Samfunnets sÃ¥rbarhet overfor bortfall av elektronisk kommunikasjon

More documents

Recommendations

Info

3.2 Samfunnets avhengighet av elektronisk kommunikasjon Samfunnet står overfor stadig økende elektronisk samhandling og utveksling av informasjon gjennom bruk av elektronisk kommunikasjon. Internett benyttes til e-post, publisering og innhenting av informasjon, og interaktive e-tjenester som e-forvaltning, e-handel og nettbank. Videokonferanser (VTC) er tatt i bruk i næringslivet og i det offentlige. IKT-systemer og nettverk danner basis for prosesstyring og overvåking av installasjoner på norsk kontinentalsokkel, av kraftverk og vannverk. Tilgang til ekomtjenester har etter hvert fått direkte betydning for det enkelte individs og befolkningens trygghet. Dette kan for eksempel gjelde i nød- og krisesituasjoner der den enkelte har behov for å varsle myndighet, søke informasjon via telefon, kringkastning eller Internett, eller føler behov for å komme i kontakt med sine nærmeste. Elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester er også viktige forutsetninger for at myndigheter, næringslivet, organisasjoner og den enkelte skal få utført dagligdagse arbeidsrutiner og -prosesser. Samfunnets avhengighet av elektronisk kommunikasjon er gjennomgripende, og vi er i like stor grad avhengig av fungerende og stabile ekomnett som av andre viktige infrastruktursystemer som kraftnett, vei og jernbane. Betydningen av en sikker og robust infrastruktur for ekomtjenester er avgjørende for et velfungerende samfunn 10 . Figur 1 synliggjør ulike typer leveranser/funksjonaliteter innenfor enkeltsektorer som er kritisk avhengig av ekomtjenester, og den gjensidige avhengigheten som eksisterer mellom ekomtjenester og elektrisk kraft. Elektronisk kommunikasjon Finanssektoren Kontantforsyning Korthåndtering Pengeoverføring Verdipapirhandel Næringssektoren Produksjon Lagerhold Distribusjon Justissektoren Kriseledelse Lov og orden Brann- og redning Kommunesektoren Avfallshåndtering Vann og avløp Fjernvarme Fasttelefoni Mobiltelefoni Internett Elektrisk kraft Helse- og omsorgssektoren Akuttmedisin Distribusjon av legemidler Kommunikasjon om helserisiko Samferdselssektoren Vegtransport Jernbane Flysikringstjenester Sjøtransport Petroleumssektoren Utvinning Raffinering Distribusjon Energisektoren Prosesstyring av kraftanlegg Avanserte strømmålere Figur 1. Avhengighet av elektronisk kommunikasjon 10 Infrastrukturutvalget (NOU 2006:6 Når sikkerheten er viktigst) påpekte at elektronisk kommunikasjon er avgjørende for opprettholdelse av vitale tjenester i samfunnet. Sårbarhetsutvalget (NOU 2000:24 Et sårbart samfunn) påpekte at det kan få store økonomiske konsekvenser for enkeltpersoner, virksomheter og offentlige etater hvis IKT-systemene deres er utilgjengelige eller ikke virker som forutsatt. 14
3.3 Ekomnett og ekomtjenester 3.3.1 Ekomnett De grunnleggende elementene som til sammen utgjør ekominfrastrukturen er transportnett, aksessnett, tjenestenett og drifts- og støttesystemer. Nedenfor gis en beskrivelse av infrastrukturen som ligger til grunn for elektronisk kommunikasjon. Transportnett betegner nasjonale og regionale nett som knytter forbindelser over lange avstander og kan beskrives som ryggraden i et fungerende kommunikasjonssystem. Transportnettene benytter sambandssystemer med stor kapasitet over fiberkabel og i noen tilfeller radiolinje. Det er flere virksomheter som eier fiberinfrastruktur som kan inngå i andre tilbyderes transportnett. Kun Telenor og Ventelo eier og tilbyr nasjonal transportkapasitet basert på fiberoptiske kabler, men dette er kun en del av et marked for overføringskapasitet. Telenor og Ventelo er henholdsvis den største og nest største aktøren i dette markedet. Begge disse transportnettene er en del av det Post- og teletilsynet regner som kritisk infrastruktur i ekomsektoren, og de bærer det meste av kapasiteten for andre ekomtilbydere. En del av infrastrukturen til Ventelo og Telenor er framført i felles traséer, noe som medfører at deler av den kritiske infrastrukturen er sårbar. Videre finnes det et landsdekkende transportnett for kringkasting. Nettet eies og drives av Norkring, et heleid datterselskap av Telenor. Kringkasting er distribusjon av radio- og fjernsynssignaler, men i dag suppleres dette av overføring av multimediasignaler (TV, radio, Internett, telefoni og video) som i økende grad skjer direkte til brukere gjennom ekomnettene. I tillegg finnes et landsdekkende ikke-kommersielt transportnett som utgjøres av Forsvarets Digitale Nett (FDN). FDN