Samfunnets sÃ¥rbarhet overfor bortfall av elektronisk kommunikasjon

More documents

Recommendations

Info

Undersøkelsen tyder på at tre av fire mobiltelefoni- og Internettjenester ikke er sikret med likeverdige alternativer ved slike utfall. Selv om det har skjedd endringer innen teknologi og bruksmønster på ekomområdet er det grunn til å anta at en tilsvarende undersøkelse i dag ikke ville gitt nevneverdig annerledes resultater. I forbindelse med stormen Dagmar har problemstillinger rundt bruk av satellittelefon kommet opp. Dette omfatter kommersielt tilgjengelige ekomtjenester som har likhetstrekk med mobiltelefoni i den grad aksessnettet fram til brukerens telefon er trådløst, men basestasjonene er satellitter. Dagens satellittelefoner tilbyr taletelefoni, tekstmeldinger og tilgang til Internet. Det er flere tilbydere av satellittelefoni i dag, disse tilbyr forskjellig dekningsområde og bruker forskjellige teknologiske løsninger. Det viktigste skillet er mellom systemer som baserer seg på geostasjonære satellitter, og systemer som baserer seg på lavbanesatellitter. På steder hvor det er fjell i siktelinjen mot ekvator, kan disse skygge for geostasjonære satellitter. På slike steder bør en i stedet forsøke å bruke satellittelefoner basert på lavbanesatellitter. Det er også viktig å være oppmerksom på at de forskjellige satellittsystemene har begrenset kapasitet, og mange samtidige brukere som følge av et utfall i den bakkebaserte infrastrukturen kan føre til meget begrenset framkommelighet med satellittelefon. Det er derfor nødvendig at beredskapsplaner bygger på flere alternativer enn satellittelefoni. 8.6.3 Tjenestenivåavtaler SLA- avtale eller tjenestenivåavtale er en avtale som inngås mellom en leverandør av en tjeneste og kunden. Tjenestenivåavtalen fastsetter blant annet hvilke krav som stilles til tjenesten. Avtalen kan for eksempel spesifisere hvilken oppetid som kreves, hvor stor del av døgnet det skal være mulig å få kontakt med brukerstøttetjenesten, og hvor lang tid det skal ta før man får løst feil som oppstår. Det er viktig at samfunnskritiske virksomheter i sitt arbeid med ROS-analyser identifiserer sitt behov for ekomtjenester og inngår SLA-avtaler med sin tilbyder som bidrar til å sikre det nivået som man identifiserer i ROS-analyser. I den omtalte undersøkelsen av samfunnskritiske virksomheter foretatt i samarbeid mellom Fylkesmenn og Post- og teletilsynet opplyste 70 prosent av virksomhetene at oppetid og robusthet var svært viktige kriterier ved inngåelse av avtaler om ekomtjenester. Samtidig opplyste kun 30 prosent at de hadde inngått spesifiserte SLA-avtaler for å sikre ekstra robusthet for leveranser fra tilbydere. En mulig grunn til at få virksomheter hadde inngått spesifiserte SLA-avtaler kan skyldes at det er ressurskrevende å gjennomføre prosesser knyttet til å inngå tjenestenivåavtaler med høyt sikkerhetsnivå, og at få aktører har kompetanse eller ressurser til å inngå SLA-avtaler. Det er derfor grunn til å vurdere ordninger som kan bidra til at samfunnskritiske virksomheter, for eksempel kommuner, kan samarbeide om inngåelse av tjenestenivåavtaler med tilbydere. 8.7 Konklusjon Kapittel 7 og 8 har synliggjort at samfunnets samlede beredskap og krisehåndteringsevne blir satt på store prøver ved bortfall av ekomtjenester. Det er videre påvist et betydelig forbedringspotensial knyttet til samfunnskritiske virksomheters arbeid med å sikre seg mot bortfall av ekomtjenester. Blant annet har kommuner og Fylkesmenn i liten grad inkludert bortfall av ekomtjenester i sine risikoog sårbarhetsanalyser og i beredskapsplanleggingen for øvrig. Det er også avdekket et behov for at samfunnskritiske virksomheter identifiserer sitt behov for ekomtjenester og inngår SLA-avtaler som sikrer et hensiktsmessig sikkerhetsnivå ut fra de samfunnsfunksjoner de har ansvar for. 42
9. Det nye Nødnettet Stortinget besluttet den 2. desember 2004 at nødetatenes eksisterende analoge radiosamband skulle erstattes av et nytt, digitalt landsdekkende Nødnett. 18. desember 2006 vedtok Stortinget igangsettelse av første utbyggingstrinn. Behovet for nytt radiosamband ble begrunnet i daglige operative hensyn i nød- og beredskapsetatene, nødvendig utskifting av gammelt utstyr og ønske om å styrke samfunnets sikkerhet og beredskap. Samling av alle organisasjoner og etater med beredskapsmessige oppgaver i et felles Nødnett vil gi helt nye muligheter for kommunikasjon på tvers av etater og organisasjoner og vil effektivisere etatenes arbeid. Til nå har man ikke hatt et system for kommunikasjon på tvers av etater. 