Samfunnets sÃ¥rbarhet overfor bortfall av elektronisk kommunikasjon

More documents

Recommendations

Info

finansmarkedene. Om betalingssystemene rammes kan også tilliten til det finansielle systemet skades. Svikt i denne tilliten vil kunne medføre omfattende samfunnsmessige konsekvenser og tap for enkeltmennesker. 5.2 Helsesektoren Helsesektoren er svært sentral i det nasjonale samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet og de fleste kriser vil ha et helsemessig aspekt. Krisenes alvorlighetsgrad vil i mange tilfeller bli vurdert ut fra hvor store konsekvensene er, eller kan bli, med hensyn til tap av liv og helse. Helsesektoren er samtidig sårbar fordi den er avhengig av store ressurser og mange innsatsfaktorer for å fungere som forutsatt. Eksempler på dette er innsatsfaktorer som elektrisk kraft, ekomtjenester og vannforsyning, samt sikker leveranse av materiell, arbeidskraft og kompetanse. I tillegg er det i mange tilfeller knyttet risiko til tjenestene som leveres. Menneskers liv og helse er avhengig av god sikkerhet og riktig kvalitet i behandlingen. Helse- og omsorgssektoren kjennetegnes av at det er et stort antall aktører på ulike nivåer som skal samhandle i en beredskaps- eller krisesituasjon. God samhandling er også viktig i det forebyggende arbeidet. Dette gjør at valg av infrastruktur for ekomtjenester er et sentralt anliggende for sektoren. I Nasjonal helseplan (2007-2010) 22 vises det til at informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) er et sentralt verktøy for forebyggende arbeid og tjenesteyting i helsesektoren. Det fremgår videre av planen at riktig bruk av IKT kombinert med organisasjonsutvikling og sterkere fokus på samarbeid og samhandling kan medvirke til å nå viktige helsepolitiske mål, forbedre kvaliteten på helsetjenestene og effektivisere arbeidet. EHelse er et viktig verktøy for å nå sentrale mål i Nasjonal helseplan, og omfatter blant annet helseinformasjonsnettverk, elektroniske pasientjournaler (EPJ), telemedisinske tjenester, helseportaler og verktøy i forbindelse med diagnostisering og behandling av sykdom. Man antar at en gjennomgående og helhetlig innføring av elektronisk pasientjournal (EPJ) vil ha det største gevinstpotensialet av alle IKT satsinger i helse- og sosialsektoren 23 . Pasientjournalen er kjernen 22 Nasjonal helseplan (2007-2010) – St.prp. nr. 1 (2006–2007) kapittel 6 23 Riksrevisjonens undersøkelse om IKT i sykehus og elektronisk samhandling i helsetjenesten - Dokument nr. 3:7 (2007–2008) i helsetjenestens informasjonsbehandling, og det er forventet at innføring og bruk av EPJ vil bidra til både kvalitetsforbedringer og mer effektiv ressursutnyttelse i helseforetakene. EHelse i form av EPJ kan i nødssituasjoner være avgjørende for å ivareta den enkelte borgers liv og helse, og denne type helseinformasjon må være raskt tilgjengelig og på en sikker måte, noe som forutsetter fungerende ekomnett og –tjenester. Kommunikasjon med befolkningen om rådende helserisiko og forebyggende og skadereduserende tiltak den enkelte kan iverksette kan også i enkelte situasjoner være viktig, for eksempel under en pandemi eller akutt forurensning. Fylkesmannen har et ansvar innen helsemessig og sosial beredskap, herunder sikre at kommunene kan kommunisere elektronisk med fastlegene under kriser. Det er lagt opp til at Helsedirektoratet i linjen Fylkesmenn – kommune – fastlege på kort varsel kan bringe Helsedirektoratets budskap til fastlegene og motta rapporter fra fastlegene, som samles og bearbeides av kommune og Fylkesmenn samme dag ved behov 24 . Både i forhold til akuttinnsats og i forhold til kommunikasjon med befolkningen vil helsesektoren være sårbare for svikt i ekomnett. 