Samfunnets sårbarhet overfor bortfall av elektronisk kommunikasjon

3. Elektroniske kommunikasjonsnett
og -tjenester
Flere utredninger har synliggjort samfunnets avhengighet
av kritisk infrastruktur og sårbarhet overfor svikt i
disse. Spesielt sårbarhetsutvalget (NOU 2000:24 Et
sårbart samfunn) og infrastrukturutvalget (NOU 2006:6
Når sikkerheten er viktigst) la et grunnlag for arbeidet
med å redusere samfunnets sårbarhet overfor svikt i
kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner.
I det følgende omtales begrepene nærmere, dette for å
synliggjøre kritikaliteten av ekomnett og -tjenester for
samfunnet generelt og for håndtering av kriser spesielt.
3.1 Kritisk infrastruktur
og innsatsfaktor
Kritisk infrastruktur er de anlegg og systemer som
er helt nødvendige for å opprettholde samfunnets
kritiske funksjoner som igjen dekker samfunnets
grunnleggende behov og befolkningens trygghetsfølelse.
De grunnleggende behovene er definert som mat,
vann, varme, trygghet og lignende. Dette er i tråd med
definisjonen som er brukt i St.meld. nr. 22 (2007-2008)
Samfunnssikkerhet – Samvirke og samordning og NOU
2006:6 Når sikkerheten er viktigst. Samfunnsfunksjoner
kan igjen inndeles i ulike typer leveranser. Kritiske
samfunnsfunksjoner og leveranser omtalt i denne
rapporten er blant annet følgende:
• Styring og kriseledelse
• Nød- og redningstjeneste
• Finanstjenester
• Varetransport
Begrepet samfunnsfunksjon knyttes ut fra definisjonen
til tjenester som har direkte effekt på samfunnets og
befolkningens grunnleggende behov. For å bringe
større klarhet i sammenhengen og forskjellen mellom
samfunnsfunksjon og infrastruktur, benyttes i denne
rapporten begrepet innsatsfaktor. Innsatsfaktorer er de
eksterne tjenestene eller leveransene som en virksomhet
med kritisk samfunnsfunksjon er avhengig av for å kunne
produsere og levere slik at samfunnets og befolkningens
grunnleggende behov kan ivaretas. Dette kan for eksempel
være energi (strømforsyning), kapital, arbeidskraft og
elektroniske kommunikasjonstjenester 8 .
Innsatsfaktorer kan ha en betydelig infrastrukturavhengighet.
Eksempelvis er leveranser fra finanssektoren
avhengig av kraftnett (strømforsyning) og ekomnett
(elektronisk kommunikasjon). Tilsvarende vil
beredskapsaktører være avhengig av fungerende ekomnett
for å kunne kommunisere med andre relevante aktører
under beredskapsinnsats.
De innsatsfaktorer som en virksomhet med kritisk
samfunnsfunksjon er avhengig av for å kunne dekke
samfunnets grunnleggende behov, betegnes som kritiske
innsatsfaktorer. Disse innsatsfaktorene er i stor grad
tjenester knyttet til transport, logistikk og kommunikasjon.
Det kan være transport av energi fra produksjons- eller
importanlegg til brukerne, transport av varer og personer
eller fremføring av informasjon i analog eller digital form,
det vil si ekomtjenester.
Allmenne innsatsfaktorer er tjenester som i prinsippet er
tilgjengelige for alle virksomheter og hele befolkningen
innenfor et område. De kjennetegnes gjerne av å være
relativt tett koplet til et infrastruktursystem, og av at
antallet tilbydere ofte er begrenset. Frem til 1990-tallet var
tjenesteyting og infrastruktur fullt ut integrert i statlige
monopoler. Televerket, nå Telenor, er et eksempel i så måte.
Nå er i stor grad ansvaret for tjenesteytingen skilt ut og
gjort til gjenstand for konkurranse, mens monopolet i de
fleste tilfeller er opprettholdt med hensyn til ansvaret for
infrastruktursystemene og deres funksjonsevne. Unntaket
er ekomsektoren der det er opprettet konkurrerende nett,
men hvor samlokasjon gjør at deler av de konkurrerende
nettene følger samme trasé og enkelte steder har utstyr
plassert i de samme bygningene 9 .
8 Se for øvrig: Sikkerhet i kritisk infrastruktur og kritiske
samfunnsfunksjoner – modell for overordnet risikostyring, KIKS-prosjektet
– 1. delrapport. DSB januar 2012
9 De aller fleste tilbydere av elektronisk kommunikasjon er avhengig av det
landsdekkende transportnettet som eies av Telenor ASA.
13