9.1 Om Nødnettet Nødnettet er ferdig utbygd på det sentrale østlandsområdet og har i størrelsesorden 8 500 brukere (februar 2012) fra de tre nødetatene, brann, politi og helse. Nettet er i en utbyggingsfase og planlegges ferdig utbygd i resten av Fastlands-Norge innen utgangen av 2015. Nødnett er et digitalt radiosamband for nød- og beredskapsetatene i Norge basert på TETRA-teknologi. Nødnett er primært et talesamband for gruppekommunikasjon, men gir også mulighet for en-til-en-samtaler og overføring av data. Nødnett gir brukerne mulighet til å kommunisere sømløst på tvers av organisatoriske og geografiske grenser, samtidig som grupper i samme organisasjon kan snakke uforstyrret på nettet (separate talegrupper) uten at andre Nødnettbrukere har adgang til informasjonen. All kommunikasjon er avlytningssikret mot omverdenen. Det nye Nødnettet vil gi nødetatene bedre kommunikasjon internt i etatene og på tvers av de ulike etatene. TETRA-teknologien, som Nødnett er basert på, inneholder flere sikkerhetsmekanismer. Dersom en basestasjon mister kontakt med resten av Nødnett, kan denne fortsatt benyttes lokalt og gi dekning til Nødnettterminaler (radioer) i området den aktuelle basestasjonen dekker. Dersom dekningen i et område blir helt borte, vil man fortsatt kunne bruke Nødnett-terminaler lokalt, det vil si samband fra radio til radio (i likhet med jaktradio). Når Nødnett er utbygd, vil denne funksjonaliteten komme til stor nytte ved fremtidige hendelser over hele landet, som for eksempel i krisesituasjoner som under pinseflommen og Dagmar i fjor. 9.1.1 Bruk av felles infrastruktur – sårbarhet Nødnett er iht. Stortingets beslutninger basert på bruk av eksisterende infrastruktur som normal kraftforsyning, telelinjer, master og tekniske rom der det er mulig. Dette er en klar forutsetning fra Stortinget og fremgår bl.a. i St.prp. nr. 1 (2004–2005), St.prp.nr. 30 (2006–2007) og St.prp. nr. 100S (2010–2011). Eksempelvis plasseres basestasjoner for Nødnett i eksisterende master der det er mulig. Nødnett er også avhengig av lokal strømtilførsel til alle basestasjoner og til flere punkter langs telelinjene som gir kontakt mellom nettelementene (transmisjon). I Nødnettdesignet er det innebygd redundante løsninger for kritiske funksjoner og alle basestasjonene er tilkoblet batterier som muliggjør drift i en periode ved bortfall av strøm. Disse mekanismene vil til en viss grad kompensere for feil i underliggende infrastruktur, men i tilfeller der hvor flere feil inntreffer samtidig og/eller hvor strømutfallet varer lenger enn reservestrømmen er dimensjonert for, vil dette også gi konsekvenser for Nødnett. Det er viktig å understreke at den enkelte strømleverandør har et krav på seg i forhold til oppetid, men kompensasjonen som gis ved bortfall av strøm i for eksempel en basestasjon er lav og reflekterer ikke ulempen samfunnet påføres ved bortfall av kommunikasjonstjenester som følge av et langvarig strømutfall. Ventelo er leverandør av telelinjer (transmisjon) til Nødnett. Der Ventelo ikke har egen infrastruktur kjøpes dette av tredjepart. Det foreligger ikke dokumentasjon i forhold til oppetid og tilgjengelighet for disse tredjepartsleveransene, noe som kan utgjøre en ytterligere sårbarhet. I Nødnett er det redundans slik at om en telelinje til en basestasjon går ned, vil trafikken rutes en annen vei. Dersom telelinjene i et større geografisk område blir utilgjengelige på grunn av strømutfall, vil dette kunne få konsekvenser for alle telekommunikasjonsnett inkludert i Nødnett. I tillegg til stabil strømtilførsel, er Nødnett avhengig av godt fungerende drift og vedlikeholdstjenester. Det er viktig at ansvarlige myndigheter og nødetatene kjenner til disse sårbarhetene. 43
Page 1 and 2: 12 RAPPORT VEILEDNING Samfunnets s
Page 3 and 4: Samfunnets sårbarhet overfor bortf
Page 7: Forord Flere hendelser i 2011 har v
Page 10 and 11: det blant annet vanskeligheter med
Page 12 and 13: fra håndteringene. Disse er nødet
Page 15 and 16: 3. Elektroniske kommunikasjonsnett
Page 17 and 18: 3.3 Ekomnett og ekomtjenester 3.3.1
Page 19 and 20: 3.4 Endring i bruksmønsteret medf
Page 21 and 22: 4. Regulering av ekomsektoren 4.1 H
Page 23 and 24: 5. Samfunnskritiske virksomheters a
Page 25 and 26: 5.3.1 Intelligente transportsysteme
Page 27: Innføringen av AMS åpner nye muli
Page 30 and 31: svært store materielle skader. Vin
Page 32 and 33: hendelsene. Årsaken er at dette ik
Page 34 and 35: og det er mange som ikke lenger har
Page 36 and 37: 7.3 Konklusjon Både Dagmar og pins
Page 38 and 39: 8.3 Regionalt nivå - Fylkesmannen
Page 40 and 41: På spørsmål om risikoog sårba
Page 42 and 43: til overgangen. For det digitale ba
Page 46 and 47: En annen mulig sårbarhet er knytte
Page 49 and 50: 10. Forslag til tiltak som kan redu
Page 51 and 52: 10.2.2 Regionalt nivå Fylkes-ROS:
Page 53 and 54: 11. Referanser Avinor (2011): Nasjo
Page 55 and 56: Vedlegg Vedlegg 1: Forslag til tilt
Page 58: RAPPORT Direktoratet for Samfunnssi

Samfunnets sÃ¥rbarhet overfor bortfall av elektronisk kommunikasjon

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?