplanverk. Det var for eksempel ingen av kommunene som DSB har snakket med som hadde beredskapsplaner for hvordan de skulle bruke jaktradio/ sikringsradio som alternativ til telefoni, og de hadde heller ikke andre planer for alternativ kommunikasjon. Visse steder fikk man tak i satellittelefon, men i flere av tilfellene viste det seg at denne ikke virket på grunn av manglende batteri, manglende pin-kode eller fordi man befant seg i en ”satellittskygge”. Det er grunn til å tro at kommunikasjonsutfordringene ville blitt betydelig mindre og håndteringen enklere hvis alternative løsninger til ekomtjenester hadde vært bedre forberedt. I kapittel 8 vil se nærmere på hvordan aktører på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå arbeider i forhold til risiko og sårbarhetsanalyser og beredskapsplanlegging. Erfaringene fra hendelsene viser at samfunnets kritiske samfunnsfunksjoner som kriseledelse og nød- og redningstjeneste er avhengig av ekomtjenester som en innsatsfaktor for å kunne levere sine tjenester, slik at befolkningens behov skal bli ivaretatt. Til tross for at det ikke oppstod alvorlige situasjoner som følge av brudd i ekomtjenestene, er det grunn til å tro at håndteringsevnen – både under Dagmar og pinseflommen – hadde vært større hvis man hadde hatt alternative fungerende kommunikasjonsløsninger. Man hadde raskere fått oversikt over situasjonen og raskere sett hvilke tiltak som skulle settes inn. Det hadde også vært mulig å informere befolkningen i større grad, noe som ville bidratt til å opprettholde folks trygghetsfølelse. 44 I Møre og Romsdal døde en person som ikke fikk ringt 113. Det er imidlertid usikkert om pasienten likevel ville omkommet, uavhengig av hvorvidt man nådde frem på telefonen. Hendelsen blir gjennomgått av Statens helsetilsyn. 34
8. Beredskapsaktørenes oversikt, forebygging og planer for svikt i ekomnett og -tjenester Som vist kan beredskapsaktørers sårbarhet overfor brudd og andre feil i offentlige elektroniske kommunikasjonsnett få store konsekvenser for samfunnets samlede beredskap og krisehåndteringsevne. Oversikt over risiko og sårbarhet er en forutsetning for å forebygge uønskede hendelser, og for å ha en beredskap som sikrer en best mulig håndtering dersom hendelser likevel oppstår. I det følgende foretas en gjennomgang av arbeidet til myndigheter på lokalt og regionalt nivå, dvs. kommuner og Fylkesmenn, med hensyn til å redusere egen sårbarhet overfor ekomrelaterte hendelser, og deres forberedelser på å håndtere denne type hendelser. Kapittelet avsluttes med en beskrivelse av ulike verktøy som beredskapsaktører forutsettes å benytte seg av når de skal håndtere kriser. Det gis også en omtale av samfunnskritiske virksomheters arbeid knyttet til å redusere egen sårbarhet overfor brudd i ekomtjenester. 8.1 Ansvar, nærhets- og likhetsprinsippet De overordnede prinsippene om ansvar, nærhet og likhet ligger til grunn for beredskapsarbeid og krisehåndtering. Ansvarsprinsippet innebærer at den som har ansvaret i en normalsituasjon også har ansvaret i en krisesituasjon. 8.2 Sentralt nivå Departementenes oppgaver i forbindelse med kriser er i hovedsak knyttet til innhenting og bearbeiding av informasjon i forbindelse med faglig rådgivning og tilrettelegging overfor politisk ledelse, vurdering og samordning av tiltak, koordinering av informasjon til og fra underliggende etater, utstedelse av fullmakter samt ivaretagelse og utøvelse av helhetlig informasjonsstrategi. Det departement som er mest berørt av krisen, får et hovedansvar for å koordinere den sentrale håndteringen av krisen, herunder samordne krisestyringen på departementsnivå. Utpeking av lederdepartement medfører ikke endringer i konstitusjonelle ansvarsforhold, og alle departementer beholder ansvaret for sine respektive saksområder. Hvert departement har ansvar for å ha oversikt over risiko og sårbarhet innen egen sektor og følge opp samfunnssikkerhetsarbeidet til underliggende etater i egen sektor. Dette innebærer at departementene i sin styringsdialog skal påse at underliggende etater i sin risikostyring også har oversikt over egen sårbarhet, blant annet overfor brudd i ekom. Justis- og beredskapsdepartementet (JD) har et samordnings- og tilsynsansvar for samfunnets sivile sikkerhet og for beredskap i kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner. DSB utfører, på vegne av JD, tilsyn med departementenes samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid og vil gjennom disse tilsynene også følge opp departementenes arbeid med sårbarhet overfor svikt i kritisk infrastruktur. Fire departementer har (del)ansvar for IKT og IKTsikkerheten i Norge. Dette er Forsvarsdepartementet (FD), Samferdselsdepartementet (SD), Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD) og JD. De fire departementene har utarbeidet en strategi for ivaretakelse av IKT-sikkerhet i Norge 45 . Disse retningslinjene revideres i disse dager, og vil være et viktig bidrag for å redusere samfunnets sårbarhet overfor uønskede IKT-hendelser og brudd i ekom. 45 Nasjonale retningslinjer for IKT-sikkerhet 2007 – 2010 http://www. regjeringen.no/Upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/fad%20lav.pdf 35
Page 1 and 2: 12 RAPPORT VEILEDNING Samfunnets s
Page 3 and 4: Samfunnets sårbarhet overfor bortf
Page 7: Forord Flere hendelser i 2011 har v
Page 10 and 11: det blant annet vanskeligheter med
Page 12 and 13: fra håndteringene. Disse er nødet
Page 15 and 16: 3. Elektroniske kommunikasjonsnett
Page 17 and 18: 3.3 Ekomnett og ekomtjenester 3.3.1
Page 19 and 20: 3.4 Endring i bruksmønsteret medf
Page 21 and 22: 4. Regulering av ekomsektoren 4.1 H
Page 23 and 24: 5. Samfunnskritiske virksomheters a
Page 25 and 26: 5.3.1 Intelligente transportsysteme
Page 27: Innføringen av AMS åpner nye muli
Page 30 and 31: svært store materielle skader. Vin
Page 32 and 33: hendelsene. Årsaken er at dette ik
Page 34 and 35: og det er mange som ikke lenger har
Page 38 and 39: 8.3 Regionalt nivå - Fylkesmannen
Page 40 and 41: På spørsmål om risiko- og sårba
Page 42 and 43: til overgangen. For det digitale ba
Page 44 and 45: Undersøkelsen tyder på at tre av
Page 46 and 47: En annen mulig sårbarhet er knytte
Page 49 and 50: 10. Forslag til tiltak som kan redu
Page 51 and 52: 10.2.2 Regionalt nivå Fylkes-ROS:
Page 53 and 54: 11. Referanser Avinor (2011): Nasjo
Page 55 and 56: Vedlegg Vedlegg 1: Forslag til tilt
Page 58: RAPPORT Direktoratet for Samfunnssi

Samfunnets sÃ¥rbarhet overfor bortfall av elektronisk kommunikasjon

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?