5.3 Samferdselssektoren Samferdsel, spesielt varetransport er sammen med elektrisitetsforsyning og elektronisk kommunikasjon, en kritisk innsatsfaktor i et moderne samfunn og for samfunnskritisk virksomhet. I strategi for samfunnssikkerhet og beredskap i samferdselssektoren 25 fremgår at sektoren de siste årene har blitt mer avhengig av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), og at kompleksiteten i IKT-systemer og -nett har økt. Denne utviklingen har ført til at sektoren har blitt mer sårbar overfor svikt og brudd i systemer og nett. Bortfall av IKT-tjenester kan derfor få store konsekvenser, og IKTsikkerhet og - beredskap må derfor være et grunnleggende innsatsområde innenfor sektoren. 24 Fylkesmannens ansvar innenfor helsemessig og sosial beredskap er beskrevet i Overordnet nasjonal helse- og sosialberedskapsplan og nedfelt i lovverk. Dette inkluderer atomberedskap og strålevern. 25 Strategi for samfunnssikkerhet og beredskap i samferdselssektoren, oktober 2009 22
5.3.1 Intelligente transportsystemer Samferdselssektoren vil i fremtiden i større grad bli avhengig av gode kommunikasjoner for å sikre effektiv og sikker transportavvikling. Til dette vil bruk av intelligente transportsystemer (ITS) være avgjørende 26 . Intelligente transportsystemer omfatter løsninger som i en eller annen form benytter informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i et trafikk- eller transportsystem. ITS kan blant annet brukes som del av en anleggsfase på store utbyggingsprosjekt for å ivareta trafikksikkerhet og framkommelighet. ITS kan også inngå som elementer i nye transportsystemer, for å legge til rette for styring, informasjon og beredskapssituasjoner. For nødetatene og andre beredskapsaktører vil bruk av ITS være avgjørende for å kunne bidra inn i beredskaps- og nødssituasjoner. Et eksempel på bruk av ITS er eCall 27 . Tjenesten er tenkt å virke slik at en teknisk innretning i bilen automatisk ringer nødnummeret og opplyser om bilens posisjon ved ulykker, slik at nærmeste nødsentral raskt kan sende assistanse til riktig sted. Systemet er planlagt å bli en felleseuropeisk alarmtjeneste for kjøretøy, bygd på alarmnummeret 112. Det er satt som mål at alle biler som blir solgt i EUområdet skal være utstyrt med satellittposisjonering og kommunikasjon via mobiltelefonnettet. Det er anslått at 2 500 liv kan reddes hvert år i Europa når eCall blir ferdig utviklet og utbredt 28 . Systemet vil således være et viktig bidrag til trafikksikkerheten ved at konsekvensene av ulykker reduseres. 5.3.2 Varetransport Transportsektoren har i økende grad gjort seg avhengig av informasjonsteknologi for ordre- og logistikkhåndtering. For eksempel er det på godstransportområdet tatt i bruk ITS-løsninger for å spore og holde oversikt over hvor godset befinner seg i transportkjeden. I forslaget til ny lov om næringsberedskap (næringsberedskapsloven) 29 fremgår at sammenbrudd i datanettverk kan få store konsekvenser for vareforsyningen. Varehandel og distribusjon baserer seg i dag i svært stor grad på informasjonsutveksling basert på IKT. Bryter disse nettverkene sammen vil kostnadene med å tilpasse distribusjon, lagerhold og innkjøp øke dramatisk. Tilbudet av varer vil raskt synke. I enkelte områder vil leveranser av enkeltvarer kunne stoppe helt opp, avhengig blant annet av lengden på sammenbruddet, tilgangen til 26 Se for øvrig Samferdselsdepartementets strategi: Strategi - Intelligente transportsystemer 27 eCall står for automatisk kjøretøymontert nødkallesystem 28 St.meld. nr. 16 (2008-2009) Nasjonal transportplan 2010–2019 29 Prop. 111 L (2010-2011) Lov om næringsberedskap (næringsberedskapsloven) alternativ kommunikasjon og handelens