Samfunnets sÃ¥rbarhet overfor bortfall av elektronisk kommunikasjon

More documents

Recommendations

Info

svært store materielle skader. Vindretningen gjorde at kraftig vind nådde langt inn i landet, også på steder som i utgangspunktet ikke er spesielt værutsatt. I etterkant av stormen kom det store nedbørsmengder flere steder, og dette medførte skred og andre skader. Finansnæringens Fellesorganisasjon har anslått naturskadeerstatningene i Norge etter Dagmar til nesten 880 millioner kroner. Dette gjør at Dagmar er den stormen som har hatt størst skadeomfang siden nyttårsorkanen i 1992. Dagmar gjorde skader over store deler av landet, men over 70 prosent av skadene er meldt fra Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane. Dagmar berørte kraftforsyningen på Vestlandet, Østlandet og i Trøndelag 35 . Det oppstod feil på alle nivåer i nettet. Dette medførte at til sammen 570 000 kunder mistet strømmen. NVE anslår at antall berørte personer var omtrent 2,3 ganger flere enn antall kunder, dvs om lag 1,3 millioner personer. Mange fikk igjen strømmen etter kort tid, men 125 000 kunder var uten strøm over tolv timer og 35 000 kunder over et døgn. Selv om de fleste fikk igjen strømmen i løpet av et døgn var det hele kommuner og lokalsamfunn som var uten strøm opp til tre døgn. Dagmar førte til større bortfall i fasttelefonnettet, med ca. 31 500 abonnenter uten fasttelefon og ca. 12 000 uten Internett/bredbånd. 36 De største regionale utfallene var på Nordvestlandet med ca. 20 000 abonnenter uten fasttelefon og ca. 7 500 uten Internett/bredbånd. Hovedårsaken til utfallene på Nordvestlandet var bortfall av strøm i sentrale noder, og i enkelte tilfeller transmisjonsfeil og skader på selve utstyret i nodene. Dagmar førte også til utfall i mobilnettene, spesielt ble Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal hardt rammet. Av de 728 basestasjonene som hadde falt ut 27. desember 2011, var 445 lokalisert i de to fylkene på Nordvestlandet. Hovedårsaken til bortfallet var strømbrudd, og det faktum at reservestrømsløsninger på basestasjonene, utover de timene basestasjonene hadde batteribackup, ikke var tilstrekkelig i forhold til hendelsens varighet. Strømutfallet som følge av stormen førte også til redusert dekning i deler av Nødnett i Akershus og Buskerud. 45 av 240 basestasjoner hadde kortere eller lengre utfall, og åtte av disse hadde lengre nedetid enn ti timer. Dagmar skapte store problemer også på veiene og i kollektivtrafikken. Mange hovedveier og mindre veier ble stengt, ferjer var ute av drift og hele eller deler av jernbanestrekninger ble stengt. Dette medførte ekstra utfordringer både for nettselskapenes opprydning og feilretting og for kommunenes håndtering av hendelsen. 35 NVE rapport 3/2012 – Første inntrykk etter ekstremværet Dagmar, julen 2011 36 PT-rapport nr. 2 2012: Foreløpige erfaringer og forslag til tiltak etter ekstremværet Dagmar 28
7. Erfaringer fra pinseflommen og Dagmar En forutsetning for at befolkningens grunnleggende behov skal kunne ivaretas er at nasjonale, regionale og lokale myndigheter er funksjonsdyktige og i stand til å håndtere de utfordringer en hendelse medfører. Slik funksjonsevne forutsetter at man før og under en krise evner å følge med i, og analysere hendelser og utviklingstrekk som kan medføre behov for handling fra myndighetenes side. Det vil også være vesentlig at kommunikasjon mellom ulike myndighetsorganer og – nivåer kan finne sted, og ikke minst at man har tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til å behandle den informasjonen man sitter på til å treffe løpende beslutninger i en krisesituasjon. I dette bildet er også god informasjon til befolkningen, næringslivet og andre et viktig element. I alle fasene av en krise vil myndigheter og beredskapsaktører være avhengige av ekomtjenester. Tilgang til ekomtjenester har også betydning for befolkningens trygghet. Dette kan for eksempel gjelde i nødssituasjoner som den enkelte kommer opp i, eller i krisesituasjoner der mange vil ha behov for å komme i kontakt med sine nærmeste eller søke informasjon via telefon, tv/radio eller på Internett. 