Samfunnets sÃ¥rbarhet overfor bortfall av elektronisk kommunikasjon

More documents

Recommendations

Info

På spørsmål om risiko- og sårbarhetsanalysene omfattet elektronisk kommunikasjon oppga 34 prosent av kommunene at dette var tilfelle. Tatt i betraktning at flere kommuner hadde utarbeidet risiko- og sårbarhetsanalysene i 2008 eller tidligere er det grunn til å anta at mange kommuner ikke har analyser som har fanget opp utviklingen på ekomområdet de siste årene, herunder at bruk av fasttelefoni er sterkt synkende, og hvordan dette har bidratt til nye sårbarheter knyttet til kommunenes ansvarsområder. Det er en gjensidig avhengighet mellom elektronisk kommunikasjon og kraftforsyning. I kommuneundersøkelsen oppga 49 prosent av kommunene at de hadde utarbeidet risiko- og sårbarhetsanalyser som omfatter bortfall av elektrisk kraft. Dette kan tyde på at mange kommuner hverken har gjennomført analyser knyttet til bortfall av kraft eller bortfall av ekomtjenester. Tatt i betraktning at dette er to innsatsfaktorer som er nødvendige for å kunne ivareta kritiske samfunnsfunksjoner, og tatt i betraktning den gjensidige avhengigheten som eksisterer mellom disse to innsatsfaktorene, er dette noe som bør følges opp i utarbeidingen av kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser. Bortfall av, eller svikt i ekomnett kan føre til kriser lokalt som kommunen må håndtere, samtidig som slik svikt kan ramme kommunens beredskap og krisehåndteringsevne. Det er derfor nødvendig at risiko- og sårbarhetsanalysen omfatter eventuelle konsekvenser for krisehåndteringsevnen til kommunen ved bortfall av ekomtjenester og at dette brukes som grunnlag for tiltak som kan øke robustheten i kommunens kommunikasjonsevne under kriser. 8.4.2 Beredskap Sivilbeskyttelsesloven fastsetter at kommunene med utgangspunkt i den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen skal utarbeide en beredskapsplan. Beredskapsplanen skal inneholde en oversikt over hvilke tiltak kommunen har forberedt for å håndtere uønskede hendelser. Som et minimum skal beredskapsplanen inneholde en plan for kommunens kriseledelse, varslingslister, ressursoversikt, evakueringsplan og plan for informasjon til befolkningen og media. Beredskapsplanen skal være oppdatert og revideres minimum en gang per år. Kommunen skal sørge for at planen jevnlig blir øvet. I kommuneundersøkelsen oppga 63 prosent av kommunene at de har en overordnet beredskapsplan som bygger på den helhetlige ROS-analysen, mens 54 prosent oppgir at bortfall av elektronisk kommunikasjon (tele og data) er dekket i en beredskapsplan – enten i egen kommune eller gjennom interkommunalt samarbeid. Til sammenlikning er det 77 prosent som har beredskapsplaner for bortfall av elektriske kraft. På bakgrunn av disse tallene er det grunn til å anta at mange kommuner ikke er forberedt på å skulle håndtere bortfall av eller svikt i ekomtjenester, verken i kommunal tjenesteproduksjon som helse- og omsorgstjenester eller i beredskapssituasjoner for øvrig. Dersom en ser på hvordan kommunene har sikret seg i forhold til bortfall av ulike ekomtjenester bekreftes inntrykket. Det ble i kommuneundersøkelsen stilt spørsmål om kommunene har alternative løsninger dersom henholdsvis fasttelefon, mobiltelefon og Internett er uten forbindelse innenfor for ulike deler av kommunens kriseledelse, brann og redning, helse- og pleietjenester og tekniske tjenester som vann og avløp. I 2011 var situasjonen følgende innen kommunens kriseledelse: Figur 3. Oversikt over alternativer til fasttelefon, mobiltelefon og Internett for kommunens kriseledelse. 38
Fasttelefon, mobiltelefon og Internett er de alternativene som er opplyst som alternativer for hverandre dersom en tjeneste er uten dekning. I undersøkelsen oppga 70 prosent av kommunene at fasttelefoni var et alternativ til mobiltelefoni. Det er viktig å være klar over at fasttelefoni ikke er et jevnbyrdig alternativ til mobiltelefoni dersom man under håndteringen av en hendelse er avhengig av å holde kontakt med personell ute i felten. Et annet funn som sier noe om graden av redundans, er at svært få kommuner oppgir at de har alternative operatører dersom deres hovedleverandør av tjenesten er uten dekning. Om lag 1 av 10 kommuner oppgir at de har satellittelefon som alternativ til fasttelefon og mobiltelefon. Brann- og redningstjenesten er det området som skiller seg ut ved at satellittelefon er mest utbredt som alternativ. Andre alternativer innen brann og redningstjenesten kan innbefatte bruk av sikringsradio, jaktradio og sambandsnett for brannvesen. Det er 230 analoge sambandsnett for brannvesen i Norge, og disse dekker samtlige brannvesen. Det medfører at brann- og redningstjenesten skiller seg ut som det området hvor ca. 40 prosent av kommunene har andre alternativer hvis fasttelefoni, mobiltelefoni og Internett skulle falle bort. 8.5 Kommunikasjon under kriser Beredskapsaktører skal være forberedt på å kunne håndtere ekstraordinære påkjenninger og kriser. I dette ligger også at aktørene under krisesituasjoner skal være forberedt på å motta og formidle varsler. Alle beredskapsaktører må kunne tenke konsekvenser av tiltak, kunne formidle disse til berørte og kunne samhandle innen krisehåndteringen. Betydningen av kommunikasjon, både mellom aktører og mellom myndigheter og befolkning ble vist i kapittel 7. I det følgende omtales kommunikasjonsplattformerog verktøy som er tatt i bruk for å sikre god og robust kommunikasjon mellom beredskapsaktører, og mellom beredskapsaktører og befolkningen. 