mulighet til å omstille seg til slike alternative informasjonskanaler. Forstyrrelser i leveranser fra transportsektoren påvirker i sin tur et stort antall sektorer og leveranser innen disse igjen, for eksempel næringsmiddelsektoren og helsesektoren. Innen næringsmiddelsektoren er transport en viktig innsatsfaktor, fra import av råvarer, foredling og lagerhold til salg fra butikk. Innen helsesektoren har spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten et stort behov for leveranser av forbruksvarer, medisinteknisk utstyr og legemidler. Dette er ofte en type varer som er vanskelig å lagerholde og man er avhengig av daglige leveranser av enkeltvarer. 5.3.3 Jernbane I løpet av de kommende årene vil byggingen av ERTMS (European Rail Traffic Management System) medføre store endringer for jernbanen. Den mest synlige endringen som følge av denne byggingen er at de ytre signalene som i dag står langs sporet og regulerer togtrafikken erstattes med overføring av signalinformasjon direkte til det enkelte tog, via jernbanens eget mobilnett GSM-R. Videre vil togene fritt kunne trafikkere andre lands infrastruktur, uten å være flerdobbelt utrustet med hvert enkelt lands spesielle system for automatisk togkontroll. ERTMS kan karakteriseres som et meget stort, sikkerhetskritisk, distribuert programvarebasert system basert på felles europeiske standarder. Dersom mobilnettet GSM-R får utfall vil konsekvensen for trafikken på jernbanenettet være stort. 5.3.4 Luftfart Undersøkelser fra Cranfield University og Transportøkonomisk institutt viser at luftfart er viktigere i Norge enn i andre land det er naturlig å sammenligne seg med 30 . Luftfart er også sentralt for helsesektoren, som benytter rutefly til pasientreiser, og i form av akuttberedskap for ambulansefly og -helikopter. I Norge har Avinor oppgaven med å eie, drive og utvikle et landsomfattende nett av lufthavner for sivil sektor og en samlet flysikringstjeneste for sivil og militær sektor. De har pålagte samfunnsoppgaver som ambulanseoppdrag og medvirkning til landets redningstjeneste ved behov. Avinor er avhengig av pålitelige kommunikasjonsløsninger med stor kapasitet, både for daglige driften ved 46 lufthavner og for flysikringsdivisjonen samt i forbindelse med beredskapssituasjoner. 30 Nasjonal transportplan 2014-2023. Sektorplan for Avinor 23
Page 1 and 2: 12 RAPPORT VEILEDNING Samfunnets s
Page 3 and 4: Samfunnets sårbarhet overfor bortf
Page 7: Forord Flere hendelser i 2011 har v
Page 10 and 11: det blant annet vanskeligheter med
Page 12 and 13: fra håndteringene. Disse er nødet
Page 15 and 16: 3. Elektroniske kommunikasjonsnett
Page 17 and 18: 3.3 Ekomnett og ekomtjenester 3.3.1
Page 19 and 20: 3.4 Endring i bruksmønsteret medf
Page 21 and 22: 4. Regulering av ekomsektoren 4.1 H
Page 23: 5. Samfunnskritiske virksomheters a
Page 27: Innføringen av AMS åpner nye muli
Page 30 and 31: svært store materielle skader. Vin
Page 32 and 33: hendelsene. Årsaken er at dette ik
Page 34 and 35: og det er mange som ikke lenger har
Page 36 and 37: 7.3 Konklusjon Både Dagmar og pins
Page 38 and 39: 8.3 Regionalt nivå - Fylkesmannen
Page 40 and 41: På spørsmål om risiko- og sårba
Page 42 and 43: til overgangen. For det digitale ba
Page 44 and 45: Undersøkelsen tyder på at tre av
Page 46 and 47: En annen mulig sårbarhet er knytte
Page 49 and 50: 10. Forslag til tiltak som kan redu
Page 51 and 52: 10.2.2 Regionalt nivå Fylkes-ROS:
Page 53 and 54: 11. Referanser Avinor (2011): Nasjo
Page 55 and 56: Vedlegg Vedlegg 1: Forslag til tilt
Page 58: RAPPORT Direktoratet for Samfunnssi

Samfunnets sÃ¥rbarhet overfor bortfall av elektronisk kommunikasjon

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?