7.1 Relevante myndigheter under hendelsene Følgende myndigheter hadde størst relevans i håndteringen av pinseflommen og stormen Dagmar: Politiet har en sentral rolle ved kriser og katastrofer. I følge politiloven 37 skal politiet i ulykkes- og katastrofesituasjoner iverksette de tiltak som er nødvendige for å avverge fare og begrense skade. Inntil ansvaret blir overtatt av annen myndighet, skal politiet organisere og koordinere hjelpeinnsatsen. Fylkesmannen eller annen myndighet skal normalt overta etter 12–24 timer. Fylkesmannen har ved kriser og katastrofer i fredstid ansvaret for å samordne innsatsen i fylket 38 . Fylkesmannen kan også innkalle fylkesberedskapsrådet under en krise. Fylkesmannen har ansvar for å koordinere og samordne informasjon om hendelsen, blant annet basert på rapportering fra involverte kommuner. Fylkesmannen skal også rapportere videre til sentrale myndigheter (DSB). Kommunen er sammen med nødetatene den viktige beredskapsaktøren på lokalt nivå. I forbindelse med kriser vil kommunen, Fylkesmannen og nødetatene være ansvarlige for lokal/regional krisehåndtering og for å iverksette nødvendige avbøtende tiltak. Statens vegvesen har ansvar for å etablere rutiner for håndtering av hendelser på vei for å tilrettelegge for god trafikkavvikling. Gjennom kontrakter med entreprenører skal Statens vegvesen sørge for at det finnes et apparat som kan sikre trafikkavviklingen, eventuelt dirigere trafikken, sikre skadet objekt og skadested eller sperre av stedet slik at det ikke oppstår fare for trafikantene. Videre skal Statens vegvesen informere trafikantene om hendelser og om hvordan de skal forholde seg til dem, slik at ulempene begrenses. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har ansvar for å koordinere den statlige innsatsen med å forebygge skader som følge av flom og skred. NVE yter også hjelp til kommuner og samfunnet ellers med kompetanse og ressurser til kartlegging, arealplanoppfølging, sikring, overvåking, varsling og beredskap. NVE er også ansvarlig myndighet for sikker kraftforsyning i Norge og for å samordne beredskapen på området i samarbeid med virksomheter som står for kraftforsyning. Det er viktig å påpeke at omtalen av aktørene ikke er uttømmende i forhold til de som var involvert i håndteringen av hendelsene. Dette betyr at omtalen nedenfor ikke omfatter alle aktører som var involvert i 37 § 27. Ulykkes- og katastrofesituasjoner 38 Fylkesmannens ansvar er gitt i kgl. res av 12.12.1997 Retningslinjer for regionalt samordningsansvar ved kriser og katastrofer i fred og kgl.res av 18.04.2008 Instruks for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet til Fylkesmannen og Sysselmannen på Svalbard. 29
Page 1 and 2: 12 RAPPORT VEILEDNING Samfunnets s
Page 3 and 4: Samfunnets sårbarhet overfor bortf
Page 7: Forord Flere hendelser i 2011 har v
Page 10 and 11: det blant annet vanskeligheter med
Page 12 and 13: fra håndteringene. Disse er nødet
Page 15 and 16: 3. Elektroniske kommunikasjonsnett
Page 17 and 18: 3.3 Ekomnett og ekomtjenester 3.3.1
Page 19 and 20: 3.4 Endring i bruksmønsteret medf
Page 21 and 22: 4. Regulering av ekomsektoren 4.1 H
Page 23 and 24: 5. Samfunnskritiske virksomheters a
Page 25 and 26: 5.3.1 Intelligente transportsysteme
Page 27: Innføringen av AMS åpner nye muli
Page 32 and 33: hendelsene. Årsaken er at dette ik
Page 34 and 35: og det er mange som ikke lenger har
Page 36 and 37: 7.3 Konklusjon Både Dagmar og pins
Page 38 and 39: 8.3 Regionalt nivå - Fylkesmannen
Page 40 and 41: På spørsmål om risiko- og sårba
Page 42 and 43: til overgangen. For det digitale ba
Page 44 and 45: Undersøkelsen tyder på at tre av
Page 46 and 47: En annen mulig sårbarhet er knytte
Page 49 and 50: 10. Forslag til tiltak som kan redu
Page 51 and 52: 10.2.2 Regionalt nivå Fylkes-ROS:
Page 53 and 54: 11. Referanser Avinor (2011): Nasjo
Page 55 and 56: Vedlegg Vedlegg 1: Forslag til tilt
Page 58: RAPPORT Direktoratet for Samfunnssi

Samfunnets sÃ¥rbarhet overfor bortfall av elektronisk kommunikasjon

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?