8.5.1 Krisestøtteverktøyet CIM Kommunikasjon mellom beredskapsaktører er avgjørende for at disse skal kunne håndtere kriser på en best mulig måte. Gjennomgangen av hendelsesforløpet under pinseflommen og Dagmar viser hvor avhengig beredskapsaktører er av fungerende ekomnett, da spesielt med tanke på samtaletrafikk, enten gjennom mobilnettet eller gjennom det nye Nødnettet som er i ferd med å bygges ut. I tillegg til dette forutsettes i dag at myndighetene på lokalt, regionalt og sentralt nivå benytter seg av og utveksler informasjon ved bruk av krisestøtteverktøy. Et verktøy som er tatt i bruk av myndighetene for et slikt formål er CIM. CIM er et nettbasert krisestøtteverktøy som blant annet benyttes av departementer, direktorater, Fylkesmenn, kommuner samt sivilforsvaret i Norge. Kort fortalt systematiserer og organiserer CIM rutinemessige oppgaver, slik at man i en beredskapssituasjon skal få bedre kontroll og mer tid til ledelse og beslutninger. CIM sørger for å loggføre all informasjon og tilknyttede oppgaver. Dette gir kriseledelsen lokalt, regionalt og sentralt informasjonskontroll og oversikt som grunnlag for å fatte beslutninger og koordinere ressurser i en krisesituasjon. Dessuten kan informasjon fra loggen raskt og effektivt formidles til interne og eksterne enheter. På den måten kan alle berørte parter umiddelbart få overblikk over situasjonen – og det blir lettere å iverksette nødvendige tiltak. Som andre kommunikasjonssystemer er CIM avhengig av at funksjonaliteten i ekomnettet opprettholdes for at beredskapsaktører skal kunne benytte seg av krisestøtteverktøyet. Det er en opsjon å bruke CIM lokalt. På det enkelte myndighetsnivå, og særlig for kommunene, vil i så fall verktøyet CIM kunne ha en viss verdi selv uten forbindelse til andre nivåer. 8.5.2 Kommunikasjon med befolkningen For at samfunnet skal være godt forberedt på å takle en krisesituasjon, er det avgjørende at innbyggerne er informert om hvilken risiko de til enhver tid står overfor. Innbyggerne må være klar over hvordan de på best mulig måte kan forebygge kriser, og hvordan de skal opptre og håndtere situasjonen dersom krisen inntreffer. Som vist i kapittel 7, var informasjon til befolkningen en stor utfordring i begge hendelsene. Det finnes i dag mange ulike kanaler og virkemidler som kan tas i bruk for å informere befolkningen om krisesituasjoner. Valg av kanaler avhenger av hvilke krisesituasjoner en står overfor, hvem som er målgruppene og hvilke kanaler som er tilgjengelig. NRK er en viktig kanal for befolkningsinformasjon. Det er stor bevissthet i befolkningen om at myndigheter vil gi nødvendig informasjon over radio, og FMbåndet er i tillegg et svært robust system. For sentrale beredskapsaktører bør det derfor være en høy bevissthet relatert til bruk av radio for å nå ut med informasjon i kriser hvor ekom faller bort. Det har blitt stilt spørsmål om hvorvidt overgangen til DAB vil gjøre systemet mindre robust. Forhold som har med sikkerhet og beredskap å gjøre vil imidlertid være en del av konsesjonskravene knyttet 39
Page 1 and 2: 12 RAPPORT VEILEDNING Samfunnets s
Page 3 and 4: Samfunnets sårbarhet overfor bortf
Page 7: Forord Flere hendelser i 2011 har v
Page 10 and 11: det blant annet vanskeligheter med
Page 12 and 13: fra håndteringene. Disse er nødet
Page 15 and 16: 3. Elektroniske kommunikasjonsnett
Page 17 and 18: 3.3 Ekomnett og ekomtjenester 3.3.1
Page 19 and 20: 3.4 Endring i bruksmønsteret medf
Page 21 and 22: 4. Regulering av ekomsektoren 4.1 H
Page 23 and 24: 5. Samfunnskritiske virksomheters a
Page 25 and 26: 5.3.1 Intelligente transportsysteme
Page 27: Innføringen av AMS åpner nye muli
Page 30 and 31: svært store materielle skader. Vin
Page 32 and 33: hendelsene. Årsaken er at dette ik
Page 34 and 35: og det er mange som ikke lenger har
Page 36 and 37: 7.3 Konklusjon Både Dagmar og pins
Page 38 and 39: 8.3 Regionalt nivå - Fylkesmannen
Page 42 and 43: til overgangen. For det digitale ba
Page 44 and 45: Undersøkelsen tyder på at tre av
Page 46 and 47: En annen mulig sårbarhet er knytte
Page 49 and 50: 10. Forslag til tiltak som kan redu
Page 51 and 52: 10.2.2 Regionalt nivå Fylkes-ROS:
Page 53 and 54: 11. Referanser Avinor (2011): Nasjo
Page 55 and 56: Vedlegg Vedlegg 1: Forslag til tilt
Page 58: RAPPORT Direktoratet for Samfunnssi

Samfunnets sÃ¥rbarhet overfor bortfall av elektronisk kommunikasjon

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?