Samfunnets sårbarhet overfor bortfall av elektronisk kommunikasjon
Samfunnets sårbarhet overfor bortfall av elektronisk kommunikasjon
Samfunnets sårbarhet overfor bortfall av elektronisk kommunikasjon
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
sannsynligheten for <strong>bortfall</strong> strøm og ekomtjenester som<br />
lite sannsynlig. Det er videre stor variasjon med hensyn<br />
til i hvilken grad sårbarhetsreduserende tiltak anbefales.<br />
Kun to fylkes-ROS er mer konkrete med hensyn til tiltak,<br />
som å inkludere <strong>bortfall</strong> <strong>av</strong> ekomtjenester i kommunenes<br />
risiko- og sårbarhetsanalyser, inngå SLA-<strong>av</strong>taler og etablere<br />
redundante løsninger.<br />
Fylkesmannen har ansvar for å følge opp arbeidet med<br />
samfunnssikkerhet og beredskap regionalt og lokalt,<br />
herunder følge opp kommunenes planlegging knyttet til å<br />
håndtere <strong>bortfall</strong> <strong>av</strong> ekomtjenester. For at Fylkesmannen<br />
skal kunne gjøre dette på en god måte vil det være en<br />
forutsetning at man i prosessen knyttet til utarbeiding<br />
<strong>av</strong> fylkes-ROS gjør vurderinger knyttet til den regionale<br />
<strong>av</strong>hengigheten og sårbarheten <strong>overfor</strong> brudd i ekomtjenester,<br />
og at dette munner ut i tiltaksplan for å redusere<br />
sårbarheten. Som gjennomgangen viser har Fylkesmannen<br />
et forbedringspotensial knyttet til å sikre at denne type<br />
analyser og vurderinger gjennomføres i fylkes-ROS.<br />
8.3.2 Beredskap<br />
Ved kriser og katastrofer i fredstid har Fylkesmannen<br />
ansvaret for å samordne innsatsen i fylket. Fylkesmannen<br />
kan også innkalle fylkesberedskapsrådet under en krise.<br />
Fylkesberedskapsrådet er et viktig forum for samordning,<br />
blant annet for å etablere et samordnet situasjonsbilde,<br />
klargjøre ansvar og roller i håndtering <strong>av</strong> hendelsen, gi<br />
et overblikk over fremtidige utfordringer og farer og<br />
mulig utvikling <strong>av</strong> krisen, og for å sikre samordning <strong>av</strong><br />
informasjonstiltak. Det er viktig at Fylkesmannen er<br />
forberedt på å bruke fylkesberedskapsrådet og terskelen for<br />
å innkalle medlemmer <strong>av</strong> rådet bør være l<strong>av</strong>.<br />
DSBs tilsyn med Fylkesmennenes beredskapsarbeid<br />
har vist at Fylkesmennene har et forbedringspotensial<br />
knyttet til å benytte fylkesberedskapsrådet som basis<br />
for beredskapsplanleggingen. Det pekes også på at<br />
Fylkesmannen på en mer proaktiv og systematisk måte<br />
kan påta seg en rolle som initiativtager og pådriver<br />
for at beredskapsplanene til relevante aktører i<br />
fylkesberedskapsrådet er samordnet, slik at det på regionalt<br />
nivå legges til grunn en helhetlig planlegging for håndtering<br />
<strong>av</strong> kriser. Disse beredskapsplanene bør også være basert på<br />
fylkes-ROS.<br />
En sterkere samordning <strong>av</strong> beredskapsarbeidet kan bidra<br />
til å styrke Fylkesmannens samordningsrolle, samt bidra<br />
til en mer koordinert krisehåndtering. Så langt det er<br />
hensiktsmessig bør man også bidra til at regionale etater<br />
samordner sine beredskapsplaner knyttet til særskilte<br />
scenarioer, for eksempel <strong>bortfall</strong> <strong>av</strong> ekomnett og -tjenester.<br />
I dette ligger også at beredskapsaktører bør samordne seg<br />
med hensyn til hvordan de skal kommunisere seg imellom<br />
og med befolkningen ved <strong>bortfall</strong> eller svikt i offentlige<br />
ekomnett eller i Nødnettet.<br />
Av instruks for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet<br />
til Fylkesmannen fremgår det at fylkesberedskapsrådet<br />
skal ha medlemmer fra politiet, Forsvaret, Sivilforsvaret,<br />
frivillige organisasjoner og statlige og fylkeskommunale<br />
etater som har vesentlige beredskapsoppg<strong>av</strong>er. Det<br />
fremgår videre <strong>av</strong> instruksen at det bør vurderes deltagelse<br />
fra andre sentrale beredskapsaktører, som for eksempel<br />
virksomheter som har ansvar for kritisk infrastruktur og<br />
andre samfunnskritiske funksjoner i fylket. Tilbydere med<br />
ansvar for kritisk infrastruktur innen ekomsektoren peker<br />
seg ut som naturlige medlemmer i så henseende. Telenor<br />
og/eller andre tilbydere er fortsatt delaktig inn i enkelte<br />
fylkesberedskapsråd, og det antas at deltagelsen har verdi<br />
både i forhold til beredskapsplanlegging og -innsats. Tatt i<br />
betraktning samfunnets <strong>av</strong>hengighet <strong>av</strong> ekomtjenester og<br />
sårbarhet <strong>overfor</strong> svikt i disse, bør sentrale tilbydere delta<br />
aktivt inn i fylkesberedskapsrådet.<br />
8.4 Lokalt nivå - kommunen<br />
8.4.1 Oversikt over risiko og sårbarhet<br />
For å legge til rette for et godt forebyggende arbeid og<br />
for å sikre god beredskap, er kommunene <strong>av</strong>hengig <strong>av</strong><br />
å ha oversikt over risiko og sårbarhet i kommunen.<br />
Sivilbeskyttelsesloven fastsetter at en kommune plikter<br />
å kartlegge hvilke uønskede hendelser som kan inntreffe<br />
i kommunen, vurdere sannsynligheten for at hendelsene<br />
inntreffer og hvordan de i så fall kan påvirke kommunen.<br />
Resultatet <strong>av</strong> arbeidet skal vurderes og sammenstilles<br />
i en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse. Risiko- og<br />
sårbarhetsanalysen skal legges til grunn for kommunens<br />
arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap.<br />
I Kommuneundersøkelsen for 2012 fremkommer det at<br />
om lag 16 prosent <strong>av</strong> kommunene ikke har utarbeidet en<br />
risiko- og sårbarhetsanalyse og at fire prosent er usikre<br />
på om de har utarbeidet en slik analyse. Dette til tross for<br />
at det i 2010 ble et lovpålagt kr<strong>av</strong> om at kommunene skal<br />
utarbeide risiko- og sårbarhetsanalyser. Av undersøkelsen<br />
fremkommer også at 43 prosent <strong>av</strong> kommunene som hadde<br />
gjennomført risiko- og sårbarhetsanalyser, gjorde dette<br />
i 2008 eller tidligere. Det kan derfor stilles spørsmål ved<br />
om kr<strong>av</strong>ene til at analysene skal oppdateres i takt med<br />
revisjon <strong>av</strong> kommunedelplaner og ved endringer i risiko- og<br />
sårbarhetsbildet, jf. § 14 i loven, i tilstrekkelig grad følges<br />
opp fra kommunenes side.<br />
37