er et telenett som er etablert for å dekke Forsvarets behov for teletjenester. FDN dekker i dag alle Forsvarets installasjoner over hele landet samt enkelte deler av offentlig forvaltning. FDN har totalt om lag 50 000 brukere. Forsvaret har tidligere drøftet spørsmålet om bortsetting og salg av deler av FDN til andre offentlige etater eller til private selskaper. Aksessnett knytter forbindelse mellom den enkelte sluttbruker og transport- og tjenestenettene. Det er flere former for aksessnett. Det mest omfattende består av kobberledninger som er lagt i forbindelse med utbygging av fasttelefoni innenlands, men som i dag også brukes til bredbåndsaksess. Ett (eller flere) ledningspar knytter hver enkelt husstand eller bedrift til nærmeste telefonsentral eller mindre koblingspunkt med sentralutstyr. Telenor hadde i 2010 en markedsandel på 99,5 prosent av markedet for overføringskapasitet i analoge linjer 11 . I dag erstattes kobberledninger med fiber. Det finnes også aksessnett som består av ledninger til sluttbrukere fra leverandører av radio- og TV-signaler i form av kabel-TV gjennom coaxialkabler og fiber. Mobilnettene er nok en type aksessnett hvor det er trådløs forbindelse mellom basestasjoner og brukernes mobiltelefoner. For at en tilbyder av mobilnett skal dekke hele landet kreves det et aksessnett med flere tusen basestasjoner. Det er per i dag kun to mobiloperatører med slike nett som de andre mobiltilbyderne er avhengig av. I tillegg finnes det mindre aksessnett som er realisert som trådløs forbindelse eller fiberkabel. Dette vil ofte være snakk om forskjellige lokale initiativ hvor det er etablert aksessnett for borettslag, boligbyggelag og i enkelte lokalsamfunn. Tjenestenett er ikke et selvstendig fysisk overføringsnett, men kan benytte ulike typer infrastruktur som også anvendes til andre typer tjenester. Tradisjonell fastnettelefoni og mobiltelefon er eksempler på tjenestenett. Et tjenestenett består av systemer og utstyr som er nødvendig for å levere de enkelte tjenestene. Disse benytter transportnettet for å formidle informasjon mellom tjenestenodene. Eksempel på tjenestenoder er telefonsentraler for formidling av telefoni. Drifts- og støttesystemene er IT-systemer som overvåker og styrer ekomnett og tjenestenett, og disse kan utgjøre en kritisk del av infrastrukturen. Funksjonene er gjerne sentralisert og er i seg selv avhengige av elektronisk kommunikasjon for å overvåke og styre komponentene i nettene. 3.3.2 Sårbarhet i ekomnett Det er vanlig å klassifisere årsaker til feil og brudd i ekomnett i fysiske og logiske feil samt overbelastning. Fysiske feil kan være brudd i kabler eller strømbrudd. Logiske feil kan være programvarefeil eller designfeil i kommunikasjonssystem. Overbelastning skaper kapasitetsproblemer som kan være en følge av økt trafikk i forbindelse med en hendelse, eller økning i signaliseringstrafikk som følge av ny teknologi (smarttelefoner) og endret bruksmønster. Det er også viktig å merke seg at noen feil rammer en eller noen få tilbydere, mens andre feil kan ramme de fleste eller alle tilbydere. 11 Post- og teletilsynet: Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester 2010 15
Page 1 and 2: 12 RAPPORT VEILEDNING Samfunnets s
Page 3 and 4: Samfunnets sårbarhet overfor bortf
Page 7: Forord Flere hendelser i 2011 har v
Page 10 and 11: det blant annet vanskeligheter med
Page 12 and 13: fra håndteringene. Disse er nødet
Page 15: 3. Elektroniske kommunikasjonsnett
Page 19 and 20: 3.4 Endring i bruksmønsteret medf
Page 21 and 22: 4. Regulering av ekomsektoren 4.1 H
Page 23 and 24: 5. Samfunnskritiske virksomheters a
Page 25 and 26: 5.3.1 Intelligente transportsysteme
Page 27: Innføringen av AMS åpner nye muli
Page 30 and 31: svært store materielle skader. Vin
Page 32 and 33: hendelsene. Årsaken er at dette ik
Page 34 and 35: og det er mange som ikke lenger har
Page 36 and 37: 7.3 Konklusjon Både Dagmar og pins
Page 38 and 39: 8.3 Regionalt nivå - Fylkesmannen
Page 40 and 41: På spørsmål om risiko- og sårba
Page 42 and 43: til overgangen. For det digitale ba
Page 44 and 45: Undersøkelsen tyder på at tre av
Page 46 and 47: En annen mulig sårbarhet er knytte
Page 49 and 50: 10. Forslag til tiltak som kan redu
Page 51 and 52: 10.2.2 Regionalt nivå Fylkes-ROS:
Page 53 and 54: 11. Referanser Avinor (2011): Nasjo
Page 55 and 56: Vedlegg Vedlegg 1: Forslag til tilt
Page 58: RAPPORT Direktoratet for Samfunnssi

Samfunnets sÃ¥rbarhet overfor bortfall av elektronisk kommunikasjon

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?